Hvordan løse integreringsproblem politikerne påstår ikke eksisterer?

6
21954

For nye lesere. Myndighetene legger feilaktig til grunn at innvandrernes norskfødte barn er tilnærmet fullt integrert i arbeidslivet. En voksende andel norskfødte barn fra den 3. verden øker sysselsettingsgapet mellom alle andregenerasjons innvandrerne og nordmenn med norsk opprinnelse. Innlegget er en videreføring av mitt innlegg fra den 22. juli.

Underspilling og tåkelegging

Statsminister Erna Solberg sa på TV2 «Underhuset» den 20.3.16 at det er «nesten like høy yrkesaktivitet blant andregenerasjon av de som er kommet til Norge som det er blant norsk ungdom. Dette viser at integreringspolitikken funker». I Regjeringens integreringsmelding (s. 10) står det i integreringsmeldingen: «Norskfødte med innvandrer foreldre har imidlertid samme tilknytning til arbeidsmarkedet som befolkningen for øvrig [uthevet her]». I samme stortingsmelding sammenlignes sysselsettingensprosentene mellom innvandrerne og hele befolkningen (s. 51).

Seniorforsker i Statistiske sentralbyrå Lars Østby skrev artikkelen Bedre integrert enn mor og far, som ble utarbeidet som underlagsmaterialet til integreringsmeldingen, jf Aftenposten 9.5.16. Han brukte andregenerasjonsinnvandrere i alderen 25-29 år for å illustrere den store sysselsettingsdifferansen det er mellom dem og innvandrerforeldrene, for deretter å fremheve det korte sysselsettingsgapet opp til hele befolkningen. Å bruke hele befolkningen som en målestokk på hvor godt integreringen fungerer er uholdbart fordi innvandrerne og deres barn utgjør en uønsket variabel og inngår i den gruppen som disse barna sammenlignes med. Dette blir like irrasjonelt som å sammenligne prisen på en 10-kilos mangokasse (59 kr/kg) med en 10-kilos jordbærkasse som inneholder 8 kg norske jordbær (70 kr/kg) og 2 kg bananer (20 kr/kg). For så å konkludere med at prisen på mangokassa til kr 590 er nesten den samme som prisen på jorbærkassa til kr 600. Mange vil da lett forledes til å tro at kiloprisen på mango og norske jordbær er nesten den samme.

I graf 5 og Youtube-video II vises hvorfor det er uholdbart og misvisende å bruke hele befolkningen som mal og ikke det korrekte, nordmenn med norsk opprinnelse.

Aldersjustering av sysselsettingen
Ingen av våre nærmeste naboland aldersjusterer sysselsettingen. Men Sverige synes å bruke et smalere aldersintervall, som 25-64 år. Da reduseres behovet for å aldersjustere. Danmark indeksberegner sysselsettingen, noe som i praksis gir omtrent det samme resultatet som om man aldersjusterer, se grafene 1-4 (s. 1-54) og min forklaringen i Youtube-video del I. Statistisk sentralbyrå i Norge anvender vanligvis aldersspennet 15-74 år, noe som øker behovet for å aldersjustere sysselsettingen, jf Sysselsetting innvandrere 15-74 år.

Når man aldersjusterer sysselsettingen for innvandrere betyr dette i praksis at sysselsettingsprosenten nedjusteres. Grunnen til at sysselsettingsprosenten faller, er at innvandrerne utgjør en forholdsvis større andel av befolkningen i den mest arbeidsintensive alderen, 30-45 år, sammenlignet med etniske norske. Dersom man fordeler de sysselsatte innvandrerne forholdsvis likt i prosent på hver av de syv aldersgruppene på tilsvarende måte som for etnisk norske, vil sysselsettingen samlet bli redusert. Dette skyldes at på hvert enkelt årstrinn eller årskategori er innvandrernes sysselsettingsprosent lavere enn for etnisk norske i de aller fleste tilfellene.

For andregenerasjonsinnvandrere får aldersjusteringen motsatt effekt. Dette skyldes at 65 % av de 35000 bosatte andregenerasjonsinnvandrerne fra Asia, Afrika og Latin-Amerika er i alderen 15-24 år, i en alder der mange er under utdannelse. Men selv etter aldersjusteringen vil sysselsettingen for hele aldersgruppen norskfødte med etnisk opprinnelse fra den tredje verden i alderen 15-54 år, være 15 % lavere enn for etnisk norske. Dette er en betydelig lavere sysselsetting og kan verken karakteriseres som «samme» eller «nesten samme» tilknytning til arbeidslivet som for etniske nordmenn.

 

Er opprettholdelse av en perfekt fasade viktigere enn å løse integrerings- problemet? 
For meg virker det som myndighetene er mer opptatt av å bruke fine ord og vage formuleringer for å opprettholde forestillingen om at integreringen av andregenerasjonsinnvandrere i det norske arbeidslivet er nærmest perfekt. På den måten ser det ut som endel politikere ønsker å skape et inntrykk av at Norge er annerledeslandet som har løst integreringsproblemet allerede i løpet av én generasjon. Sannheten er at Norge har lykkes litt bedre enn Sverige og Danmark med sysselsettingen av innvandrerne og deres norskfødte etterkommere, men ikke så mye bedre som de gir uttrykk for.

Man stopper ikke stigmatisering og rasisme ved å skjule sannheten
Sysselsettingstall for andregenerasjonsinnvandrere er vanskelig tilgjengelig for aldersgruppen 40-54 år. Fram til og med 2005 ligger historisk statistikk for sysselsetting til andregenerasjonsinnvandrere fra den tredje verden ute på SSBs nettsider med aldersinndelingen 40-54 år og 55-74 år. Sysselsettingstallene var/er meget sterke for de eldste alderskategoriene. Det samme kan ikke sies om de andregenerasjonsinnvandrere som i dag fyller 40 år og omfattes av 40-54 års kategorien.
Hvorfor er enkelte politikere og deres lojale løpegutter så forsiktige med å formidle statistikk som kan kaste et negativt lys over yrkesaktiviteten til norskfødte barn av innvandrerforeldre fra den tredje verden. Dersom myndighetene greier å skjule at mange individer i denne gruppen har problemer med å bli integrert i arbeidslivet, så gjør de i realiteten disse menneskene en bjørnetjeneste. En mulig konsekvens av denne undermineringen av sannheten, er at nødvendig støtte, hjelp og tiltak under skole, utdannelse og i arbeidslivet til innvandrerne og deres barn kan bli utilstrekkelige fordi man ikke tør å ta tak i problemene og bringe dem fram i lyset.

Avslutning
I den grad publisering av offentlig statistikk kan få økonomiske, kulturelle eller sosiale samfunnsmessige virkninger, bør denne informasjonen nå ut til hele befolkningen, enten den virker favoriserende eller disfavoriserende for enkelte innvandrergrupper. Bekjempelse av rasisme må skje på andre måter enn ved å underspille sysselsettingsstatistikker som ikke viser at andregenerasjonsungdom er like aktive i arbeidslivet som etnisk norsk ungdom.

 

 

Fra redaksjonen: Republisert for nye lesere. Første gang publisert på D1 sept `16. Se tabell her: https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2017/11/10/195346250/senterpartiet-roper-varsko-om-stygge-tall

Facebook kommentarer

6 KOMMENTARER

  1. Innlegget over ble publisert på Verdidebatt.no i 12.9.2016. I dag ble innlegget mitt løftet opp på nettstedets forside av redaksjonen som «Redaksjonens lesetips».

    Jeg har laget to Youtube-videoer på henholdsvis 7 og 10 minutter som forklarer diagrammene og gir også samtidig noen kortere analyser. Dersom leserne klikker på Youtube-videoene, vil tall og tekst i diagrammene bli mye tydeligere.

  2. Det var fin info å få.

    Så flott!

    Ja, det er noen analyser i ditt innlegg som ikke har blitt løftet fram tidligere.

  3. E-POST TIL SYLVI LISTHAUG OG HARALD NESVIK 19. SEPTEMBER 2016:

    «Integreringsmelding nr. 30 (2015-16)
    Fra FRODE KLETTUM
    Til ,

    Dato 19.09.2016 09:01
    Statsråd Sylvi Listhaug
    Stortingsrepresentant Harald Nesvik

    I Regjeringens integreringsmelding nr. 30 (2015-16) «Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk» på side 10 står det: «Norskfødte med innvandrerforeldre har imidlertid samme tilknytning til arbeidsmarkedet som befolkningen for øvrig.»

    Det er ikke riktig at andregenerasjonsinnvandrere fra hele verden i alderen 15-54 år har samme yrkesaktivitet som nordmenn med norsk opprinnelse. Sysselsettingen for norskfødte med to innvandrerforeldre fra Asia, Afrika og Latin-Amerika i alderen 15-54 år er 15 % lavere enn for etniske nordmenn. Andregenerasjonsinnvandrere fra den tredje verden i alderen 15-39 år utgjør pr 4. kv. 2015 34648 bosatte (83%) og fra Vesten og Øst-Europa bare 7229 (17 %).

    Jeg viser til min artikkel «Hvordan løse et integreringsproblem politikerne påstår ikke eksisterer» den 12.9.16 i Vårt Land, Verdidebatt. Innlegget ble løftet opp som «redaksjonens lesetips» og står fortsatt på Verdidebatts forside.

    Stortinget bør ha den korrekte informasjonen om de faktiske sysselsettingstallene slik de framkommer i Statistisk sentralbyrås sysselsettingsstatistikker.

    Dette til orientering.

    Med vennlig hilsen

    Frode Klettum

    https://www.regjeringen.no/contentassets/6676aece374348ee805e9fc5f60b6158/no/pdfs/stm201520160030000dddpdfs.pdf

    http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat6/thread11658843/#post_11658843»

  4. PERSONLIG BREV FRA JUSTISDEPARTEMENTET I DAG

    I dag mottok jeg brev fra justisdepartementet, jf https://files.acrobat.com/a/preview/4ca15a2d-68df-4882-8af3-5ff827edda25.

    At statsråden sendte en fyldig rettelse av St.meld nr. 30 (2015-16) til Stortinget den 28.10.16, hadde jeg ingen forventninger om. Og at Listhaug gir meg æren for å ha gjort regjeringen oppmerksom på at tilknytningen til arbeidsmarkedet ikke er den samme for andregenerasjonsungdom som for ungdom uten innvandrerbakgrunn, var realt og storsinnet, jf https://files.acrobat.com/a/preview/1d9b6127-a662-4b8f-964a-efbcddb3de69.

    Departementet har også innhentet en særskilt utarbeidet sysselsettingsstatistikk fra SSB for alle norskfødte med to innvandrerforeldre, innvandrere og nordmenn uten innvandrerbakgrunn i alderen 20-24, 25-29 og 30-39 år. Tallene er fullt ut i overenstemmelse med mine egne tall. Det er interessant å merke seg at SSB, antakeligvis for første gang, har utarbeidet sysselsettingsstatistikk for nordmenn eksklusive både innvandrere og andregenerasjonsinnvandrere, jf https://files.acrobat.com/a/preview/37d635f8-4232-48b6-81b7-349f73b971a8.

  5. Redaksjonen har øverst i innlegget mitt lagt inn ny tabell og lenk til ABCnyheter Senterpartiet roper varsko om stygge tall av den 10.11.17. Der står det:
    «ABC-nyheter der stortingsrepresentant (S) Willfred Nordlund sier: «Andelen som deltar i arbeidslivet, er sunket fra 85,4 prosent av befolkningen utenom innvandrere i 2013, til 83,5 prosent i 2016.
    Blant ikke-vestlige innvandrere er sysselsettingsgraden gått ned fra 58,8 til 56,4 prosent i samme periode. Blant innvandrere fra Afrika var under halvparten, 48,6 prosent, sysselsatt i 2016.»
    Der er grunn til å rope varsko om sysselsettingen, men riktig så galt som vist i tabellen over er det ikke. SSB trakk SSB 2015 ifra 60000 statistikkførte sysselsatte. Mye av sysselsettingsnedgangen i 2015 skyldes derfor omleggingen av statistikken i SSB.

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here