Innlegget er skrevet etter Debatten på NRK den 9.2.23, der tidligere Ap-nestleder Trond Giske og nåværende partisekretær Kjersti Stenseng deltok.
«Giske mistet tillit, men han skal ikke gjenvinne den ved å være lagspiller.»
Jeg er ikke flau over å være sosialdemokrat eller medlem i Arbeiderpartiet. Det er ikke flaut for meg at det går dårlig med målingene – det er skuffende, men jeg er ikke flau over den politikken jeg har vært med på å støtte, og den politikken jeg har utformet og skal gå til valg på. Som Erna Solberg en gang sa, jeg skal ikke beklage for at jeg er politiker.
Derfor mener jeg at det ikke er en selvfølge at politikere skal «oppføre seg» og vise at de kan beherske seg. Spesielt i kjølvannet av hele debatten rundt Nidaros Sosialdemokratiske Forums medlemsvekst og dets ledelse under Trond Giske. Hvorfor skal illusjonen om å snakke «for folket» være forbeholdt en person, og dermed at man automatisk skal akseptere premisset at resten er «systemet»?
Det er ikke ukjent at det er ulike meninger i Arbeiderpartiet. Det er ikke uvant for Oslo medlemmene og Oslo partiet å være uenig med Regjeringa, vi har flere tilfeller av offentlig ordskifte på det. Det er ikke uvant at lokallagene i Oslo er uenige til tider med Oslo partiet. Det er sunt, det skaper kvalitet, og det skaper inntrykket av å være et bredt parti – Big tent!
Ny uenighet
Men så er det plutselig noe annet som skjer når Nidaros under ledelse av Giske skal mene noe. Plutselig er det snakk om noe folkelig mot noe elite. Media bidrar jo selvfølgelig til dette, Giske blir vingeklippet sies det om et utvalg som ble satt ned før han ble leder av Nidaros. Utvalget har tatt for seg flere saker, herunder også forumslagene generelt, men også 10-kroners medlemskapene til AUF, og selvfølgelig dilemma som oppstår når et forumslag med base i Nidaros – hvor Konger krones – vokser eventyrlig.
Da bør Trond – fra Ladejarlenes hovedsete – være med på å ikke styrke dette inntrykket. Men nei. Det kommer ingen korreksjon. En hvilken som helst annen kritiker ville ikke levd med et slikt inntrykk. Hvis jeg skal trekke slutninger så er det hele meningen med dette. Fordi alt blir sagt mellom linjene, fordi alt av det som er politiske uenigheter som kan skrelles ned til at man er uenig i detaljer her og der er ikke noe signifikant eller markant steilt mellom hva Partiet forfekter og hva Nidaros diskuterer.
Derfor er det lettere å trekke konklusjonen at det handler om makt. Og det er derfor høflighetene slutter her. For Giske har noen fordeler partiet ikke har. Giske kan si at han ikke synes vedtekter er så viktige fordi det som skaper medlemmer er politikk – men likevel er engasjementet jævlig så sterkt på vedtektene.
For det handler om makt – men også kontroll
Giske stoler nemlig ikke på at hans politiske forslag kan selges så lett inn i et landsmøte. Hvis han hadde troen på det, så hadde hans campingbil ikke bare surret rundt i Nord-Norge, den hadde også putret innafor Ring3 i Oslo. Det virker som Giske mener at hans politiske forslag kun kan vinnes hvis gruppe delegater fra hans lokallag er samstemte, ikke hvis delegater totalt sett på landsmøtet kan overbevises fra talerstolen. Det er et kontrollbehov som ikke er fullt så hyggelig.
Et slikt kontrollbehov viser mangel på tillit til landsmøtet, og mangel på evnen til å overbevise.
Tillit – mistillit – tillit
Det er politikere som vi har hatt store forhåpninger til og som har mistet tillit. Slikt straffer seg. En må da vinne tillit tilbake. Hadia Tajik måtte ikke bare forlate ministerposten, men også nestleder-vervet. Det er et landsmøte som skal bestemme om ny tillit skal gis hvis hun nå har kapasitet til det vervet igjen. Vi ser allerede at Brenna og Tajik smått har begynt å få dekning i media. Men Giske kjører et annet løp. Giske kjører solo.
Giske mistet tillit, men han skal ikke gjenvinne den ved å være lagspiller. Han vil vinne den ved å mistenkeliggjøre hele partiets ledelse og skape inntrykk av at det er et system på toppen som forfølger ham som person. Sånt er selvfølgelig god mat for mange i media, men sånt er skadelig for et politisk parti, og ikke minst, sånt skaper ikke tillit.
Uansett om partiledelsen går på offensiven eller defensiven så vil det komme kritikk. Hvorfor fokuserer dere ikke på oppgavene deres? Har dere tid til dette? Nå forfølger dere ham igjen … det er lett for Giske sine sympatisører å si «hva var det vi sa».
Og når landsmøtet er ferdig og politikken vedtatt uten store kontroverser og vedtektene er på plass. Så vil det komme en tid hvor Giske kan velge vei, men det kan ikke partiet. For vedtak fra landsmøter binder partiet, og det binder medlemmer – det ligger noe i det å ha en struktur som slår fast hva partiet står for.
Det funker ikke for Trond – han kan velge å fortsatt si at spillereglene ikke ble fulgt – han kan velge å si at Nidaros står for det EGENTLIGE Arbeiderpartiet – og i ytterste konsekvens kan han si at han vil ha eget parti til neste stortingsvalg.
Det er lov.
Men si det med chest Trond.
For hittil har det virket som det er mer mellom linjene enn i de faktiske orda som blir sagt. Giske kan si at landsmøtet ble dråpen så prøver han å legge skylde på denne, og ikke på det faktum at det er hans løp som vil gå dit hen.
Politikere bytter partier, bytter de til oss er det ekstra hyggelig. En politiker kan også vokse, endre sine prioriteringer og overbevisninger. Helvete heller – partier splitter seg også – for så å finne sammen. Vi hadde en runde på det i Arbeiderpartiet for hundre år siden, da moderpartiet tok et feil valg vis-a-vis Sovjetunionen.
Men det bør være ærlighet i det også. Høflighet er å si at vi er glade for nye medlemmer, økt aktivitet og økt interesse for politiske løsninger som treffer folk som har det vanskelig. Ærlighet er samtidig å si at alt det der er allerede der, men at en selv ønsker å være med på styringa. Ikke si at du ikke ønsker makt samtidig som du nettopp gjør alt for å få det.
Jeg kommer til å være uenig om ting med partiet mitt. Jeg er for eksempel en god del uenig med helseministeren på noen budsjettmessige signaler som gis. Jeg er uenig med Støre om hans manglende evne til å tenke makt motsatt av Giske og jeg er uenig i at Hurdalsplattformen ikke har SV. Jeg gikk offentlig ut da Stoltenberg ble lansert som sjef for sentralbanken.
Samtidig er jeg glad vi har utredninger og kommisjoner. Det gir meg sikkerhet for at kvalitet er med i bildet – nettopp helsekommisjonen tegner et fremtidig helsevesen som respekterer helsefagarbeidere. Å si at partiet bare utreder og pjatter er å ikke vise respekt til kunnskap og dermed optimale løsninger.
Jobbe sammen for løsninger
Men jeg kommer ikke til å skade partiet for at jeg ikke alltid får vilja mi. Eller at jeg ikke havner på den og den lista på det og det nummeret. Det er tilnærmet åpent terreng for å være uenig, men vedtak er vedtak – og etter vedtak er det valgkamp, og da må man slå sammen rekkene Trond. Fordi vi er et lag – vi er tuftet på ideen om fellesskap og solidaritet.
Som trønder bør en skille mellom snørr og bart – for her går det veldig i ett.
Fra redaksjonen. Først publisert på Usman Asifs facebookside, 10.2.23. Profilert Politikk og samfunn.
Vil du skrive innlegg på Debatt1?
Velkommen! Send til
Din mening gir mening!
