På en søndag – Guds nærvær og Offensivt

0
165

Guds nærvær

Leggetid hos familien Salvesen pleier ofte å gå ganske radig. Vi ber en liten bønn og synger en godnattasang. Som alle andre kvelder så denne kvelden ut til å bli lik.

Minstemann var allerede lagt, og jeg skulle akkurat til å gå i gang med den faste «regla» hos dattera mi da jeg hørte en stemme inni meg si: «I kveld må du stoppe opp litt. Legge deg opp i senga til Josefine og holde rundt henne.» Så jeg gjorde det, og mens jeg lå der og blundet begynte jeg bar å be ut det som lå i mitt hjerte, helt fri fra alle innlærte fraser. Stille og rolig kom Guds nærvær over oss og fylte hele rommet med en ubeskrivelig stillhet. Det var som om all tid opphørte. Jeg lå helt still, og Josefine lå helt stille. (Noe hun vanligvis ikke pleier)

Mange ganger når Guds nærvær er sterkt til stede kan jeg kjenne strømninger i hendene, noe jeg også kjente denne kvelden. Ut av det blå sier plutselig Josefine: «Jeg fikk så vondt i hånda». Hun begynte å beskrive følelsen, og den var helt lik min. Jeg forklarte henne hva det var, og vi fikk en veldig fin prat om Jesus og hvordan vi kan kjenne Hans nærvær. Hun har mange ganger undret seg litt over dette med at Jesus ikke er synlig og at det derfor kan være vanskelig å forstå at Han finnes.

Men denne kvelden fikk hun oppleve Han som «vinden». Den kan ikke ses, men kjennes!

 

Offensivt

Lukas 8, 43 – 48.

Jesus gikk rundt i gatene og folket presset seg på Han. En kvinne som hadde hatt blødninger i 12 år kom bakfra og rørte ved kanten av kappen Hans, og straks stanset blødningen. Jesus spurte hvem det var som rørte ved Ham. Alle nektet og sa at her presser jo alle seg på, men Jesus svarte: «Noen var det som rørte ved Meg, for Jeg merket at det gikk kraft ut fra Meg.»

Kvinnen hadde fått en åpenbaring av hvem Jesus var og strakk seg fram for å røre ved kappen Hans. Bare et lite «touch» var nok til å forløse kraften hun trengte for å bli fri. Kvinnens forventning åpenbarte Jesus og gav håp. Håpet skapte tro og utløste handling. Når vi handler viser vi Gud tillit og Hans kraft forløses.

Gjennom denne kladden ønsker jeg å formidle at det går an å forvente tegn, under og mirakler av Gud og samtidig ha rett fokus. Når vi lærer Han å kjenne blir vi kanskje enda mer forventningsfulle og offensive!

Personlig kjenner jeg at dette utfordrer, men også trigger til å leve i noe som er større enn meg selv.

I beretningen over var det mange som presset seg på. Alle ventet de nok nysgjerrige og tålmodig på at Jesus skulle betjene dem, mens kvinnen som kom bakfra hadde en mer offensiv rolle. Hun strakk seg ut og rørte ved kappen Hans. Hun bare visste at det var kraft i Mesteren. Mange stod «nærmere» Jesus enn kvinnen. Det var heller ikke noe som Han gav henne direkte, men noe hun «grep» i nærværet av Han. De andre hadde sikkert også forventninger og håp, men hun handlet på det som var åpenbart og det hun kjente i sitt hjerte. Vi trenger å være i Jesu nærvær, slik at Hans løfter åpenbares i våre hjerter og skaper tro. Da blir vi ikke passive tilskuere, men offensive medspillere.

Tida er kanskje inne for å ta en mer aktiv rolle og tre ut av komfortsonen? I nærværet av Jesus er kraften tilgjengelig. La oss ha forventninger til «JEG ER» og være på offensiven!

 

Fra redaksjonen. Profilert Livssyn og dialog. Publisert som separate innlegg på Charlotte H Salvesens egen side  http://kladdeboka.no/kladder/offensivt.htmlhttp://kladdeboka.no/kladder/gudsnærvær.html

DELTA I DEBATTEN: