Deler av venstresida og ikke minst «grønne» folk har falt for tanken om innføring av «borgerlønn» (engelsk: “Universal Basic Income” – UBI).
MDG vil utrede å erstatte dagens velferds- og trygdeytelser med borgerlønn, skriver Aftenposten.
Nasjonal talsmann for MDG, stortingsrepresentant Rasmus Hansson, beskriver en ordning som «sikrer alle en minimumsinntekt» når det blir mangel på jobber på grunn av økt bruk av roboter og økt digitalisering.
I Finland blir det eksperimentert med statlig borgerlønn.
Borgerlønn – en befriende utopi, skrev Werner Christie Mathisen på Radikal portal i 2015.
«Borgerlønnen kan i dette henseende betraktes som betryggende: Den vil langt på vei gi alle en mulighet til å realisere sine egne utopier. Er man villig til å avfinne seg med et moderat forbruk, kan man leve ut sin personlige versjon av det gode liv uten å måtte selge sin arbeidskraft.»
«Borgerlønn bygger på et positivt menneskesyn, der folk kan få sine basisbehov som mennesker dekket via denne inntektsgarantien.»
Dette skrev Rødt Arendal i sitt valgprogram 2015-2019.
Mon det. For dem som har slike drømmer, kunne det være en idé å se på hva milliardærene i Silicon Valley tenker om dette. I Current Affairs skriver Julianne Tveten og Paul Blest om dette:
A number of tech entrepreneurs have begun to publicly endorse it. Mark Zuckerberg has publicly signed on. And Y Combinator, the most prestigious and obnoxious of the Silicon Valley startup incubators, announced it would launch a local universal basic-income pilot program, giving monthly disbursements of $1,000 to $2,000 to 100 families throughout Oakland and seeing what happens after six months or a year.
That Silicon Valley—home of the callous libertarian billionaire—has come to embrace what’s traditionally viewed as a principle of leftist origin may seem contradictory. Why would a hotbed of private enterprise suddenly latch onto something that sounds an awful lot like socialism?
Og forfatterne svarer med å vise til hvordan Silicon Valley er kategorisk anti-fagbevegelse og tilhengere av å kutte offentlige utgifter. Ved robotisering av samfunnet som nå kommer i stadig større tempo, vil også stadig flere folk bli overflødige sett fra kapitalens perspektiv.
Hva kan vel da være bedre fra dette synspunktet enn å dumpe disse «overflødige» på en såkalt borgerlønn? Da vil de være frigjort, ikke bare fra jobb, men fra tilknytning til et arbeidsfellesskap, og overlatt til en permanent fattigdom på en «borgerlønn» som vilkårlig kan styres mot eksistensminimum. Og trygde- og velferdsrettigheter vil gå samme veien.
Dette har «progressive» milliardærer som Mark Zuckerberg forstått, men det hadde kanskje vært lurt om folk på venstresida våknet fra sine drømmer om sosialistisk utopi under kapitalismen?
Les flere artikler med kritikk og analyse på steigan.no
– Everything You Ever Wanted to Know About Universal Basic Income: https://blog.p2pfoundation.net/everything-ever-wanted-know-universal-basic-income/2017/07/27
Hei!
det hadde vært flott om du tok med de viktigste argumentene fra artikkelen du linker til.
Jeg tar først med et avsnitt fra oppsummeringen nederst i artikkelen, om hvorfor forskjellige sektorer støtter borgerlønn:
«Almost all the colours of the political spectrum seem to have their reasons for supporting universal basic income. Libertarians support it for the slim government it promises. The Left sees it as dignity for the poor and impoverished, since they would receive it with no humiliating strings attached. Other parts of the Left see it as a way towards income equality. Greens see it as a way of providing for the urban poor and agricultural parties view it as a way of supporting life outside the urban centres. Economists and technologists see it mostly as an opportunity to sustain the middle classes in the wake of automation. Social innovators see it as a platform for 21st-century governmental and civic innovations. Entrepreneurs and capitalists see it as a way of getting labour in less risky chunks. Finally, realpolitik politicians see it as a way to boost public finances by increasing the supply of labour, by collecting more tax and by decreasing the transaction costs of providing welfare (all in one go!).»
Jeg er ikke helt enig med Steigan i at borgerlønn innenfor en markedsliberalistisk tankegang kun vil marginalisere mennesker. For asketer, som setter sin ære i å leve på et eksistensminimum, kan det være en fin anledning til å trekke seg ut av konsumentkulturen, og å flagge at man kan leve spennende, rike liv, uten å sløse.
Artikkelen tar ikke med Terje Bongards argumenter for borgerlønn. Jeg skal se om jeg kan tilføye disse, da hans visjoner om et nærmest 100 prosent borgerlønns-drevet samfunn etter mitt syn er de aller mest spennende. I hans visjoner bestemmer borgerne selv borgerlønnen demokratisk.
Takk 🙂 Mye bedre.