Faneflukt

13
180

I det siste har flere politiske partier opplevd nedgang og medlemsflukt. Det gjelder såvel regjeringspartiene som andre partier. Jeg vet ikke nøyaktig hvor mitt eget parti, Miljøpartiet De Grønne (MDG), befinner seg i forhold til sperregrensen, men jeg vet at jeg selv har store problemer med å skulle støtte dem videre. Hvis det samme skjer i de andre partiene som sliter som i MDG, kan jeg godt fortelle årsaken til faneflukten.

Oslos tidligere ordfører, Fabian Stang (H), sa i sin tid at MDG var som en melon; grønn utenpå og røde inni. Jeg var ikke enig med ham da, men nå har jeg begynt å skjønne hva han mener. Fra å ha sagt seg usvikelig blokkuavhengig, opptrer de folkevalgte nå som flittige AP-lakeier. Hvis jeg hadde villet ha AP-politikk, så hadde jeg stemt på Arbeiderpartiet. Hva jeg absolutt ikke vil ha, er profesjonelle hestehandlere som er i ferd med å selge alle prinsipper for noen få hundre meter med sykkelvei.

For Oslos del gjelder det nedbyggingen av Ekebergsletta. MDG var i mot, men skiftet mening for å kunne få mer politisk «makt». Dernest rasering av småhusbebyggelse og videre fortetting av Oslo. Da jeg meldte meg inn i MDG, ble det sagt at ikke alle kan bo i Oslo. Vi har plass nok utenfor hovedstaden – og med effektiv kollektivtransport blir ikke reisen inn til Oslo særlig lenger enn en trikketur fra en endeholdeplass inn til Oslo sentrum. Nå er det imidlertid asfalt og betong som gjelder, helt i tråd med Aps tradisjonelle raseringspolitikk. Jf Enerhaugen og det engelske kvartal.

Dråpen, som har fått mitt eget beger til å flyte over, er MDGs uvilje mot å definere de rumenske tiggerne som kriminelle, når de camper ulovlig i Ekebergsråningen, et område som er definert som naturreservat. Forsøpling og tilgrising her blir å anse som miljøkriminalitet. Fordi man synes synd på dem, skal de liksom kunne tillate seg nær sagt hva som helst, uten at det får konsekvenser. Hvordan kan man snakke i store ordelag om å redde regnskogen, når ens eget nærmiljø flyter over av søppel og ekskrementer?

Jeg bidro ved forrige valgkamp, bl a ved å stå på stand og overtale mine medborgere til å stemme på de grønne. Det tør jeg ikke gjøre ved kommende valg, selv om det er et stortingsvalg og ikke kommunevalg. Jeg tør nemlig ikke se folk i øynene, fordi jeg uten å vite det selv løy dem rett i fleisen. I mine øyne har MDG kompromisset bort stort sett alt som gjorde dem til et grønt og blokkuavhengig parti. Derfor vet jeg ikke om jeg tør å stemme på dem ved høstens stortingsvalg. Hva om Ap vinner og MDG går inn i et samarbeid med dem? I kommunevalget førte det til eiendomsskatt. Da blir det vel en gjeninnføring av arveavgiften, selv om MDG er prinsipielt i mot?

Hvis norsk politikk utelukkende skal være en karrierevei for maktkåte individer, der alle prinsipper skal kunne fravikes til fordel for personlig lønn, prestisje og en følelse av å ha innflytelse, takker jeg for meg og har full forståelse for at andre gjør det samme. Det fremmer imidlertid ikke et fungerende demokrati. Kanskje er det derfor på tide å kvitte oss med den tradisjonelle partipolitikken og heller legge alle viktige avgjørelser ut for folkevalg, f eks via en egen app på pc og smarttelefon? Da unngår vi at stemmene våre blir solgt for en liten taburett ved Kongens bord.

marita.synnestvedt@gmail.com

13 KOMMENTARER

  1. Politikk handler om kompromisser, forutsatt at du lever i et demokrati og ønsker å påvirke mest mulig. Jeg for min del syns MDG har fått til mye bra i Oslo. Storsatsing på kollektiv og sykkel har ført til at nå reiser flere kollektivt enn med bil. https://www.vartoslo.no/na-reiser-flere-oslofolk-kollektivt-enn-med-bil/

    MDG har også sørget for at Oslo får verdens største bilfrie sentrum innen 2019. Mer rom for mennesker er ikke å forakte! Jeg kan også nevne 2 millioner til urbant landbruk.
    http://byplanoslo.no/content/verdensrekord-i-bilfritt-byliv
    http://www.dagsavisen.no/oslo/lan-bruk-i-oslo-1.933664

    På Stortinget har MDG med én representant fått gjennomslag for sitt forslag om klimalov som binder politikerne til vedtatte klimamål. Tenk hva et MDG på vippen etter høstens valg kan få gjennomslag for!

    • Neste skritt bør være å følge Hamburgs eksempel og arbeide for å eliminere bilen fra hele Oslo og andre byer: http://www.archdaily.com/464394/hamburg-s-plan-to-eliminate-cars-in-20-years

      Selv en liten småby som Gjøvik forgår av bilisme!

      Vil minne om at Terje Bongard har invitert MDG for å diskutere mer langsiktige løsninger. Mennesker blir ikke snille i store samfunn, derfor er IGD eneste løsning på sikt. Inngruppa bør videre være kjernen i våre bomiljøer: http://naturkonservativ.blogspot.no/2016/10/lommeverandaen.html

      Her er siste samtale med Bongard: https://radio.nrk.no/serie/mellom-himmel-og-jord/DMTL04000417/22-01-2017#t=17m56s

      Jeg har denne samtalen nedlastet som lydfil, i tilfelle noen skulle ønske den oversendt.

    • Politikk handler om kompromisser, men hvert parti bør stå for noe eget, slik at velgerne stemmer på det ene og ikke det andre. Jeg definerer ikke et samfunn, der profesjonelle politikere blir enige med hverandre, mens massene (plebsen) ikke har noe de skulle ha sagt, som et demokrati. Derfor foreslår jeg at mest mulig legges ut som folkeavstemning, f eks via en app på mobilen.

      Når det gjelder verdens største bilfritt sentrum, skriver du 2019. Altså må vi vente til 2019 med å få svar på dette. 2019 er også et taktisk årstall, siden det er kommunevalg dette året. Uansett hvordan det går, kan man skylde på de andre. Dessuten har Oslo allerede noen gågater i sentrum. Hvordan beregnes «verdens største»? I forhold til folketall, areal eller hva?
      Jeg skal ikke være slem. Jeg vil ha flere gågater i Oslo og bilene kastet ut av sentrum. Det er fint at MDG arbeider for å få dette til.
      Jeg har vært i flere store byer i Europa der man virkelig har kastet bilene ut av sentrum. Alle varer må leveres innen kl 9 om morgenen, ellers får man bruke drakjerre, varesykkel og/eller stativer. Det ser ut til å fungere aldeles utmerket. Ikke snakk om øde by, men heller om et florerende folkeliv. Ingen butikkdød, som enkelte næringsdrivende i Oslo har sutret om, men et vell av butikker. Se for øvrig på Oslo, der det ene luksusmerket etter det andre etablerer seg i Oslo, nettopp i gågatene rundt Steen og Strøm.

      • Ingen har vel som Pål Steigan beskrevet uthulingen av vårt partipolitiske demokrati!

        – Det norske Kartellpartiet: http://steigan.no/2014/01/19/det-norske-kartellpartiet/

        ”Partidemokratiets epoke er over. Sjøl om partiene fortesetter å eksistere, har de blitt så koplet vekk fra samfunnet som helhet og driver en form for konkurranse som er så til de grader uten betydning, at de ikke lenger er i stand til å opprettholde demokratiet i sin nåværende form.”

        Bedre kan det ikke sies. La oss innse at partidemokratiets epoke er forbi. Det har hatt sin storhetstid, men har forvitret, og kan ikke restaureres. Vi trenger et nytt demokrati for en ny tid. La Bongard styre skuta inn i syndfloden, som nå skyller over oss etter vekstens tid, lik i Noas dager.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR