Det burde ikke komme som en overraskelse at krefter på ytre høyre deler et kvinnesyn mang en konservativ imam vil nikke anerkjennende til. Nå vender to kvinner fra Resett-redaksjonen nettstedet ryggen, og viser at det er lettere å støtte fordommer og stigmatisering når ikke det rammer en selv.
Ansvarlig redaktør, Helge Lurås, har igjen lykkes i å bli et nasjonalt samtaleemne, når han åpent insinuerte at det var kvinner som var grunnen til havariet av fregatten KNM Helge Ingstad. Han stiller seg kritisk til den økte andelen kvinner i Forsvaret og effekten det har på den «profesjonelle kulturen». Å ha kvinner i Forsvaret er ifølge Lurås «et eksperiment man ikke kjenner konsekvensen av», og at «blandingen av kvinner og menn i sin mest hormonelle alder gjør at det blir en annen dynamikk enn om det bare skulle være menn om bord», og til slutt at «en kultur som tilpasses kvinner, svekker Forsvaret og gjør det mindre effektivt».
Det er tragikomisk at Resetts redaktør, som ellers løfter innvandring og islam som de største truslene mot «vestlige verdier», selv fronter en argumentasjon rundt kjønn som kolliderer så kraftig med nordiske likestillingsverdier.
Motreaksjonene er sterke, som man kan forvente i likestillingslandet Norge. Sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, går hardt ut mot Lurås og krever en unnskyldning for å ha svertet uskyldige kvinner fra en artikkel i Forsvarets forum. Professor og konservativ katolikk Janne Haaland Matlary, og sjef ved Forsvarets høgskole, Louise K. Dedichen, skrev i et lengre innlegg i Aftenposten at utspillet fra Resett er «konspiratorisk, ondskapsfullt og primitivt».
Interessant og paradoksalt er det at akkurat denne saken også vekker sterke reaksjoner internt i redaksjonen til Resett. Nyhetsredaktør Elisabeth Sjølie, som også var med på å etablere nettsiden, tar et refsende oppgjør på Facebook: «Prosjektet har gått helt av skaftet, det har vært en nedadgående spiral og er nå på bunnivå. Jeg gikk ikke fra en bra jobb for å fremme holdninger som f.eks. at abort er lik nazisme, at kvinner ikke kan være ledere i Forsvaret (jeg jobbet i Forsvaret selv), at norske kvinner er utakknemlige beist som bør takke mannen hver dag.»
Sjøli har selv bakgrunn som seniorkonsulent ved Forsvarets forskningsinstitutt. Det er påfallende at Sjøli først finner det for godt å reagere når det ytterliggående og grumsete tankegodset som spres fra Resett rammer henne selv. Sjøli har selv varmt anbefalt utspill hos Resett som tar til orde for å forby islamske symboler og sammenligner islamske miljøer med kreftceller som må stoppes, før de tar over hele Europa. Altså rimelig drøy skremselspropaganda og konspirasjoner mot en minoritet som ikke utgjør mer enn om lag 5 prosent av Europas befolkning. Men når Resetts propaganda rammer kvinner som henne selv, er det ikke like moro lenger.
En annen journalist i Resett, Bjørg Uhlen, sa tidligere i høst opp sin stilling i Resett og oppgir at kvinnesynet i Resett var årsaken. Uhlen har også bakgrunn fra Forsvarets forsvarsinstitutt, som hun nå er tilbake i jobb hos. Hun sier til NRK at «i mange saker ser Resett på feminismen som noe som er i ferd med å ødelegge det norske samfunnet. Feminister er aggressive mennesker som ødelegger skolesystemet, rettssystemet og nå Forsvaret. De har et foreldet kvinnesyn». Kvinnesynet hos Resett er ofte konspiratorisk, fordomsfullt og antifeministisk, og ligner holdningene som fremmes overfor minoriteter. På muslimer. På innvandrere. Og på politiske motstandere, som den særdeles usympatiske beskyldningen om at MDG-paret Lan Marie Nguyen Berg og Eivind Trædals annonsering av at de venter barn, i realiteten var en «hetsfelle» og den uendelige og uverdige kampanjen mot Venstres leder Trine Skei Grande.
Interessant er det også at samtidig som som kritikken mot Resetts kvinnesyn hagler, står en av Resetts mest profilerte kvinnelige journalister, Maria Zähler, frem som født mann, som hun i samme åndedrag slår fast er en sinnslidelse og beskylder LHBTI-bevegelsen for å pushe transseksualitet på barn. En bevegelse som har gjort det mulig for Zähler å åpent og fritt kunne leve ut som det kjønnet hun selv mener hun er. Den samme Zähler skrev blant annet tidligere i høst at menn er enkle sjeler; får de mat og sex fra sine kvinner er de fornøyde. «Jo flere kvinner som forstår dette, desto bedre», slår hun fast. Ser de ikke selv det paradoksale her?
Som samfunn må vi konsekvent kjempe mot alle former for negativ gruppetenkning og fordommer, om det er på bakgrunn av kjønn, seksuell orientering, hudfarge, livssyn eller funksjonsnedsettelse. Det går på ens identitet, på den man er, det påvirker ens selvbilde, muligheter og frihet. Det er naturlig at reaksjonene på Lurås’ og Resetts kvinnesyn er sterke, men de må også være like sterke når det er andre som rammes av usannheter og stigmatisering. Det handler om å ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer en selv.
Fra redaksjonen. Profilert Politikk og samfunn, Innsikt. Først publisert på https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/-inderlig-vel-den-urett-som-ikke-rammer-en-selv-. Forsidebildet er en faksimile 22.11.18 av resett.no/ meninger /Helge Lurås, og er lagt til av D1s redaksjon.
