Om juletrær hadde vært en muslimsk tradisjon hadde den årlige klagesangen vært «Muslimene stjeler skogen vår! De tar trærne våre!». Forskere hadde lagt fram tall på hvordan tradisjonen med muslimske juletrær påvirker skogbestanden i Norge på en negativ måte.
Modige muslimske kvinner hadde stått fram og fortalt en sjokkert offentlighet hvordan de som småbarn ble tvunget til å gå rundt juletreet mot deres vilje.
«Jeg har frivillig valgt å gå rundt juletrær, men jeg vet om muslimske jenter som blir tvunget til det! Det er ikke greit!» hadde en kvinnelig muslimsk juletrær-fashionista med egen blogg sagt til et av landets aviser. Hege Storhaug og hennes likesinnede hadde understreket at «det heter ikke hogst, det heter skogs-lemlestelse!»
«Dette har vi sagt i alle år» hadde Carl I Hagen understreket. «Det er vi som har gjort mest for de som rammes av muslimsk juletre-kontroll» hadde Audun Lysebakken sagt lettere fornærmet. Indignerte nordmenn hadde blitt røde i ansiktet og ropt at «jeg blir så sint» og «nok er nok!» En gråtende muslimsk jente hadde stått fram på tv og sagt at hun ble nektet service av gartnere siden hun lefler med juletrær. Hun har også egen blogg. «De muslimske barnålene skaper ubehag og er en trussel mot allmenn renslighet» hadde et parti på høyresiden uttalt til media. Stortingspolitikere hadde diskutert et forbud mot uvesenet. De hadde blitt enige om at «juletrær er negativt og en trussel mot integrering, men at et forbud vil virke mot sin hensikt».
Juletiden er høysesong for islamofobe vandrehistorier. Fordommer og medias manglende etterrettelighet fører til at de spres. Muslimer, en allerede stigmatisert minoritet, blir sett på som om de har ubegrenset innflytelse på et kulturelt forsvarsløst Norge. Enkeltepisoder, ubegrunnede forestillinger og personlige anekdoter må ikke få lov til å sette premissene i integreringsdebatten.
God Jul!
Fra redaksjonen: Profilert Livssyn og dialog, Politikk og samfunn. Photo by Tessa Rampersad on Unsplash . Innlegget er tidligere publisert på Debatt1.