Vårt ansvar for å ta velferdsmodellen opp til neste nivå

Den nordiske velferdsmodellen er det beste vår sivilisasjon har kommet opp med, men den forfaller. Byråkratiet har antatt sovjetiske dimensjoner og er i stadig større grad til for seg selv, og fungerer mer og mer som ryggdekning og skjold for maktmennesker og særinteresser. Kontroll over nasjonens ressurser og interesser utflagges til overnasjonale interesser og instanser i et akselererende tempo. Medbestemmelse over egen arbeidsplass skrumper inn. Det mest frustrerende er allikevel at hele nasjonen er giret mot profittmotivet, en absurditet i en verden hvor miljøkrisene tårner seg opp.

En arbeidsplass i dag innebærer i praksis en fare for etterkommerne, i stedet for å bygge trygghet for framtida. – Terje Bongard

At stadig flere ikke orker å jobbe er høyst forståelig. Når man samtidig ser at det er hybrismonstre og sløsere som stikker av med eierskapet over produksjonsmidlene, slik at de kan velte seg i forbruk og miljøødeleggelse, for slik gi fingeren til oss asketer, samtidig som flertallet drømmer om å bli som dem, kjenner man at motløsheten tar overhånd.

Det er på høy tid med en velferdsstat 2.0, eller heller hva man kan kalle en velferdsallmenning 2.0, basert på kommunisme 5.0. Den nordiske velferdsmodellen har allerede løpt ut i sanden, i tillegg ble den konstruert før miljøkrisenes tid. Skal vi kunne ta fatt på miljøkrisene og føle mening med vårt arbeide, må vi få på plass InnGruppe-Demokratiet (IGD).

Samtidig må tabuet om «mistankens hermeneutikk» knuses!

Vi er stinne av vikarierende motiver, og de er i virksomhet hele tida. Mange av dem er vi ikke klar over sjøl, fortrengning er en del av vår mentale bagasje. Og vi har diverse strategier for å hindre at de blir avdekka. En viktig strategi er å bli blodig fornærma. En annen er å bli «djupt såra». Og det finnes mange flere. – Trond Andresen

Det er 100 år siden revolusjonen, men vi kan i ettertid slå fast at den nordiske velferdsmodellen var en større suksess. Formelen den bygget på er imidlertid ikke lenger gyldig: kapitalisme+vekst=demokrati

Allikevel har vi i Norden et spesielt ansvar for verden for å ta velferdsmodellen opp til neste nivå. Med vår fortid vil vi bli tatt på alvor. Revolusjon 2.0 må starte her, før det er for seint. Og den må begynne med at vi tar demokratisk kontroll over arbeidsplassene, da produksjonen er eksistensgrunnlaget vårt!

Vi må få kontroll over det gigantiske produksjonsapparatet. Det er det som truer eksistensen vår. – Terje Bongard

I tilfelle noen enda ikke skulle ha hørt evangeliet!

– Inngruppa som styrende prinsipp i et bærekraftig demokrati

Kommentaren er basert på denne artikkelen av Pål Steigan.

Fra redaksjonen: Profilert politikk og samfunn