Masseslakt av reinsdyr – uten logikk eller etikk

2
146

 

Norske myndigheter vurderer å avlive en flokk på ca. 2400 villrein i Nordfjella, etter at sykdommen «Chronic Wasting Disease» (CWD) ble funnet på tre reinsdyr i 2016/2017. Det er ennå uvisst når en eventuell avliving, som av media omtales som «den største masseslakt av ville dyr i Norge», vil skje og hvordan den er tenkt gjennomført. 

Det vil være høyst uetisk å slakte ned en hel reinsdyrstamme, i verste fall i tida omkring kalving eller når simlene er i følge med små kalver – slik noen har tatt til orde for. Når dyrene tar vare på ungene sine må de respekteres, og i denne perioden har de også lovfestet beskyttelse i Norge. Man bør i det hele tatt unngå massenedslakting av dyr slik det er varslet i media. 
 
En annen variant av CWD er blitt funnet på 2 elger i Sør-Trøndelag. Vil en nedslakting av Nordfjella-flokken ha den tilsiktede effekt? Erfaringer fra USA viser at gjentatte nedslaktinger ikke har hindret smitte. Overvåking av dyrene, patruljering av området og oppsetting av ulike former for stengsler for å hindre kontakt mellom dyreflokker er foreslått tiltak som bør prøves ut.   
I USA har noen stater gått bort fra metoden med massenedslakting og i stedet gått over til å overvåke, blant annet som følge av den usikre effekten og sterk motstand i befolkningen mot nedslakting. Forskere har også funnet at enkelte individer genetisk sett har mer motstandskraft enn andre, og forventer at på sikt vil evolusjonspresset mot denne type gener være det som kan redde de tyngst rammede flokkene. Ved å slakte ned alle dyr, fjerner man imidlertid også muligheten for utvikling mot mer resistente gener.
 
CWD ble første gang påvist på hjort i et forskningssenter i Colorado i USA i 1967.  På slutten av 1970-tallet ble sykdommen igjen funnet blant hjortedyr i fangenskap, og først i 1981 påvist på viltlevende elg.  Nå er sykdommen utbredt i Nord-Amerika, både i intensiv hjortefarming, i «game farm» industrien der hjortedyr oppdrettes for jakt og blant viltlevende hjortedyr.

Selv om det er uvisst hvordan CWD opprinnelig oppstod, vet man at hjortedyr i intensiv farming er mer utsatt for sykdommer og har dårligere motstandskraft enn hjortedyr under naturlige forhold. Slik industrielt fjørfehold har gitt grobunn for fugleinfluensa som fører til nedslakting av fugler, må man spørre seg om intensiv farming av hjortedyr kan ha skapt en prionsykdom som nå sprer seg blant ville hjortedyr og dessverre også fører til nedslakting. Flere stater i USA ser det som viktig å forby farmer med hjortedyr for å unngå økt smittepress. Slikt forbud bør også være en viktig del av strategien mot CWD i Norge.

Det er nødvendig å vurdere andre metoder enn nedslakting når sykdommer oppstår hos ville dyr. Når vi mennesker skaper forhold for smitte ved intensivt dyrehold i fangenskap, så må vi takle konsekvensene på andre måter enn å redusere de hardt pressede ville dyrebestandene ytterligere. En massenedslakting av reinsdyr vil gi en falsk trygghet, utsette mange dyr for store lidelser og være en kortsiktig løsning. Vi bør se etter mer langsiktige løsninger som kan ha effekt uten å ofre dyrevelferden, og også se på hvilken rolle våre intensive systemer med masseproduksjon av dyr kan ha på utvikling og spredning av sykdommer.
 
 
 

 
 
 

 

2 KOMMENTARER

  1. Takk for et godt og informativt innlegg.

    Jeg ser i nyhetene at Mattilsynet tilråder masseslakt og at saken nå ligger hos Landbruks- og mat departementet.
    https://www.nrk.no/buskerud/vil-ha-rask-nedslakting-av-rein-1.13482830

    Det synes jeg er trist å høre.
    Hva bør skje videre? Finnes det ingen annen utvei?
    Når det gjelder hvordan sykdommen har oppstått akkurat hos disse reinene – vil det bli noen avklaring på det tro?
    Som du sier, Jenny, så har denne sykdommen aldri forekommet i Norge tidligere.

  2. Jeg ser at Aftenposten melder idag:
    «Et flere kilometer langt gjerde skal settes opp som strakstiltak for å hindre kontakt mellom villrein og tamrein på Nordfjella, iflg landbruksminister Dale (frp)….Det planlegges gjerder på tilsammen 10 km strekning. Foreløpig har ikke Dale konkludert om hele villreinflokken må slaktes ned for å hindre spredning av skrantesyken».

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR