En bonde i Rogaland innrømmer at han ikke har hatt kyrne sine ute på 36 år. Han har altså brutt mosjonskravet helt siden det trådte i kraft i 1997. For dette vil Mattilsynet ilegge ham et overtredelsesgebyr på 50.000 kroner. Men er det nok?
Det er et grovt brudd på viktige velferdskrav å frata dyr retten til å komme ut og bevege seg naturlig. I hvor mange år hadde han båsfjøs med lenkefanger som ikke ble løst fra båsen før den dagen de vaklet ut til slaktebilen? Er alle disse dyrenes lidelser virkelig ikke verdt mer enn 50.000 kroner i bot – omtrent tilsvarende markedsprisen for to kyr?
Dessverre er ikke dette den eneste bonden som bryter mosjonskravet. Bare i en avdeling av Mattilsynet ble det i sommer under tilsyn avdekket mellom 6 og 10 bønder som ikke hadde kyrne ute, og der det var mistanke om at de ikke hadde vært ute på flere år. Det er trolig mange dyr rundt om i landet som mosjonskravet gjelder for som likevel ikke får noen glede av det.
Det er et grunnleggende behov hos dyr å bevege seg naturlig og komme ut i sollys og frisk luft – dette behovet er ikke mindre hos dyr enn hos mennesker. Forskning på gnagere viser at glade dyr danner nye neuroner i hjernen, mens neuronene går tapt når dyrene er kronisk deprimerte. Høner som går ute danner mest neuroner, og er med andre ord glade. Vi har fratatt mange dyr disse gledene, og millioner av dyr slaktes hvert år i Norge uten noensinne å ha sett sola eller kjent annet enn betong eller burrister under føttene. For disse kan vi bare håpe at samfunnet får opp øynene for at også de har behov for å se himmelen.
Men for dyr som har fått lovfestet rett til å komme ut må i hvert fall denne retten ivaretas. Da må Mattilsynet gjøre en bedre jobb, og det samme må Tines og Norturas rådgivere, inseminører, melkebilsjåfører og veterinærer som ferdes i fjøsene. Det må være mange som har visst om bonden som har brutt mosjonskravet i 20 år, men som har valgt å se en annen vei.
Det bør skje noe i etterkant av denne saken, som nok ikke er den eneste i sitt slag. Hvis vi mener noe med god dyrevelferd, hvis det betyr mer enn ord på papiret, så må det vises igjen i handling. I dag er situasjonen at dyr kan ha et bra liv i de tilfeller der eierne bryr seg og tilrettelegger for at dyrene skal ha det så optimalt som mulig. Men der eierne er mest opptatt av penger og mindre av dyrevelferd kan lidelsene bli store. Både lovverket og Mattilsynet gir dyrene for dårlig vern – de er i for stor grad prisgitt eierne og deres velvilje eller mangel på slik.
Det er langt igjen før vi kan si at dyr har det godt i Norge. Det er for svakt lovverk, for mange eiere som bryter minimumskravene, for mange dyretragedier, for dårlig tilsyn med dyrevelferden og for dårlig rettsvern for dyr. God dyrevelferd handler om så mye mer enn god dyrehelse – det handler om at dyrene blir sett som de individer de er, og at de får oppleve og utfolde livsgleden som bor i dem. Vi har råd og mulighet til å gi alle dyr del i velferden, det er bare viljen det står på.
Jenny Rolness
Dyrenes Røst
Photo by Christine Ellsay on Unsplash
Facebook kommentarer
