Når embetsverket får administrere overtro går det meste galt

0
407

Fra redaksjonen. Republisert.

Den første tiden etter siste istid var klimaet fortsatt kjølig i Norge, men det var likevel varmt nok til at isen smeltet, og mer av landet ble bart. I perioden mellom 7000 og 6 000 f.Kr. skjedde det store klimaendringer. Temperaturen steg kraftig, og gjennom eldre steinalder var den gjennomsnittlige sommertemperaturen hele 17–18 °C, mot dagens 15.

Midt i yngre steinalder falt temperaturene noe, men klimaet var fortsatt gunstigere enn i dag. I den første tiden etter den kalde perioden kalt yngre dryas [12 800-11 700 år før nåtid] som markerer avslutningen på siste istid, var det så varme somre at innlandsisen smeltet tilbake i fjordene, og mer av landet ble isfritt. I perioden mellom 11 000 og 7000 år før nåtid [9000-5000 f.Kr.] skjedde det store klimaforandringer. Gjennomsnittstemperaturen om sommeren steg noen grader, bare avbrutt av kaldere perioder for om lag 10 100, 9700 og 8200 år før nåtid [8100, 7700 og 6200 f.Kr.].

Gjennom eldre steinalder [jegersteinalderen] var den gjennomsnittlige sommertemperaturen 1,5 – 2 grader varmere enn i normalperioden 1961-1990. I eldre steinalder var de fleste breene i Norge helt bortsmeltet og skoggrensen var 200-300 meter høyere enn i dag. Fra omtrent 6000 år siden, midt i yngre steinalder, falt den gjennomsnittlige sommertemperaturen noe, men det var fremdeles varmere enn i dag.

År 1000 etter Kristi fødsel var Europa en fattig verdensdel. Hundrevis av føydale riker – vanligvis fordelt omkring en borg og en landsby. Befolkningen var omkring 36 millioner mennesker (I dag er det omtrent 730 millioner dvs. 20 ganger mer). Gjennomsnittlig levealder lå omkring 30 – 35 år, og 1/3 av hvert årskull døde før de fylte 20.

Etter hvert som man fikk mer stabile samfunnsforhold – varmere klima og dermed bedre avlinger – begynte folketallet å øke raskt (perioden 1000 – 1300). Det var mulig å drive jordbruk 100 – 200 meter høyere enn før. Under Håkon Håkonsson i 1217 modnet frukten 2 ganger i Norge og fuglene fikk to ungekull i løpet av året.

I England grunnla man vinmarker så langt nord som 53oN.

Så snudde utviklingen.  Klimaet ble raskt kaldere.  Den lille istiden startet omkring år 1300. Vi fikk stadige perioder med streng kulde og flom, og dette gikk kraftig ut over avlingene. Mye av det tidligere landbruksarealet i høyden i Norge, måtte oppgis.

Kraftige uvær herjet også i resten av Europa. Spesielt i området omkring Nordsjøen økte antall uvær og kraftige stormer. Minst fire tilfeller av at havet flommet inn over land i Nederland og Tyskland gav dødstall i størrelsesorden 100000 eller mer (verste estimat var 306000). I sørvestre del av Danmark var de 60 bygder som ble rapportert ‘svelget av det salte hav’. Disse bygdene sto for om lag halvparten av maten som ble dyrket i Slesvig (det var dansk på den tiden). Øya Helgoland, som hadde målt 60 km tvers over, ble redusert til bare 25 km. Den følgende Lille Istid kom med ytterligere uvær med dertil hørende erosjon. Nå måler Helgoland bare 1,5 km tvers over.

Mange tillegger redusert solaktivitet hovedårsaken til at klimaet begynte å gi ekstreme utslag. Den ‘Store Hungersnøden’, 1315 – 1317, var den første i serien store kriser som rammet Europa på denne tiden. Reduserte avlinger og mindre tilgang til mat gjorde at motstandskraften mot sykdommer ble kraftig redusert i befolkningen.

Svartedauden, en byllepest, rammet Europa i perioden 1347 til 1351. Omkring 50 til 80 millioner mennesker strøk med. Man regner med at minst halvparten av Norges befolkning døde av denne sykdommen.

Loehle, C. 2007. A 2000-year global temperature reconstruction based on non-tree 
ring proxies. Energy and Environment, 18, 1049-1058.

Loehle, C. and J.H. McCulloch. 2008. Correction to: A 2000-year global 
temperature reconstruction based on non-tree ring proxies. 
Energy and Environment, 19, 93-100.

 

I årene som fulgte kom en rekke uværsrelaterte katastrofer. Dette var starten på ‘Den Lille Istiden’.

Her er noen eksempler:

Grote Mandrenke (den store mannedrukningen), Holland i 1362.

Den 1. St. Elisabethoversvømmelsen i nordvest-Europa i 1404

Den 2. St. Elisabethoversvømmelsen i nordvest-Europa i 1421.  Link her.

All Saints’ Flood i 1570 – anslått opp til 400000 omkommet, 20000 bekreftet omkommet.

Den Spanske Armada ble ødelagt i en storm i 1588.

Culbin Sands-katastrofen i nordøst-Skottland i 1694.

Uvær under den franske invasjonen i Irland, 1796 og 1798.

Uværet i samband med slaget ved Trafalgar, i 1805.

The ‘Tay Rail Bridge disaster’ i Skottland i 1879.

Den Lille Istiden var ikke bare kald. Det var varmere perioder inn i mellom, men de varte ikke. Dermed var det store problemer med å tilpasse seg. Dette varierende klimaet varte i nesten 600 år – ja, slutten var kanskje da Norge ble en selvstendig nasjon i 1905.

Klimaet har bestandig variert i verden. Men når man får så mange ekstreme hendelser på relativt kort tid (i historisk perspektiv) er det naturlig å lete etter årsaken. Etter hvert ble den fremherskende hypotesen at det var menneskenes synder, satandyrkelse og ugudelige trolldomskunster som sto bak. Liksom i dag mente man at det var menneskene som sto bak klimaendringene. Men det gjaldt ikke alle, det var ateister og de ugudelige som sto i ledetog med satan (og muligens også jødene) som hadde skylden.

Takket være boktrykkerkunsten som kom i Europa på 1400-tallet, ble skriftet ‘Malleus Maleficarum’(Heksehammeren) utgitt ved Universitetet i Köln i 1486/1487. Dette var en bloddryppende skildring på 260 sider om heksekriminalitet – hvordan hekser skulle oppdages, avhøres og behandles (henrettes). Pave Innocent VIII gikk god for denne boken. Boken ble den mest solgte etter Bibelen på denne tiden.
Heksehammerens ‘vitenskapelige’ legitimitet gjorde at den satte standarden for rettsnormene i europeiske trolldomssaker, og er tillagt hovedansvaret for at titusenvis av mennesker (det meste kvinner) havnet på bålet i løpet av 1500- og 1600-tallet. Kirken og embetsverket benyttet denne håndboken som oppskrift på å lete opp, anklage, torturere og henrette uskyldige mennesker på grunnlag av en hypotese som ikke tilfredsstilte noen naturvitenskapelige krav til etterprøvbarhet.

 

Wikimedia Commons – tresnitt av Hans Baldung fra 1508 ‘Heksene’

 

I følge Store Norske Leksikon var kjernetiden for hekseprosessene perioden fra 1570 til 1680 – godt over 100 år. Ikke alle heksene ble henrettet på grunn av værrelaterte anklager. Men i Norge, spesielt i Nord-Norge, var det en mengde dommer fordi den ‘skyldige’ hadde ‘fremtrollet’ dårlig vær på sjøen eller ødelagt avlingene med flom eller for kaldt vær. Det å få disse heksene fremstilt for retten, dømt og henrettet er å betrakte som et godt føre-var prinsipp.

Her hadde man laget seg en hypotese som sa at hekser, både hannkjønn og hunnkjønn, var hovedårsaken til at vær og klima kom i ulage. Det fantes ikke noe egentlig bevis, men man klarte ikke å tenke seg noen andre muligheter. Derfor kjørte man på med rettsaker og henrettelser. Man bygde opp et byråkrati som sto for gjennomføringen. Som ved de fleste andre byråkrati stilte man ikke spørsmål med berettigelsen av det man holdt på med.

I dagens situasjon ser man klare paralleller. Vi har fått en tilsvarende oppskrift utstedt av Klimapanelet (IPCC) som forteller oss hvordan vi må oppføre oss for at været ikke skal komme i ulage. Dette er et så stort og vanskelig tilgjengelig skriv at man har laget en kortversjon til bruk for politikere og byråkrater. Denne kortversjonen blir lest og tolket på en slik måte at våre CO2-utslipp tillegges skylden for en spådd, kommende, farlig stigende  temperatur her i verden. Hvorfor nettopp CO2? Jo, for man klarer ikke å tenke seg noen andre muligheter. Noe bevis har man ikke, men for sikkerhet skyld må man gjøre ‘noe’. Man hevder å følge noe man kaller føre-var prinsippet. Derfor har man bygd opp et enormt byråkrati som kaster ut milliarder av NOK/€/$/£ på en mengde prosjekter som stort sett er ødeleggende både for miljø, natur og lommebok samtidig som dette er en direkte hån mot de naturvitenskapelige prinsipper man kom frem til under opplysningstiden.

Nå kan man hevde at det man gjør i dag på ingen måte er å sammenligne med henrettelser av hekser. Men det stemmer ikke helt. Riktig nok avholdes det ikke rettssaker som ender med henrettelser.  Like fullt gjør mange av disse tiltakene sitt til at hundre tusener, ja, kanskje millioner av mennesker får en alt for tidlig død. Miljøaktivistenes hang til å avkarbonisere verden for å forhindre den tenkte, globale oppvarmingen går sterkt ut over de svakeste her i verden. Den finske epidemologen, Mikko Paunio, sier at internasjonale organisasjoner og NGOer gjør sitt ytterste for å legge kjepper i hjulene for at de fattigste landene skal benytte konvensjonelle kraftkilder. Dette har store negative konsekvenser. Dr. Paunio forklarer: “Innendørs luftforurensning fra åpen innendørs ild dreper millioner hvert år. Men i stedet for å hjelpe disse fattige folkene å klatre opp energistigen og rense luften i disse samfunnene, lar man dem få små ovner (cookstoves) som ikke gjør noen forskjell hva angår luftkvalitet. Det deles også ut solcellepanel som ikke er å betrakte som noe annet enn en dårlig spøk.”

Her er et sitat fra WHO (Verdens helseorganisasjon): “Some 3 million deaths a year are linked to exposure to outdoor air pollution. Indoor air pollution can be just as deadly. In 2012, an estimated 6.5 million deaths (11.6% of all global deaths) were associated with indoor and outdoor air pollution together.

Nearly 90% of air-pollution-related deaths occur in low- and middle-income countries, with nearly 2 out of 3 occurring in WHO’s South-East Asia and Western Pacific regions.”

Avgiftsleggingen av energi samt subsidieringen av såkalt “grønn” energi har gitt oss økende priser på oppvarming og transport. Dette merkes veldig godt i Tyskland, Storbritannia, Australia og Danmark, da disse landene har satset spesielt tungt på utbygging av vind- og sol-kraft. Dette går ut over næringsvirksomhet og industri. I tillegg er de fattigste kommet inn i en ond sirkel. I Tyskland er det snakk om hundretusenvis av familier som ikke har råd til å betale strømregningene sine. I England påstås det at de høye energiprisene gjør at pensjonister må velge mellom mat og oppvarming om vinteren. Anslag viser at det dør 10000 til 15000 flere personer enn normalt fordi de ikke har råd til å fyre tilstrekkelig.

De høye energiprisene grunnet “de grønne skiftet” rammer U-land ekstra hardt. Når energiprisene øker går også prisen på mat opp. Det gjør at stadig flere  fattige i den tredje verden rett og slett ikke kan unne seg et sunt og næringsrikt kosthold.

Embetsverket både her hjemme, i EU og Australia har sin oppskrift og tenker ut stadig nye vinklinger for å ta knekken på CO2-spøkelset.


Månelandingen på Mongstad er ett eksempel. Det man ikke skjønner er at CO2-fangst fra anlegg som kraftstasjoner krever tilførsel av omtrent 25% mer energi enn uten slik CO2-fangst. Dette gjør selvsagt ikke slike kraftverk særlig kostnadseffektive i forhold til dagens varmekraftverk.

Ensidig fokus på CO2-utslipp ga oss også diesel-fadesen. Her stirret man seg blind på den ufarlige, ugiftige plantenæringen CO2 og tenkte ikke på andre konsekvenser. Begrepet nitrogenoksid virket helt fraværende i den byråkratiske verdenen.


Bevaring av regnskogen er også et tema som helt har feilet. Her har man delt ut milliard på milliard til bevaring av regnskog uten å ha kontroll på om pengene virkelig blir brukt til dette formålet. For å toppe det hele har man samtidig delt ut vanvittige summer for at det skal dyrkes biodrivstoff i CO2-kampens navn. I mange sammenhenger er det regnskogen som har blitt ryddet vekk for å gi plass til planter som skal gi palmeolje. Det virker ikke som faget logikk undervises ved universitetene slik som tidligere.

Svindelopplegget med å gi strømkundene mulighet til å kjøpe “grønn strøm” er et EU-påfunn som e-verkene har grepet begjærlig. Her får strømkundene kjøpe opphavsgarantier som viser at levert strøm bare er “grønn”. Dette er det mange strømkunder på kontinentet som benytter seg av. De får papir på at de kjøper norsk vannkraft. Dette salget har tatt slik av at nå får norske strømbrukere nesten bare “skitten” kraft. Dette er selvsagt bare løgn og forbannet dikt. Strømmen tar kortest mulig vei fra kraftstasjon til forbruker. Private næringsdrivende som prøver seg på slike opplegg ville ha havnet i fengsel.

Opplegget med “grønne sertifikater” har lurt norske strømbrukere – de fleste uten at de er klar over det – til å finansiere utbygging av det meste av vindmølleparken i Sverige. Takket være subsidier og offentlige lånegarantier blir slik utbygging som regel svært lønnsom, men driften ender ofte med økonomisk katastrofe.

Elektriske rutefly, avgiftsfritak for elbiler, elektriske bilferger (hybrid-båter og hybrid-ferger kan kanskje forsvares), forslag om å flytte hele Norges befolkning til tettsteder med offentlig transporttilbud er flere slike hjernetomme ufornuftige forslag.

Stadig nye tilsvarende håpløse forslag blir iverksatt bare noen sier “vi må redde klimaet”. Da trenges ingen ytterligere argumentasjon – politikere og byråkrati er fullstendig hjernevasket når det gjelder kampen mot CO2. “Vi må redde klimaet” var hovedargumentasjonen for å få politikerne til å stemme for ACER. Det betyr at EU skal bestemme retningslinjene for energimarkedet i EU og Norge.

Det tok godt over 100 år før man fikk stoppet frykten for hekser. Vil det ta like lang tid før frykten for den livsnødvendige plantematen CO2 gir seg?










Lenker:

Om klimaet i steinalderen

Mikki Paunio: Kicking away the energy ladder

The Independent (30.04.2015): Fuel powerty killed 15000 last winter

Spiegel Online (04.09.2013): How electricity became a luxury good

Om vindkraft – To tredeler er subsidier

Grønn strøm

Dr. Ole Humlum: Climate4You

Anne Lene Lie: Boka “Gudinner Hekser Urter Magi”

 

 

Republisert av redaksjonen. Først publisert på D1 4.juni `18. Profilert Hot spot. 

 

 

 


Innlegget finnes også på bloggen min

 

DELTA I DEBATTEN: