Hulemalerier viser at reinen var i Frankrike for 30.000 år siden. Da isen trakk nordover fulgte reinen etter, og menneskene fulgte i dens fotspor. Reinen var den kapitalen som hele kulturen var bygget på. Nå står denne kulturarven i fare.
Norge er det eneste landet som kan ta vare på den nomadiske villreinen knyttet til fjell. Villreinen står oppført på global rødliste som sårbar, og Norge har et spesielt forvaltningsansvar for arten. Men villreinen er truet fra mange hold.
Turistløyper, bygging av hytter og økning av menneskelig trafikk på Hardangervidda får skylden for at villreinen blir presset sammen på et lite område. Det gir økt smitte av parasitter som hudbrems, svelgbrems og hjernemark. I fjor døde nærmere 1000 kalver av fotråte, som også begrunnes i at dyrene står for tett. Fravær av rovdyr gjør at svake og syke dyr blir gående i flokken og smitter hverandre. Kalvene på Hardangervidda har samtidig svært lave vekter sammenlignet med kalver i andre villreinområder. Tusener av sauer konkurrerer med villreinen om fjellbeitene.
Det skal svært lite til av forstyrrelser før det går ut over villreinens kondisjon, kalvingstidspunkt og overlevelse. Mens forskere og veterinærer slår alarm om sykdomsutbrudd blant villreinen på Hardangervidda og minner om ansvaret for å ta vare på de siste restene av vill tundrarein i Norge, er det stor fare for at Mattilsynet og Miljødirektoratet har andre planer. Det første tiltaket er utvidet jakttid, men hva blir det neste?
Veterinærinstituttet råder til rask reduksjon av villreinbestanden som strakstiltak både på Hardangervidda og i Nordfjella sone 2. Det kan bare bety motorisert vinterjakt. Forutsatt at det er 1200 voksne bukker på Hardangervidda og ett smitta dyr per 1000 dyr, mener de at ved å skyte 600 bukker vil det være 50 prosent sjanse for å felle et dyr med skrantesyke. I tillegg mener de at det bør felles mange simler for å redusere tilveksten til neste år. I dette regnestykket inngår ikke kalvene, som er helt avhengige av mødrene. Det tas heller ikke hensyn til de voksne bukkenes livsviktige funksjon i flokken.
Dyrevelferd er ikke et tema for Veterinærinstituttet. Det har heller ikke vært et tema for Mattilsynet. De har utsatt villrein for ekstreme lidelser og slaktet dem ned for fote. De har tatt i bruk alle virkemidler – forfølgelse med snøscootere, nedskyting fra helikopter og jaging i høyfjellet gjennom en hel vinter. De har brutt dyrevelferdsloven gang på gang, og i sin krig mot et smittestoff gått over tusener av dyrelik.
Mattilsynet med Veterinærinstituttet i ryggen er livsfarlige for villreinen. Truslene fra klimaendringer blekner i forhold. De nekter å innrømme at nedslaktingen av villreinstammen i Nordfjella var et feiltak, og det er ingen grunn til å tro at de har lagt ned våpnene.
Tidligere har Mattilsynet opptrådt egenmektig og uten å ta lokal villreinforvaltning med på råd. De har tatt uetiske, farlige og ukloke valg. Resultatet er at en unik villreinstamme med sine urgamle gener er utryddet. Det samme kan skje på Hardangervidda og med den gjenlevende flokken i Nordfjella. En vinter med motorisert jakt i begge villreinområdene vil være ren galskap. Villreinen tåler ikke mer press.
I stedet for å bruke titalls millioner på å skyte ned mer verneverdig villrein, bør ressursene brukes på vernetiltak. Det handler om vår felles kulturarv, urdyret som ledet våre forfedre til Norge mot slutten av forrige istid og som har levd i fjellheimen siden. Villreinen har overlevd klimaendringer, jakt, rovdyr og sykdommer gjennom tusener av år. Dersom Mattilsynet og deres allierte utsletter villreinen i en fånyttes kamp mot et smittestoff som alltid kan ha vært i naturen, begår de en uopprettelig faunakriminalitet som vil bli skrevet inn i historien.
