«Du, jeg og verden gråter». Det sa Abid Raja i september 2013, det er 4 år siden. Denne måneden har Syriakrigen vart i 6 år og den pågår enda. Det er lenger enn 2 verdenskrig, det er den krigen vi lettest klarer å relatere til og vi snakker enda om alle grusomhetene som skjedde da.. Disse grusomhetene har skjedd i Syria i 6 år og jeg ser ikke noe håp om når den slutter.. Krigen er menneskeskapt, da må det mennesker til for å stoppe krigen også. Jeg har dessverre ingen løsning, jeg er bare fortvilet. Jeg har snakket, ropt, delt, mast og prøvd å gjøre en liten forskjell for mennesker som er på flukt derfra og jeg er så lei meg for alt de må oppleve av overgrep, bombing, redsel og få hjemmene og familien sin totalt ødelagt.
I forbindelse med et av mine opphold i flykningeleir i Hellas, som hjelpearbeider, snakket jeg med en dame som flyktet fra Syria, hun fortalte at mannen døde av hjerteinfarkt grunnet frykt. To av barna ble truffet av et bombeangrep, men overlevde. En uten armer og en uten ben og hun har kun to av sine tolv barn hos seg, resten er spredt overalt. Hun var en av de få som turte å snakke til meg når jeg var i Hellas sist, mange turte ikke å snakke i tilfelle de ville oppleve trusler i etterkant. De føler seg ikke trygge enda selv om de er i et annet land og har vært det i et helt år. Det er en frykt jeg ikke har mulighet å forstå, jeg ser bare hvor fryktelig vondt det gjør..
Over 4,8 millioner mennesker har flyktet over grensen til Syrias naboland, Libanon, Jordan, Irak, Egypt og Tyrkia. Og kanskje en million har kommet til Europa. Sist jeg leste om situasjonen så var det hele 12 millioner på flukt inne i Syria og de lever på grensen til bl.a Tyrkia og Jordan. Byer er totalt ødelagt av bomber og enkelte steder så er de sultet nesten ihjel og utsatt for gassangrep. Dette gjør presidenten mot sitt eget folk, hvordan kan man respektere det, hvordan kan verden sitte å se på og hvordan kan noen unnskylde det. Men det er ikke enkelt med mange mange opprørsgrupper med forskjellig tilknytning bl.a Nusrafronten og IS.
Jeg klarer ikke å sette meg inn i alt det politiske kaoset. Jeg vil egentlig bare hjelpe med det jeg kan, jeg er en frivillig og selv om det lille jeg gjør kanskje hjelper bare noen så må vi tenke at for de noen betyr det 100% og da må vi ikke gi opp. Det nytter selv om jeg gråter av fortvilelse av hva mange må oppleve, det at vi mister nesten en generasjon barn p.g.a krigen. De er ødelagt, traumatiserte, mistet skolegang og får ikke nok hjelp til det de trenger.. Hva de barna jeg møtte hadde opplevd.. En var så traumatisert at det virket nesten som hun var psykisk utviklingshemmet og bar på et enormt sinne. Det var mange slags barn med mange slags reaksjoner, men det gjør inntrykk når man ser hva krigen har gjort med dem og enda disse barna ble regnet som heldige fordi de har kommet seg til Hellas hvor de sitter på vent.. Tenker på de som bor i Libanon eller enda verre inne i Syria hvor de ikke har noe tilbud i det hele tatt.. Jeg blir så lei meg og får vondt langt inne i hjertet når jeg tenker på hva de må utsette seg for når de må flykte..
Nå er det 6 år siden krigen startet og 6 år siden jeg begynte å hyle om dette.. I går var det markeringer i Oslo og flere steder. Vi har ikke glemt dere, 6 timer for Syria og alle organisasjonene var med, det var livestreaming på facebook for de som ikke fikk vært med. Appellene ligger ute på sidene til de som arrangerte og det var et bredt samarbeid. Disse organisasjonene er med: Redd Barna, Røde Kors, CARE, Norsk Folkehjelp, Amnesty International Norway, UNICEF Norge, SOS-barnebyer, Caritas Norge, Flyktninghjelpen, Plan International Norge Du kan fortsatt se markeringen på deres facebooksider eller nettsider.
Vi må ikke gi opp, vi må fortsette hjelpe med det vi kan. Jeg reiser til Hellas igjen om 6 uker for å prøve å gjøre en forskjell og her hjemme så nytter det å samle inn og hjelpe. Være en frivillig, være en besøksvenn, leksehjelp eller bare være et medmenneske. Disse som har flyktet hit, flykter fra det samme vi er så redd for: terrorister..
Tenn et lys i kveld og del med #WithSyria og tenk at «Vi må ikke tåle, vi må ikke tie» og Det nytter
Legger ved noen linker:
Zakiya Izza sin historie:
https://debatt1.no/glimt-av-zakiya-izza-sitt-liv/
IS:
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_islamske_staten_Irak_og_Levanten
Nusrafronten:
https://no.wikipedia.org/wiki/An-Nu?rah-fronten
Her er Syriakrigen forklart, jeg leser det men det er så omfattende at jeg tror ikke jeg kan forklare det, så legger ved link fra Aftenposten:
Og igjen anbefaler jeg boken Flukten av Fredrik Græsvik, den gjør det mulig å forstå:
https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/debatt-og-samfunn/flukten-fredrik-græsvik-9788248918448
Dette skrev jeg for et år siden etter jeg hadde vært på Lesvos, Camp Moria:
http://epilepsi2509.blogg.no/1458115609_hva_er_det_med_akkura.html
#WithSyria #Syria #Krig #6år #Assad #IS #Nusra #Flukten #flukt #frivillig #reddbarna#rødekors #sosbarnebyer #flyktninghjelpen #care #unicef #plan #norskfolkehjelp #amnesty
