Prosesseringshastighet og læring
Prosesseringshastighet er en kognitiv funksjon som har stor betydning for læring. Begrepet er mest kjent ifm. kartlegging av læringsevner og kognitiv fungering* på skolen.
Evnen til rask prossering* av informasjon er en viktig betingelse for all læring, ikke bare i sammenheng med skole. Vi prosesserer (bearbeider) også sanseinntrykk, sosial informasjon, tanker og følelser i alle situasjoner. Prosesseringsevnen har derfor en viktig rolle for vår fungering på alle områder, dvs. både hvordan vi bearbeider våres og andres tanker og følelser, og oppfatter, opplever sosiale situasjoner og reagerer på omverdenen.
Konsekvenser av lav prosesseringshastighet for barn og unges fungering
Lav prosesseringshastighet på lik linje med svak Arbeidsminne (korttidsminne) tenkes å være knyttet til en medfødt nevrologisk tilstand. I læringssammenheng medfører lav prosesseringshastighet hos barn og unge utfordringer med flere Eksekutive funksjoner* som igangsetting, planlegging, skifte og avslutning av oppgaver/aktiviteter, multi-tasking, arbeidstempo og organisering. Disse utfordringene kan synes mest relevant ifm. læring og skolearbeid, men gjelder på alle områder i den daglige fungeringen.
F.eks. vansker med igangsetting kan også dreie seg om å komme i gang med andre oppgaver, gjøremål og aktiviteter i hverdagen. Barn med lav prosessering strever også som regel med lavt arbeidstempo, og er ofte sene i alt de gjør. De har behov for å arbeide i eget tempo og ha god tid på seg. Vansker med å komme i gang, sammen med lavt tempo gjør at mange vanlige og enkle oppgaver og gjøremål i hverdagen kan bli utfordrende og lage mye frustrasjon hos barna og foreldre.
Barn og unge med lav prosessering kan som nevnt også ha vansker med å bytte mellom, fortsette og avslutte aktiviteter. Oppgaver og gjøremål kan bli liggende halvferdige eller bli utsatt flere ganger. Vansker med organisering gjør disse utfordringene enda større. Vansker med å bearbeide flere ting på en gang gjør det vanskelig for disse barna å ta imot og gjennomføre flere beskjeder på en gang, eller planlegge og organisere aktiviteter og prosjekter som består av mange ledd eller aspekter.
Det er viktig at foreldre og lærere på skolen er bevisst på disse utfordringene, og legger til rette for at krav og forventninger ifm. læring, aktiviteter og sosiale situajsoner er så godt som mulig tilpasset barnas forutsetninger. Forståelse for disse vanskene hjelper å finne og sette inn spesifiserte tiltak på skolen, og gi riktig hjelp og støtte hjemme. De kan f.eks. hjelpe og støtte barna ved å vise hva som skal gjøres og hvordan man planlegger og kommer i gang, hva man gjør når det stopper opp, og hvordan komme videre og kontrollerer arbeidet. Gi en beskjed av gangen, dele opp oppgaver og gjøremål, gi barna god tid på seg både til å forberede og å gjennomføre aktiviteter.
Konsekvenser av lav prosesseringshastighet for sosial og psykisk fungering
Hvordan vi bearbeider våre tanker og følelser, andres atferd og sosiale situasjoner bestemmer hvordan vi fungerer psykisk og sosialt. Vansker som har sammenheng med lav prosessering påvirker derfor hvordan vi har med med oss selv og andre.
Vansker som lav prosesseringshastighet fører lett til stress, både i skolesammenheng og ellers i hverdagen. Stress i seg selv er alltid er en risikofaktor for psykisk helse. Barn og unge med lav prosessering kan ooppleve ubehag når de har mange rundt seg og når de må forholde seg til flere på en gang. Det kan føre til stress, angst, irritasjon eller andre negative reaksjoner.
Prosesseringsvansker kan også gjøre det vanskelig å registrere og forstå det som skjer rundt oss raskt og på en helhetlig måte, og dermed påvirke hvordan vi opplever og oppfatter sosiale situasjoner, og hvordan vi reagerer på dem. F.eks. hos barn og unge med en negativ kognitv stil og lav selvfølelse, kan prosesseringsvansker bidra til å misforstå, feiltolke eller unngå sosiale situasjoner, og dermed også bidra til å opprettholde eller øke risiko for psykiske vansker som depresjon, angst eller personlighetsforstyrrelser.
Prosessering av tanker og følelser
Vi bearbeider våre egne og andres tanker og følelser (mentalisering: kan trekke slutninger om egne og andres mentale tilstander). Rask bearbeiding av egne og andres tanker og følelser kan ofte være nødvendig (eller i hvert fall viktig) for at vi skal forstå og reagere på våre omgivelser på en adekvat måte. Prosesseringsvansker hos barn og unge kan gjøre det vanskelig å bearbeide følelser i situasjoner hvor de må forholde seg til mange personer på en gang eller mange inntrykk og mye informasjon. For mange ungdom er ungdomstiden preget av mye aktivitet, høyt tempo, og at mye skjer på en gang både sosialt og psykisk. Det er mange konfliktfylte tanker og følelser, impulser, og mye humørsvinginger. For ungdom med prosesseringsvansker kan dette oppleves svært kaotisk og utgjøre en sårbarhet for psykiske vansker.
Lav prosessering innebærer at vi trenger å bearbeide følelser og tanker i vårt eget tempo på at vi sorterer informasjon på en oversiktlig måte, mens mange situasjoner i vår hverdag krever at vi bearbeider informasjonen raskt og samtidig.
Eksempel: Erik skal være med på en aktivitet med flere han ikke kjenner. Han er ikke glad i å prøve ting han ikke mestrer eller å være sammen med andre barn han ikke er trygg på. Aktiviteten består av flere ledd. Det er både fysiske utfordringer og mentale oppgaver som skal løses.
Denne situasjonen stiller krav til at Erik bearbeider mange sanseinntrykk, informasjon, tanker og følelser samtidig, og raskt, innenfor en tidsramme:
- Bearbeide sanseinntrykk av stedet, situasjonen, folk, etc.
- Bearbeide neg. følelser/angst knyttet til å måtte gjøre noe han er usikker på han mestrer
- Bearbeide neg.tanker om dersom han skulle feile
- Bearbeide neg.følelser/ubehag knyttet til å være sammen med folk han ikke kjenner.
- Bearbeide neg.tanker om hva de andre mener om han, og dersom han skulle gjøre det dårlig
- Bearbeide informasjon om de fysiske og mentale oppgavene som skal løses, hvor det også stilles krav til andre kognitive og eksekutive funksjoner.
- I tillegg skal aktiviteten skje i et visst tempo, noe som i seg selv er krevende for Erik.
Mange tilsynelatende enkle og vanlige oppgaver og situasjoner i hverdagen involverer rask prosessering på flere plan, og kan bli svært krevende for barn og unge med prosesseringsvansker.
Prosesseringsevnen kan trenes
På samme måte som vi trener muskler med fysisk trening, kan prosesseringshastighet også trenes med relativt enkle mentale opgaver, som øker kapasiteten og dermed også hastigheten. Treningen består i prinsippet av enkle mentale oppaver som skal gjøres innenfor en viss tid.
Det finnes mange Apper og programmer for mobil/Tablet/PC, og mye bra stoff om prosesseringhastighet på nettet. Øving vil alltid hjelpe.
*Kognitive funksjoner | www.statped.no
*Prosessering betyr det samme som informasjonsbearbeiding. I dataspråket bruker for eksempel ”Prosessor” som uttrykk for den delen av en PC som mottar og bearbeider informasjon, i motsetning til harddisken som lagrer informasjonen. Synonymer til prosessering er bearbeide, behandle, håndtere.
*Eksekutive funksjoner er en betegnelse innen psykologi og psykiatri for en persons evne til problemløsning, planlegging, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd (kognitive funksjoner).
Fra redaksjonen. Profilert. Psykisk helse | Barn Unge Voksne
Vil du skrive innlegg på Debatt1? Send til .
Velkommen!
Din mening gir mening!
