Bokmanus | Spillet

2
3453

Fra redaksjonen. Republisert for nye lesere.

Kapittel 1-10 av 10.

Kapittel 1

«Etter besøket dro vi hjem til leiligheten min for å spille fotball på x-boksen. Først jeg mot Rune, deretter Pål mot Johnny. Taperne måtte planlegge og utføre anskaffelsen av pol`ti-uniformer. Freddy var dratt til barnehagen for å hente dattera si. Jeg leda lenge 2-1, men i siste sekund klarte Rune selvfølgelig å utligne sånn at det blei straffekonkurranse. Den tapte jeg uheldigvis 5-4 og var derfor den første av oss som blei klar for det vanskelige oppdraget..»

-Tress i ess, noen bedre? Det var Pål, nær sagt selvfølgelig, det er tredje gang han drar inn potten i kveld, og det på  fire runder. – Typisk det, sa Rune og slenger tress i konger på bordet. – Det er jo ingen motstand jo, kan dere ikke poker heller gutter?  – Slapp av nå Pål, sa jeg, Ikke så kjepphøy. Du husker vel hvor dårlig du gjorde det i forrige  uke? -Det var fordi dere holdt på med det ranspreiket om de pakkisa det, klarer jo ikke å konsentrere meg da vet… -Ja apropos det, det var Freddy som tok ordet nå. Jeg har tenkt litt jeg, og det kan la seg gjøre det. Det eneste vi trenger er tre pol`ti-uniformer    –Hæ? Ja vel, og hvordan mener`u at vi skal få tak i det` a? Spørte Johnny.

Det er onsdag og vi spiller, som vanlig på onsdager, poker hjemme hos Rune. Dama hans, Marte, jobber doble skift på bydelskroa hver onsdag, så vi hadde valgt å legge pokerkvelda våre til Rune og selvfølgelig til onsdager. De to siste ukene hadde det bare vært Freddy, Rune, Pål, Johnny og meg. Erik som egentlig var fast ved bordet, lå på sjukhuset etter å nesten ha blitt drept da to pakistanere hadde kjørt`n rett ned med bil. Han hadde i forkant krita et par kilo med hasj av dem, men blitt rana hjemme hos seg sjøl bare timer etterpå.

Erik og jeg hadde vokst opp i samma blokka og gått i samma klassen på Tveita. Vi hadde alltid vært gode kamerater og vanka stort sett sammen. Freddy var også Tveitagutt men nesten ti år eldre enn oss. Han hadde på en måte vært den av gutta i den eldre gjengen borte ved sentret som vi så litt opp til. Han hadde alltid vært hyggelig mot oss, han flippa og kødda og slo gjerne av en prat den gang vi gikk på skolen og daglig måtte forbi gjengen i storefri for å kjøpe oss lunsj. Etter hvert hadde han begynt med heroin og blitt borte fra Tveita. Han hadde, etter noen få års misbruk fått opphold på et avvennings-kollektiv og klart å kutte ut. Da han fløtta tilbake til Tveita blei det av en eller annen grunn oss han begynte å vanke med. Med seg på lasset hadde han Johnny, en ok kar som han var på avvenninga sammen med. Også han en eks-junkie. Rune var en Oppsal-gutt som var et par år eldre enn meg, men som hadde blitt sammen med Marte fra parallellklassen min allerede i åttende. Pål og Rune hadde hengt sammen som erteris siden barneskolen på Oppsal. Jeg husker ikke helt hvordan vi hadde begynt å vanke sammen, men vi hadde uansett vanka sammen noen år nå. Felles for oss alle var at vi var glad i å røyke oss en rev, men også i å spille et slag poker.

-Uansett, pakistanera som Erik hadde lånt hasjen av, ville ha penga sine, men det var vanskelig for Erik å skaffe så mye penger uten å ha noe å selga. De ga han derfor en kraftig advarsel ved å kjøre han rett ned med bil. Når vi besøkte`n på sjukhuset, fortalte Erik at han var overbevist om at det var folk fra den samma gjengen han hadde krita hasjen av, som også hadde rana`n. Heldigvis så går det bra med han nå da, eller bra og bra, det går i alle fall framover. Han lå først nesten en uke i koma og hadde brekt begge beina pluss at han hadde fått brudd på hodeskallen, men etter at han våkna så blir han bare bedre og bedre. Ingen hjerneskade i hvert fall, og beina gror jo sakte men sikkert de òg. Det var det som var grunnen til at vi hadde prata om det i forrige uke, at det hadde vært kult å finni lageret til pakkisa og rana det.

-Hva mener`u egentlig, sa jeg, hva skal vi med pol`ti-uniformer til? -Tenk litt sjøl`a, sa Freddy, om vi trapper opp som uniformert snut og arresterer en av hovedfolka i den pakkisgjengen der, så skal vi nok få`n til å prate ja. Vi kan jo bare pine`n litt ikke sant? Holde`n fanga til han prater. –Greit nok, men vi må vel ikke nødvendigvis ha uniformer, sa jeg, vi trenger jo ikke værra snut akkurat for å få en pakkis til å fortelle hvor han har lageret sitt, under tortur… Han vil jo uansett skjønne at vi ikke er pol`ti.  -Ja han ja. Men åssen skal vi ellers få`n med oss? Ingen skal forstå at`n er kidnappa, ikke sant…? Med uniformer kan vi bare dra opp og arrestere`n uansett hvor han er, sjøl om han har kamerata sine rundt seg. Ingen kommer til å fatte mistanke, alle vil tro at`n er arrestert. –Vi har tatt poenget ditt Freddy, sa Rune, men det er jo et par detaljer som gjenstår da. Som, hvor skal vi ta med pakkisen til og hvor skal vi få uniformene fra… Og hva hvis vi blir gjenkjent av enten han eller kamerata hans? Jeg ha`kke løsninga på alt enda jeg heller, sa Freddy, men for å ta ett spørsmål om gangen. –Hvis vi tar`n på en onsdag formiddag, så vil det jo værra ypperlig å ta`n med hit og ned i kjeller`n til Rune. Uniforma blir vi jo i så fall nødt til å stjæle fra et lokalt lite lensmannskontor et eller annet sted ute i distriktene. Akkurat det med å unngå å bli gjenkjent har jeg ikke no` løsning på enda. –Smart, sa Rune halvveis ironisk, for det første så vil ikke jeg ha`n hjem hit, da kan han jo bare fortelle kamerata sine hvor han har vært, så kommer`em og plaffer ned både Marte og meg. –Og det med uniformer, vi trenger ikke dra lengere enn til Lørenskog eller Nittedal for å finne et nattestengt lensmannskontor. Til selve bortføringa eller arrestasjonen som du kaller`e trenger vi solbriller og no` løsskjegg i en annen farge enn vår egen eller no`, dem ser like lite forskjell på oss nordmenn, som vi gjør på dem. Men som sagt han pakkisen ska`kke hjem hit, eller hva mener`u Pål?  -Hva jeg mener? – Jeg mener at vi må skaffe det nødvendige utstyret som bil og uniformer… For vi må jo ha en stjært bil, ikke sant? – helst en stor en. Så ringer vi han som Erik krita reven av, Erik har nummeret, og sier på litt gebrokkent at Ali må snakke me`n, at det er viktig og at han må komme til Ensjø på et tidspunkt som passer, men helst så kjapt som mulig. Der sitter vi uniformert og venter i en bil. Så fort vi ser`n spretter vi ut og arresterer`n, setter på`n håndjern og fører`n til bilen. Vi kjører av gårde inn i Vål`engatunellen hvor vi trer en hette som ikke er gjennomsiktig over hue på`n. Hetta kan vi godt trekke godt ned og teipe rundt halsen hans, bare han får pusta. Deretter legger vi han på gølvet inne i bilen og holder`n der mens vi kjører hit til huset til Rune og tar`n med ned i kjeller`n. Det viktigste er at`n ikke får av seg hetta, han skal se minst mulig av oss og minst mulig av hvor han er.

–Hvorfor Ali? Hvem er det? Spørte Johnny. –Tenk deg om`a Johnny, annenhver pakkis heter Ali, jo. Jeg veit vel ikke hvem Ali er jeg vel… Men hvis du syns det er bedre kan vi godt si Mohamed. Han vi ringer kjenner garantert både Ali og Mohamed. –Jeg har to par håndjern hjemme som jeg har kjøpt på Armyshop, kom det fra Johnny. –Å jasså, bor det en sånn liten sado gris i deg? Smilte jeg. –Jævlig` bra, sa Freddy, da drar vi og besøker Erik i morra og får navnet og telefonnummeret til pakkisen, så er vi så smått i gang. Om vi skal ta med bøffer`n hit, så skal vi værra forbanna sikre på at han ikke ser no`ass… Og det må skje på en onsdag, det er den eneste dagen i uka Marte ikke er hjemme på, sa Rune.                                                   –Høres bra ut, sa jeg. For da veit kjerringa mi at jeg er opptatt med å spille poker også, slipper liksom å komme med no` dårlig forklaring på hvor jeg skal.


 

Dagen etter dro vi som avtalt til sjukhuset. Vi fikk vite at han som Erik hadde lånt hasjen av het  Ahmed og at det også var Ahmed som hadde kjørt bilen som nesten tok livet a`n. Erik ga oss telefonnummeret hans og vi lovte Erik å hevne`n, men ikke hvordan vi skulle gjøre det eller hva vi hadde i tankene.  Men uansett hva det var, som han sa, så måtte vi love at det ikke kunne spores tilbake til Erik. Vi lovte det. Etter besøket dro vi hjem til leiligheten min for å spille fotball på x-boksen. Først jeg mot Rune, deretter Pål mot Johnny. Taperne måtte planlegge og utføre anskaffelsen av pol`ti-uniformer. Freddy var dratt til barnehagen for å hente dattera si. Jeg leda lenge 2-1, men i siste sekund klarte Rune selvfølgelig å utligne sånn at det blei straffekonkurranse. Den tapte jeg uheldigvis 5-4 og var derfor den første av oss som blei klar for det vanskelige oppdraget. Johnny tapte sin kamp soleklart, noe jeg var lite glad for. For Johnny var den minst lure av oss, ikke direkte dum, men heller ikke særlig smart. Etter å ha snakka litt sammen, fant vi ut at vi skulle prøve å skaffe uniformene allerede natt til søndag, altså om to og et halvt døgn. Vi blei enige om at Lørenskog lensmannskontor var det beste alternativet, ettersom det lå såpass sentralt og hadde fluktveier i alle retninger om noe uforutsett skulle skje. Vi skulle dra til Lørenskog i bilen til Johnny og parkere et par hundre meter unna bygningen, sånn at ikke bilen ville bli observert i nærheten av gjerningsstedet. Dagen etter, på fredag planla vi å ta en rekognoseringstur opp for å finne ut av hvordan de forskjellige ting lå an. Johnny skulle gå inn og spørre etter anmeldelsesskjemaer for å få et overblikk over lokalene, mens jeg skulle vente ute i bilen for å se om det var noe spesielt vi burde vite om. Sånn som kameraer eller naboer med god innsikt. Da vi kom fram neste dag, fikk vi oss en hyggelig overraskelse, fasaden på bygningen var under oppussing og dekket av stillaser med en nesten heldekkende gardin utafor. Den ville helt sikkert ikke bli demontert og fjerna i løpet av helga, så jobben vår så med ett mye enklere ut. Johnny gikk inn i bygget med en gang jeg stoppa bilen. Men hvor blei det av han? Nå hadde jeg sitti og venta på`n i over en halvtime uten å få så mye som et livstegn fra`n. Hadde`n blitt arrestert der? Etter tre kvarter kom han ut, smilende og med et lurt uttrykk i ansiktet kom han mot meg. Da han hadde satt seg inn og jeg akkurat skulle til å spørre om hvorfor i hælvete han brukte så lang tid, tok han fram et par bilnøkler ifra lomma. På nøkkern hang det en hvit lapp av papp med påskriften: SIVIL NISSAN BJ23432. –I hælvete, harù stjært bilnøkkern dem`s, spørte jeg, og kunne sjøl høre at stemmen min var litt høyere enn beregna. –Slapp`a nå, sa Johnny rolig. – Jeg måtte bli med en etterforsker inn på kontoret hans for å melde passet mitt stjært, og da han gikk inn på et annet rom for å hente utskrifta av anmeldelsen, fant jeg denna sammen med en haug av andre nøkler i skrivebordskuffen hans. Ta det rolig, han kommer ikke til å merke no`. –Jævlig smart, sa jeg, tror`u ikke at han skjønner hvem som har tatt`n når han finner ut at`n er borte eller? -Nei jeg tro`kke det, sa Johnny og nå virka`n nesten litt irritert på meg, -for han som anmeldte passet sitt het nemlig ikke Johnny i det hele tatt, og ikke så jeg noen kamera`r der inne heller. Den lille irritasjonen han hadde vist, varte ikke lenge, for nå gliste`n fra øre til øre. –Knallbra Johnny, sa jeg, og tenkte at Johnny faktisk overraska meg endel . Han var kanskje smartere enn jeg hadde trodd alikavel. I det jeg kjører ut fra parkeringsplassen legger jeg merke til en nyere rød Nissan Primera som står parkert sammen med to andre sivile og en uniformert bil på plassen tilhørende lensmannsetaten. –Så du om det hang noen uniformer på kontoret hans eller noen andre steder der inne, spørte jeg. –Nei, jeg så ingen noen steder. Men det jeg så, var at det stod garderobe på en dør inne i gangen rett innafor resepsjonen. Da vi kom hjem til meg, satt Freddy hjemme hos samboer`n min, Heidi, og drakk kaffe mens han venta.

–Hei Åge, Johnny. Du jeg har tenkt litt, og kan gjørra det jeg… Kjenner jo ingen av de pakkisa alikavel jeg, veit jo`kke engang åssen dem ser ut, sa Freddy. –Bortsett fra at dem er brune da, gliste Johnny og titta på Freddy.  –Hvem pakkiser? –Hva snakker dere om? spørte Heidi. –Eh, nei… Bare noen pakistanere som skulle ha fiksa bilen sin… Freddy kan jo sånt, svarte jeg mens jeg gjorde tegn til Freddy at han skulle holde kjeft når Heidi var til stede. –Det er kanskje på tide at vi får fiksa bilen vår snart òg, kanskje du kan ta den i samma slengen? spørte Heidi og henvendte seg til Freddy. –Eh, jo`a, kan se på`n jeg. Kan vi ikke gå ut å se på`n med en gang da? sa jeg og tok på meg skoa jeg akkurat hadde tatt av.

Da vi kom utafor gjorde jeg det helt klart for Freddy at han ikke måtte finne på å fortelle no om hva vi skulle gjørra til Heidi. Vi spaserte den korte veien til parkeringsplassen og bilen, jeg satte meg inn og åpna panseret i tilfelle Heidi skulle kikke ut av vinduet for å se om vi holdt på med bilen. –Hva er`e du mente der oppe hos Åge`a, Freddy? At du skulle værra snut?  Det var Johnny som spørte. –Ja for faan, jeg har jo aldri møtt noen av de folka der før jeg, derfor kan dem heller ikke kjenne meg igjen, ikke sant. –Det er jævlig bra, sa jeg, da trenger vi bare en snut til for å ta`n, og en som venter i bilen for å holde nede ved gølvet der.  –Da  kan jo Pål bli med deg da Freddy, han har heller ikke hatt no` særlig å gjørra med pakkisa, så vidt jeg veit. Dessuten så erè jo Åge og jeg som må knekke oss inn på den jævla stasjon og ordne uniforma… Har forresten ordna år`ntlig pol`tibil også, sa Johnny. –Hæ, har dere stjært en en pol`tibil? Freddy rista oppgitt på hue. –Det æ`kke sikkert det da, parerte jeg, men Johnny tok med seg nøkkern til en sivil Primera da vi var og rekogniserte stasjon. –Vi ha`kke tatt bilen enda… Bare håper at den står der i morra kveld. Da lønner det seg vel kanskje og få tak i skilter fra en annen bil da, det er vel ikke så jævla lurt å kjøre rundt i en stjært pol`tibil med orginale skilter vel, sa Freddy. – Tanken har streifa meg, svarte jeg.

–Prøv nå, sa Freddy. –Hæ, svarte jeg. –Prøv og start opp bilen nå. -Åh, ja ok. Jeg dro på tenninga og bilen starta på første forsøk enda jeg ikke hadde hørt at Freddy hadde gjort en dritt der framme. –Visste ikke at du holdt på å fikse kjerra engang jeg, trodde liksom at du skjønte at det bare var et skalkeskjul for å kunne snakke uforstyrra. Men takk skal du ha, sa jeg. –Jo vær så god, jeg stod egentlig bare og kikka nedi motorrommet og fikk øye på at hele fordelerlokket satt løst. No big deal det.

Utpå kveldinga tok jeg og Johnny oss en kjøretur til Ammerud for å leite etter en passende bil vi kunne ta skilta fra. Vi visste at det lå flere store parkeringsplasser på Ammerud, det gjaldt bare å finne en Primera som stod litt usjenert til. Det tok ikke lange tida før vi fant en, på enden av en parkeringsplass og med garasjer som skjulte for innsyn fra boligblokkene. Vi parkerte like bortafor, tok med oss hver vår skrutrekker og rusla bort til Primera`n. Johnny tok skiltet foran og jeg tok det bak. Da vi var ferdige, hadde tatt med oss skiltene og begynt å kjøre derfra, ser vi at det kommer en pol`tibil mot oss. Rett etter at den hadde passert oss, ser vi i speilet at den svinger inn på parkeringsplassen vi akkurat hadde kommet ut fra. –Oh shit, sa Johnny og tråkka gasspedalen mye lengre inn. –Det er best vi kommer oss unna herfra litt kjapt, vel..?  -Ja, svarte jeg. – Det kan se ut som om vi har blitt observert. Få oss ut på hovedveien litt kjapt, så får vi håpe at dem ikke la merke til hvordan bil det var vi kjørte. –Eller at dem ikke ensa oss i det hele tatt, sa Johnny. Den snaue kilometer`n bort til hovedveien gikk radig, men derfra og hjem til Johnny holdt vi oss så vidt over fartsgrensa. Vi møtte heldigvis ikke på no` mer snut og pusta letta ut da vi var framme og skilta var i boks.
Jeg tok taxi det lille stykket da jeg skulle hjem litt seinere, det var akkurat for langt til at jeg gadd å gå og bilen til Johnny fant vi det lurest i å la stå resten av kvelden. Klokka var blitt over ett på natta og vi visste ikke om bilen var blitt lagt spesielt merke til av snuten.

Da jeg kom hjem, lå Heidi og sov.
Johnny og Pål var de eneste av oss som ikke hadde samboer, men begge bor i hver sin lille blokkleilighet på Oppsal og det var derfor uaktuelt å ta med no` kidnappingsoffer til noen av dem.

Rune bor i huset som dama hans hadde arva av foreldrene sine. Et ganske stort eldre hus som ligger for seg sjøl rett i utkanten av Oslo. Egentlig et perfekt sted for å gjømme seg, eller andre, litt bort.

Jeg sneik meg inn på soverommet og sovna tvert med en gang jeg la hue på puta.


 

Neste morra blei jeg vekt av Heidi, en ganske behagelig oppvåkning var det, der jeg kjente hånden hennes gli opp og ned på det stive lemmet mitt.
-Jasså, våken nå asså, smilte hun.
-Mmm-m, svarte jeg.
Så gled hodet hennes sakte ned under dyna mens hu kyssa meg hele veien nedover. Minutter seinere dukker hun opp igjen og setter seg skrevs på kne over meg mens hu trer seg sakte nedpå og begynner å ri langsomt opp og ned. Hun kaster det lange håret sitt framover idet hun kommer i noen kraftige stønn. Sekunder seinere var det min tur. Da vi var ferdig blei vi bare liggende og døse en halvtime på senga.

Etter å ha spist frokost dro jeg bort og henta Pål, derfra kjørte vi bort til Johnny. Vi ringte Rune og Freddy og ba dem om å komme bort, sånn at vi skulle få klarhet i hvem som skulle gjørra hva.
Etter en snau halvtime, sånn cirka halv elleve på formiddan var vi alle samla.
-Freddy har meldt seg frivillig til å være en av to snut som skal foreta arrestasjonen, sa jeg. Hvordan stiller du deg til å være andremann`a Rune? I og med at Johnny og jeg ordner med uniformer og bil. Skilter til bilen har vi henta allerede.
-Hva mener`u? Skal jeg stille huset til dama til disposisjon, pluss at jeg skal vise meg for pakkisa…? Tror ikke det er så jævla lurt akkurat. Hva med Pål`a, ska`kke han gjørra en dritt han da?
-Jeg kommer til det, sa jeg. Poenget er at vi skal hevne Erik samtidig som vi skal ha en pen fortjeneste på det, ikke sant.?
-Jo`a, men da mener jeg at det er bedre at Pål blir med å arrestere`n. kjenner`em igjen meg så er det lite lurt å ta`n med dit jeg bor da, sa Rune.
-Han har et poeng der, sa Freddy. –Hva sier`u til å bli med å leke snut`a Pål? –så kan Rune sitta maskert og klar med hetta i baksetet på bilen.
-Det får vel gå det, men det hadde vært greit å hatt en parykk med en annen hårfarge da,
-Ikke no` problem, kjerringa har plenty, sa Freddy. –Jeg kan ta med en mørk en, så slipper de lyse tustene dine å avsløre deg.
-Ja er`e greit da? Er` e greit for deg at du venter i baksetet på bilen da Rune? Så trer`u hetta over hue på`n. Det burde ikke bli så store problemer det, han har jo håndjerna på ryggen, sa jeg.
-Det høres i alle fall bedre ut det ja, men er`e meninga at du skal vente hjemme hos meg da Åge?
-Ja, sammen med Johnny, svarte jeg, -Da er vel det meste klart så langt. Jeg og Johnny henter uniforma og forhåpentligvis pol`tibilen i kveld, gjømmer bilen i garasjen til Johnny og skrur over skilta.
-Vent litt nå… Sier`u at dere skal ta en pol`tibil? Spørte Rune.
-Ja det er meninga, om den står der enda da. Vi har i alle fall nøkkern, svarte jeg. –Hvor var jeg? Jo, Freddy tar med parykk til deg Pål, og dere får to sett med håndjern fra Johnny nå. Da skulle det meste værra greit tror jeg… Er`e noe jeg har glømt, eller noe dere lurer på, så kom med det nå.
-Neivel, da møtes vi hos meg mandag klokka elleve da, fortsatte jeg, da veit vi om alt har gått bra. Om vi har fått skaffa bil, uniformer og utstyr. Men nå skal jeg til sjukhuset og prate litt med Erik, noen som skal værra med? Vi må jo vite litt om hvor de derre folka holder til og sånn.
-Jeg kan dessverre ikke, sa Freddy, skal hente jentungen hos ei vennine som har passa`a, klokka ett.
-Og jeg har lovt å bli med kjerringa og handle, sa Rune.
-Ok, men da kan jo vi tre kjøre kjerra mi da, sa jeg henvendt til Johnny og Pål.
Da vi kom fram til sjukhuset, fant vi Erik i kantina sammen med mora si.
-Hei Erik, fru Frantzen, sa jeg.
-Åh, hallå, så hyggelig at dere kunne komme`a. Muttern skulle akkurat til å gå hu.
-Ja, dere får passe på han dere nå gutter, mor må karre seg tilbake på jobb, plikten kaller vet dere, sa fru Frantzen, så reiste hun seg og gikk.
-Skal vi trille deg bort på rommet eller? Du har enerom enda? Spørte jeg da mora hans var ute av syne.
-Tror`u jeg er hjelpeløs ell? Ja, jeg har enerom fortsatt jeg.
Litt etterpå fikk vi vite at Ahmed har basen sin rundt Furuset senter i Oslo og at han som regel aldri er aleine, men har minst en person sammen med seg, som regel to. Han bor mest sannsynlig i en av rekkehusa opp mot østmarka, midt i mellom Lindeberg og Furuset. Han er i slutten av tjue- eller i begynnelsen av tretti-åra og går bestandig med en rød og hvit caps på hue.
Det var stort sett det eneste Erik kunne fortelle om Ahmed… Det eneste han visste.
-Men hva skal dere gjørra me`n? lurte Erik, Kjøre på`n?
-Samma det, svarte jeg. –Det er like greit at du ikke får vite no` enda, Vi forteller deg det etter hvert, bli frisk igjen du nå.
-Ok, men la i alle fall det svinet få svi like mye som det jeg har gjort da.
Vi lovte det.
Jeg kjørte Pål hjem før jeg kjørte Johnny. Da jeg stoppa utafor hos Johnny, avtalte vi å møtes igjen hos han sånn i elleve ti`a på kvelden.
Da jeg kom hjem, hadde Heidi middagen klar.
-Så fint at du kom nå da, var akkurat ferdig med middagen jeg, sa hun. Du blei lenge på sjukhuset, hvordan går det med stakkars Erik da?
-Stadig bedre, svarte jeg, han skrives ut på onsdag eller torsdag om alt går etter planen, men han blir jo sittende i rullestol i et par uker til da.
-Ja, du får vel trille han rundt du da, sa hun mens hu sendte meg et ertende smil.
-Gla`i deg jeg òg, svarte jeg. –Jeg blir opptatt i kveld, Johnny skal kjøre broren og noen kamerater til Sverige, så er`e ikke plass til alle i samma bil… Jeg får et par tusen for å kjøre da.
-Javel, vi trenger jo penga, men tror`u bilen vår tåler langkjøring den nå da?
-Vi skal kjøre Johnny og broren sine biler, svarte jeg, jeg må dra herfra klokka halv elleve.

Ti på elleve stoppa jeg utafor hos Johnny, da jeg kom opp i kåken, hadde han en stripe med kokain klar til meg på glassbordet i stua. Sjøl så hadde han tydeligvis fått i seg mer enn bare en stripe.
-Hallå kompis, velkommen til mitt ringe hjem, det ligger en liten gave til deg på stuebordet, ferdig linja, sa han.
-Fint det Johnny, men du veit jo at jeg er hypp på å holde hue noenlunde klart når vi skal gjørra sånne ting… Det burde du gjørra òg, svarte jeg litt irritert.
-Slapp av`a Åge, blir jo ikke rusa av litt coka da, blir bare mer våken… skjerper sansene på en måte, ikke sant.
-Greit, sa jeg, men det blir med den ene linja der på meg, så får vi se etterpå… Om alt går greit.
-Klart det går greit, sa Johnny.
Jeg snorta i meg kokainen og kjente straks hvordan det begynte å bruse i hue på meg, selvtilliten steg flere hakk og frykten forsvant fullstendig.
-Ok, sa jeg, da henter vi bilen din i garasjen, kjører bort og parkerer ved Fjellhamarhallen, du kjører. –Derfra går vi den snaue kilometer`n tilbake til lensmannskontoret, klatrer opp stillasjen til andre etasje og vipper opp ruta med brekkjernet. Du veit hvilken rute som er nærmest garderoben?
-Ja ja, jeg har jo vært der inne, sa Johnny. Men hvordan har`u tenkt at vi skal få med oss brekkjernet og sånn på gå-tur uten at noen reagerer på det`a?
-Slapp av, sa jeg, jeg har alt i ryggsekken allerede, ikke no` problem, ingenting syns, men vi må uansett kjøre forbi og sjekke om den Primera`n står der enda. Gjør den det, så kjører jeg tilbake.
-Håper jeg får sitta på da, sa Johnny og gliste.
Vi blei sittende og spille fifa på x-boksen hos Johnny i et par timer. Før vi reiste, dro vi en stripe kokain til.
-Da vi passerte lensmannskontoret, så vi at Primera`n fortsatt stod der.
-Vi skal kjøre pol`tibil, vi skal kjøre pol`tibil, sang Johnny mens han smilte fra øre til øre.
Borte ved Fjellhamarhallen parkerte vi bilen til Johnny og begynte å spasere tilbake. Klokka var over halv to og de få bilene som kjørte forbi oss var drosjebiler.
Da vi kom fram til bygningen, fiska jeg opp nøkkern til Primera`n fra bukselomma og sjekka registreringsnummeret, BJ23432. Alt stemte.
Det var ikke en kjeft å se noen steder og alt var helt stille, så jeg ba Johnny om å klatre opp først ettersom det var han som visste hvilket vindu som lå nærmest garderoben. Klatringa gikk omtrent lydløst og det var fortsatt ingen folk og se noen steder.
-Her, sa Johnny, den ruta her er inn på kontoret hvor jeg var. –Så hvis vi tar den ruta der, sa han og pekte på ruta ved siden av, så er det rett igjennom kontoret og inn i garderoben.
-Fett, sa jeg og satte brekkjernet inn i sprekken mellom vinduet og karmen. Etter seks, sju forsøk spratt vinduet opp. Vi hadde begge mørke klær og caps på oss.
Vi gikk fort inn, gjennom kontoret og fram til garderoben, døra inn dit var ulåst. Inne i garderoben var det bortimot ti garderobeskap, men samtlige skap var låst.
-Faan, æ`kke detta en pol`tistasjon`a? –åsså stoler`em ikke på hverandre engang, sa Johnny. –Jævla tullinger.
-Slapp av, sa jeg, vi har god tid. –Hører`u kanskje no` alarm?
-Nei,sprøtt, en pol`tistasjon uten alarm…
-Det er jo tross alt i andre etasje da, sa jeg, og den stillasjen står jo ikke der kontinuerlig heller… De har vel rett og slett bare ikke regna med at noen skulle gå inn igjennom en vindusrute midt på en vegg i andre etasje for å rane en pol`tistasjon da vel.
Vi lo.
Jeg satte brekkjernet i det første skapet, Johnny tok den største av skrutrekkerne og satte i den samma sprekken. Men skapet var jævlig vankelig å få opp, for metallet bare bøyde seg etter verktøyet uten at selve låsen blei no` særlig utfordra. Vi ga opp å få åpna skapa fra forsida, så vi velta hele den ene rekka på fem skap for å se om det gikk ant å få knekt dem opp fra baksida. Det bråka no` sinnsykt da skapa smalt i gølvet, men på baksida var det bare en tynn nagla metallplate som beskytta innholdet. Jeg tok sats og slo brekkjernet det jeg makta inn i bakplata, enden på jernet gikk tvers igjennom og vi fikk dratt vekk mye av metallplata.
Til sammen fant vi tre uniformer med tilhørende sko, men det som overraska oss mest var funnet i det midterste skapet.
Der fant vi en revolver, en pistol, begge med ammunisjon. Vi fant en pose med no` hvitt pulver, trolig på en kilo og antageligvis amfetamin eller kokain, og vi fant to to-hundre grams plater med sort afghan –hasj.
Vi stoppa opp begge to og titta på hverandre, titta på funnet og titta på hverandre igjen.
-Sikkert en uærlig kødd av en snut som har forsynt seg av lasset, sa jeg mens jeg omtrent omfavna Johnny.
Vi la stæsjet ned i sekken og fant samtidig ut at det ikke var plass til alle uniforma oppi der.
-Vent`a, sa Johnny.
Han løp inn på kontoret der vi hadde kommi oss inn vinduet og tømte ut søpleposen. – Her har vi i alle fall en pose. Han slang den inn til meg og fortsatte inn på kontoret ved siden av. Men idet han slang opp døra der, begynte det å ule i alarmsystemet.
-Åh hælvete, sa jeg, kjapp deg hit med den jævla posen`a. vi må stikke no` vannvittig fort.
Jeg hadde ikke trengt å si det, for Johnny var allerede tilbake i garderoben før jeg hadde avslutta setningen. Vi slang den siste uniformen opp i posen og løp mot vinduet.
Akkurat i det vi skulle til å hoppe ut og ned på stillasjen, ser vi at det svinger en politibil i utrykning inn på parkeringsplassen. De bremsa opp og stoppa like under der vi nå befant oss. De stod der i et halvt minutt før de kjørte rundt hjørnet og mot hovedinngangen. Med det samme baklysa forsvant rundt hjørnet, hoppa vi ut og klatra stille ned stillasjen. Vi løp de få metra bort mot primera`n og jeg trykka på fjernåpner`n på nøkkern. Pip-pip sa det og dørene var låst opp. Jeg starta bilen og begynte å kjøre over parkeringsplassen og ut mot hovedveien. Da vi var nesten ute, møter vi på en pol`tibil på vei inn. Bilen bråsnur og gjør tegn til at vi skal stoppe.
Johnny skrur på politiradio`n i bilen og vi rekker akkurat å høre: Det er en av våre biler, over.
-Det virker ikke ut til å være våre folk, de verken stopper eller gir tegn, over.
-Posisjon, over.
-Karihaugveien, retning Furuset, over. -Å shit, hva gjør vi nå`a Åge, spurt Johnny. -Vi ha`kke så mange valg, vi må kjøre fra dem, sa jeg. –Sleng den blålampa opp på taket og finn ut av hvordan vi skrur det på.
Ok, sa Johnny, satte lampa på taket og fikk etter noen sekunder skrudd på blålysa. Det blinka overalt på bilen, foran i grillen, i bakruta og til og med i speila var det blålys.
På radio`n hører vi at de setter opp sperringer på Furuset, så vi svinger av hovedveien i ganske stor fart og ligger sidelengs bortover et godt stykke før jeg får retta opp bilen.
Pol`tibilen som lå på hjul rett bak oss, var ikke like heldig, den klarte ikke svingen og dro rett inn i en lyktestlope så den knakk. Men fortsatt så hadde vi en forfølger like bak.
Jeg fortsatte ferden oppover mot Ellingsrud senter og måtte etter hvert kjøre over på gangveiene. Bilveiene der var alle blindveier inn til forskjellige borettslag. Jeg hører hele tiden på radio`n at snuten prøver og legge feller foran oss, så jeg skifter retning og gangvei ganske ofte. Rett etter å ha passert Ellingsrud senter, hører jeg at de har sperret begge gangveiene og bilveien ned derfra. Jeg bestemte meg for å prøve bilveien, den er tross alt breiest.
Idet jeg svinger ut på den ser jeg at det står en enslig marja og sperrer veien. Jeg legger bilen halvveis på veien og halvveis i grøfta og gir full gass. Pol`tibilen bak gjør det samma. Da jeg nærmer meg ser jeg at marjan begynner å bevege seg sakte ut mot grøfta for å stoppe oss. Akkurat når jeg trodde det skulle smelle, suser vi forbi. Pol`tibilen bak oss gikk det værre med, den smalt rett inn i fronten på marjan, tippa rundt og ned i grøfta. Vi var for øyeblikket uten pol`tislep og Johnny skrudde av blålysa.
Jeg fortsatte og presse grensene hva gjaldt hastigheter på dissa veiene og svingte ned på Granstangen på Furuset. Vi fant en boligblokk hvor garasjeporten inn under blokka stod åpen, svingte inn og parkerte på en tilfeldig, ledig plass. Johnny løp bort og stengte porten.
-Det var nære på, sa jeg da Johnny kom tilbake.
-Ja, jævlig bra kjørt av deg, svarte han.
-Jeg tror vi trenger en ny bil jeg Johnny, det er vel ikke så lurt å bruke denna noe mer nå, sa jeg.
-Nei kanskje ikke, sa Johnny. –Ta og så ring og få noen til å hente oss du, så skrur jeg ut radio`n og blålampene så lenge jeg.
På pol`tiradio`n kunne vi høre at de hadde mista oss og at ambulanse hadde ankommet Ellingsrudåsen. Deretter hørte vi at de hadde peila opp gps`en i den stjålne tjenestebilen og ba all tilgjengengelig mannskap om å forflytte seg i retning granstangen.
-Åh faan, det er gps i bilen, la oss komme oss komme oss bort herfra i en jævla fart, hørte jeg min egen stemme si.
Jeg tok opp telefonen og ringte Pål samtidig som vi gikk inn en dør og opp en trappeoppgang på andre sida av blokka fra der garasjeporten var. Med det samma vi kom ut av oppgangen hørte vi sirener omtrent overalt rundt oss.
-Hei det er Pål, sa stemmen da summeHeidin endelig blei brutt.
-Hei, det er meg. Vi fikk tatt snutebilen men det blei en jævla jakt, vi kom oss unna og fikk parkert i en garasje på Furuset for så å finne ut at det er gps-sender i dritten. –Har du mulighet til å plukke oss opp et sted i nærheten?
-Prøv å kom dere over til Høybråten… Eller Haugenstua da, så tar jeg bakveien dit og plukker dere opp der. Jeg setter meg i bilen om to minutter, men slett anropslista di, så tar`u kontakt når dere har kommet dere dit.
-Vent, sa jeg, vi må heller prøve og komme oss over til Lindeberg, vi kan ikke gå forbi Granstangen igjen, ikke over veien heller. Kjør til Lindeberg, du.
-Ok, men slett anropslista di, svarte Pål.
Vi sneik oss bortover gresset ved siden av gangveiene og inntil blokkene de halvannen kilometerne det var bort til 4H-gården som ligger der Furuset glir over til Lindeberg. Nesten hele tida så vi hvordan snuten patruljerte rundt oss, så ingen av oss hadde særlig lyst til å krysse broa som går over motorveien og inn til Lindeberg. Broa var alt for åpen og kunne sees fra alle kanter, vi blei derfor liggende en stund på gresset inntil låven og diskutere hvordan vi skulle komme oss vekk derifra.  Vi blei enige om å fortsette videre nedover mot Alfaset, på andre sida av motorveien for Lindeberg. Der kunne vi snike oss usett ved hjelp av et industriområde som lå langs etter E6 nedover.
Nesten nede ved Alfaset, ved siden av Ikea, ser vi at det går en gangtunnel under motorveien og med retning Lindeberg og Trosterud. En perfekt vei og slippe unna på. Fire, fem minutter seinere befant vi oss på Trosterud senter. Jeg tok opp telefon og ringte Pål mens vi fortsatte og gå i retning Haugerud og Tveita.
-Ja, det er Pål.
-Hei du, hvor er`u hen? Spørte jeg.
-Faan, var sikker på at dere var arrestert jeg nå, hva tok så lang ti`a… Hvorfor har`u ikke ringt før?
-Hvor er`u hen? Gjentok jeg.
-Jeg står her jeg vet du, rett ved Lindeberg senter, på Trosterudsida av bussbommen.
-Fint, sa jeg, plukk oss opp på Haugerudsentret, vi er der om maks fem minutter.
-Hæ, Haugerud…Javel, ok, svarte Pål.
Haugerud er drabantbyen før Trosterud, som igjen er drabantbyen før Lindeberg foran Furuset. Vi befant oss nå derfor over tre t-banestasjoner vekk fra bilen som vi parkerte under blokka på Furuset.
-Hvor blir`e av Pål`a, har`n kræsja eller? Sa Johnny da vi hadde venta i over et kvarter i skjul ved siden av Haugerud senter.
-Jeg veit ikke, svarte jeg, men jeg prøver å ringe Stian, han bor jo like borti blokkene her.
Etter to ring tok Stian telefon.
-Hallå Åge, ærre du som ringer midt om nattan`a. –Jeg kom akkurat hjem jeg, har vært på by`n en liten tur.
-Bra det Stian, kan Johnny og jeg ta oss en liten tur eller? Vi er like borti gata for deg skjønner`u.
-Selvfølgelig, bare kult det… Lenge sida du har vært her nå, svarte Stian.
Tre minutter seinere satt vi hjemme hos`n.
-Så hyggelig at du tok deg en tur`a Åge, du ække ofte hos meg no` mer du nå, etter at jeg fløtta til Haugerud mener jeg. -Du også da Johnny, hyggelig å se deg igjen også.
-Nei, jeg har vært litt slapp der, sa jeg. –har`u en bayer?
-Ja selvfølgelig, skal du ha en òg, Johnny?
Mens vi alle satt der og tok oss en øl, fortalte jeg Stian at vi hadde finni noen uniformer i en bag på Haugerudsentret og at Pål skulle komme og hente oss, men ikke dukka opp. Videre spørte jeg han om det var greit for han at vi satt der i et par timer og om vi kunne la uniformene ligge hos han til neste dag. Begge deler var greit for Stian, men han hadde ikke før svart da telefonen min ringte.
-Hei det er Pål.
-Hei du, vi trodde nesten at du hadde kræsja vi nå. –Hva skjer`a, hvor er`u?
-Jeg passerer Trosterudsenteret nå, er dere fortsatt ved Haugerud senter?
-Nei, svarte jeg, vi sitter borte hos Stian i Haugerudveien, kommer`u hit?
-Er der om fem, svarte Pål.
Da Pål kom fikk vi vite at han hadde blitt stoppa av snuten med en gang han hadde begynt å kjøre fra Lindeberg.
-Dem spørte hvor jeg skulle og hvor jeg hadde vært, sa Pål. –Jeg svarte bare at jeg ikke fikk sove fordi jeg hadde krangla med dama og at hu hadde stikki ut for å drekka, så jeg dro opp for å sjekke om`a satt på Lindebergkroa men at det var stengt der og at jeg var på vei hjem igjen. –Men det råeste av alt var at de ba meg om å gå ut av bilen så de kunne ransake`n, men de ransaka ikke meg og i lomma så har jeg en femmer med rev.
Klokka var blitt over fire på natta og jeg fant ut at det var best at jeg blei på sofa`n til Stian. Verktøyet, uniforma, våpnene, ammunisjonen, hasjen og amfetaminen eller hva det var, blei også igjen i kåken mens Johnny og Pål kjørte hjem til Johnny.
Da de hadde dratt, fant jeg fram en feit hasjklump fra bagen, som vi røyka på en gammal bestefarspipe Stian hadde liggende. Noen få minutter seinere sovna jeg som en unge, på sofa`n.


 

Klokka åtte neste morra våkna jeg av at telefonen min ringte. -Hei, hvor er du`a? Skulle ikke du ha vært hjemme for lenge sida? Hva er det du egentlig driver med? Det var Heidi.
-Eh, åh, jo hei, svarte jeg. –Jeg klarte å punktere på hjemveien, jeg ligger på et hotell like før Strømstad… Orka ikke begynne å skifte det jævla hjulet midt på natta.
-Neivel, hvorfor ringte du ikke da?
-Jeg ville ikke vekke deg, svarte jeg.
-Du kunne i alle fall sendt en melding…Få prate med Johnny!
-Han sover, sa jeg, skal be han om å ringe deg så fort han har våkna. –Jeg skal gå ut og skifte det forbanna hjulet så fort jeg har fått i meg no` mat, er hjemme om et par timer.
-Jeg har ikke no` tro på at du står i Sverige med punktert dekk, nei. –Husk å be Johnny om å ringe meg da.
-Ja, slapp av da, sa jeg og la på røret.
Jeg fant fram navnet til Johnny på telefonlista og ringte`n med en gang jeg hadde lagt på med Heidi. Ingen svarte, så jeg antok at Johnny sov og sendte isteden en sms. <Hei Johnny, jeg må prate med deg, ikke ta tlf om Heidi ringer men ring meg med en gang du våkner. Åge>
Ti på ni ringte Johnny meg, jeg fortalte om samtalen med Heidi og ba han om å komme seg til Stian så fort han kunne. Jeg ba han også om å ta med seg den største bagen han hadde. Tjue minutter seinere var både han og Pål på plass hos Stian.
Johnny og jeg gikk ut på kjøkkenet for å ringe Heidi, Pål som hadde tatt med seg morrautgaven til Aftenposten fra dørmatta til Stian, gikk og satte seg på dass. Etter å ha prata med Heidi og fått roa henne ned, og vi skulle til å gå ut i stua igjen, hører vi Stian nærmest rope mot oss.
-Hva er`e dere har drivi med`a gutter? Knuste politibiler i jakt på stjålet politibil…
Inne i stua ser jeg at Stian sitter og leser på text-tv. <KNUSTE POLITIBILER I JAKT PÅ STJÅLET POLITIBIL. Oslopolitiet totalvraket to politibiler og politiet på Romeriket totalvraket en, under jakt på en sivil politibil som tidligere på kvelden var blitt stjålet fra Lørenskog lensmannskontor etter et innbrudd samme sted. Store politistyrker jakter fremdeles på gjerningsmennene som fortsatt er på frifot>

        -Åh shit, det der va`kke bra, sa Johnny mens han klødde seg kraftig i hue.
-Nei ikke i det hele tatt, svarte jeg. –Stian, du veit ingenting om detta ass, jeg ska`kke høre fra en kjeft at vi har vært her i natt… Og i hvert fall ikke noe om det der, sa jeg og pekte på skjermen.
Vi pakka sakene fra posene og over i bagen til Johnny, la bagen og ryggsekken i bagasjen på bilen og kjørte deretter bort til Oppsal, jeg gikk over i min egen bil og dro hjem for å slappe av.

 

Kapittel 2

 

Freddy og Rune hadde også vært ute og jobba kvelden før, men heldigvis hadde de ikke vært i nærheten av Furuset-distriktet. De hadde kjørt ut Til Holmlia og stjært en Ford Mondeo fra en parkeringsplass der. Uten å fortelle oss andre noe som helst, hadde de finni ut at de ikke ville ta sjansen på å kjøre rundt i en stjært pol`tibil. Heldigvis kan jeg vel si, ettersom ting hadde gått som det hadde og det attpåtil var gps-sender i den. Derfor var det vel like greit at det som skjedde, skjedde. For hva ville hendt om vi ikke hadde blitt oppdaget med en gang, men klart å kjøre bilen inn i garasjen til Johnny??? Jeg tror ikke det ville ha vært noen ålreit opplevelse og blitt arrestert etter det innbruddet på Lørenskog… Ikke etter å ha finni dèt vi fant ihvertfall.
Personen som hadde skapet sitt fullt av våpen og narko var nok ikke veldig fornøyd nå, heller snarere temmelig nærvøs og forbanna.
En ting er sikkert, vi må gå stille i dørene framover.
Uansett, Freddy og Rune hadde kjørt bilen til Freddy ut til Holmlia og finni en stor parkeringsplass hvor det stod en nyere Mondeo. Freddy hadde rygga bilen sin helt opp på sida av Mondeo`n og Rune Hadde gått ut og bøyd seg ned i mellom de to bilene, kjørt skrutrekker`n inn i dørlåsen på Mondeo`n og bendt forsiktig fram og tilbake. Dørlåsen spratt opp og Rune satte seg inn i førersetet. Men ikke før han hadde satt seg inn, fikk Freddy øye på en kar som hadde stø kurs rett mot bilen hans. Freddy gjorde tegn til Rune at han skulle bøye seg ned og ”forsvinne” inne i Forden. Personen som kom imot, gikk rett bort til Freddy og banka forsiktig på vinduet i sjåførdøra.
Freddy sveiva ned ruta og spørte så høflig han klarte.
-Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?
-Ja, svarte personen, det hadde vært fint om du kunne kjøre bilen din litt fram, sånn at jeg kommer inn i bilen min.
-Den? Spørte Freddy og pekte på Mondeo`n som stod på passasjersida av hans egen bil.
-Nei, denna, svarte personen og slo i taket på den gamle Passaten som sto ved siden av han, med fronten inn.
-Åh ja, selvfølgelig, sa Freddy og kjørte bilen sin et par meter fram.
Minuttet etter var både personen og Passaten forsvinni ut av syne.
Rune fikk gjort ferdig jobben han skulle gjørra uten noen flere forstyrrelser, så de kjørte derfra i følge og parkerte bilen like i nærheten av Johnnys garasje.

Jeg våkna først litt utpå ettermiddagen av at Heidi ropte navnet mitt.
-Hæ, hva er klokka`a? spørte jeg da jeg fikk opp øya.
-Snart halv fire, skal du ha no` mat, spørte jeg om, sa Heidi.
-Ja takk, hva da?
-Omelett og brødskiver bare.
-Ja, jeg tar gjerne et par skiver jeg, skal bare ta meg en dusj først.
Da jeg kom ut i stua etter å ha dusja, satt Heidi med den mørke buksa jeg hadde hatt på meg ved siden av seg i sofa`n. I hånda holdt hu` finnlandshetta og hanskene.
-Tenkte at jeg skulle vaske buksa di jeg, for den er full av jord og møkk, så fant jeg detta i lommene, sa hun. -Hva er`e du driver med egentlig?
-Eh, jeg fant det i bilen til Finn, brortil Joh…
-Ikke prøv deg`a dø, avbrøyt Heidi, tror`u jeg er helt blåst mellom øra eller? –Prøv for en gangs skyld og vær ærlig`a, kanskje du finner ut at det funker mye bedre…For oss begge.
-Ok, sorry, sa jeg, du veit han pakkisen som kjørte på Erik?
-Nei, jeg veit vel ikke hvem det er jeg vel.
-Greit nok, sa jeg, men han i hvert fall… Vi skulle ta bilen hans for å hevne oss og for å se om det kanskje var no`  penger eller hasj i bilen hans, sånn at Erik kunne få ordna opp litt. –Betalt han med han`s egne penger.
Jeg kunne ikke fortelle henne hele sannheta, men det jeg fortalte virka troverdig,  tror jeg, for Heidi svarte.
-Ja, han fortjener og få igjen litt han kisen der, om det er riktig at det var han som kjørte på Erik da. –Men vær jævlig forsiktig Åge, de er ikke til å leke med de folka der.
-Vi har allerede tatt bilen hans, sa jeg, og der fant vi en hekto med sorting.
-Åh, kan du røyke en på meg da? Ba Heidi.
-Ikke nå vennen, svarte jeg, men når jeg kommer tilbake i kveld så, jeg har den dessverre ikke her.
Jeg ringte Johnny fra kjøkkenbordet.
Etter maten dro jeg bort dit, han hadde allerede henta bilen på Fjellhamar med hjelp fra Freddy. Mondeo`n Rune hadde stjært fra Holmlia hadde de fløtta inn i garasjen til Johnny og på stuebordet lå det våpen og stoff.
-Mekk en bønne`a Johnny, sa jeg. –Har`u forresten sjekka om det andre der er coka eller amf?
-Ingen av dela, svarte Freddy, -Det er afghansk heroin, det reineste og dyreste av alle heroin typer.
-Åh faan, jeg skvatt til. –Hva skal vi gjørra med det`a? –Jeg veit ikke om noen jeg kan bli kvitt det hos jeg… Det må jo værra verdt en formue???
-Her, sa Johnny og rakte meg pipa, fyr du`a.
-Ja gjærne, sa jeg, tok pipa og trakk det jeg var kar for. Med en gang jeg blåste ut, kjente jeg den deilige rusen roe ned nervene.
-Om vi selger hele kilo`n på en gang og den er så sykt rein som jeg tror den er…Tja, da kan vi nok innkassere nærmere en million for`n, sa Freddy med rolig stemme.
-En million, sa vi andre omtrent i kor.
-Ja, jeg tror nok det, jeg tror også at jeg veit hvem som er interessert i å kjøpe`n og som har penger nok til å kunne betale oss kontant for`n.
-Kuult, detta må feires, sa Johnny og gikk og henta det snaue grammet han hadde igjen med kokain.
-Nei takk, sa jeg, jeg holder meg til hasjen jeg nå. –Dessuten så lovte jeg og komma hjem og røyke en på Heidi.
-Du har vel ikke sagt no` til Heidi, sa Rune, ingen må få vite no` om detta. –Har`u lest VG i dag eller? Innbruddet og biljakta deres klint opp over hele førstesida.
-Her sa Johnny og kasta over avisa.
<Innbrudd på politistasjon, politimann skadet og politibiler vraket i påfølgende jakt. Tyvene ikke pågrepet> stod det på førstesiden over et stort bilde av to vraka pol`tibiler.
-Jeg tror kanskje det er best å vente litt med de pakistanera jeg, sa jeg.- Men om du kunne høre med han kontakten din Freddy, om han er interessert i den dritten, så hadde jo det vært bra. –Gir`u meg hundreogtretti gram av den reven Johnny, delt opp i sekstifem ganger to, så drar jeg innom sjukhuset med sekstifem av dem til Erik.
-Hva med de andre femogseksti da, spørte Johnny.
-De er til meg, da er det igjen sekstifem til hver av dere også da vet`u, i tillegg så er`e ti gram i felles røykerev, men den er vel snart røyka opp, sa jeg med et stort smil.
-Åja, sånn ja, sa Johnny og begynte å veie opp.
Ti minutter seinere var jeg på vei mot sjukhuset.


 

Erik blei overlykkelig når jeg viste han gaven jeg hadde med til han fra alle oss gutta, han trilla rett inn på dassen og mekka seg en joint umiddelbart. Da han kom ut igjen ba han meg om å bli med ut å dele en røyk.
-Nå er det bare tre dager til jeg blir skrivd ut herfra vet`u Åge, sa han, og da er`e bare litt over en uke igjen med gips. Gjett om jeg veit om noen som skal få svi da`a?
-Slapp av nå Erik, sa jeg, nå skal du først nyte livet litt. –Hevn kan du tenke på seinere.
Etter jointen måtte Erik inn og slappe av på senga foran tv`n. Sjøl så kjørte jeg hjem til en ventende Heidi. Hu` satt i sofa`n og kikka på skjermen, men lyste opp da jeg viste hun den sorte seige klumpen jeg hadde med meg hjem.
-årntli sorting jo, det er lenge sida, sa hu` og smilte.
-Ja, sa jeg, god er den òg.
-Men tenk om han finner ut at det er dere som har tatt bilen hans, det kan bli skjebnesvangert. –De er jo ikke helt gode de gutta der… Det kan de jo ikke værra, etter det de gjorde mot Erik mener jeg.
-Slapp av, sa jeg, de kan umulig finne ut av det. – de kjenner oss jo ikke engang og Erik ligger jo fortsatt på sjukhuset med begge beina i gips.
Jeg mekka sammen en bønne og rulla en joint. Like etterpå begynte nyhetene på tv`n.
Som sak nummer to på nyhetene, etter bombeeksplosjoner i Irak og i Pakistan, viste dem bilder av kræsja pol`tibiler både på Furuset og på Ellingsrud. Deretter viste dem bilder av Lørenskog lensmannskontor fra utsida med fokus på den knuste ruta.
-Se der`a  Åge, noen har gjort innbrudd på pol`tistasjon… Gærninger ass. –Hva er det dem har vært ute etter der`a tror du?
-Veit ikke, sa jeg, men snuten fortjener ikke bedre, dem er stort sett bare ute etter å plage folk… De fleste av dem har blitt mobba på skolen sjøl, og nå er`em bare ute etter å hevne seg på samfunnet.
-Slutt`a, sa Heidi, hva skulle vi gjort uten pol`ti`a? da hadde det bare vært dritt og elendighet.
-Joda, svarte jeg, men det er harde fakta at bortimot åtte av ti av dem er tidligere mobbeofre og at over halvparten av dem igjen er noen forbanna svin som ikke skulle ha hatt en maktutøvende stilling i det hele tatt.
-Mulig det, men det finns ok snut også, forsvarte Heidi.
-Joda, sa jeg, og dem er det faktisk bra at vi har.
Politiet kunne via nrk opplyse om at en polititjenestemann var til dels hardt skadd og at store ressurser var satt av da saken var høyt prioritert. På spørsmål om hva som var stjålet fra lensmannskontoret, kunne de ikke svare men sa at, det ville videre etterforskning avdekke.
I det samma reportasjen var over ringte telefonen.
-Hei, det er Johnny. –Så du på nyheta? -Jeg veit om en snut der som ikke er hypp på at saken blir oppklart, sa han. –Men de tar det visst mer seriøst enn jeg trodde.
-Må regne med såpass. –Det går bra med Erik, han var takknemlig og gleda seg til løslatelsen fra hospitalet sa`n, kontra jeg for at Heidi ikke skulle skjønne hva vi prata om.
-Hæ, det va`kke det jeg mente, sa Johnny.
-Jeg veit det da, prater med deg seinere jeg, sa jeg og la på røret.
-Hvem var det? Spørt Heidi.
-Johnny, han lurte på hva Erik syntes om overraskelsen… Hasjen asså.
-Har`u vært og levert til han på sjukehuset?
-Ja, og han blei ganske så skakk der han satt i rullestolen sin, sa jeg og smilte.
-He, kult, smilte Heidi.
Utpå kvelden ringte jeg Pål og sa at jeg kom til å bli hjemme og slappe av de to neste dagene og at jeg skulle på Ullevål for å hente Erik på torsdag. Jeg ba han samtidig om å underrette de andre, og om å be Freddy høre med kontakten sin om han var interessert i posen.
-Hvilken pose? Spørte Pål.
-Ikke på telefon, sa jeg, Freddy forteller deg det.
De to neste dagene var jeg, bortsett fra en tur i butikken, bare hjemme sammen med Heidi og kula`n med noen jointer. Gutta ringte riktignok på onsda`n og etterlyste meg på poker`n, men de fikk ikke lokka meg ut.
Det blei to deilige dager hjemme sammen med Heidi, vi elska på sofa`n og tok livet helt med ro. Så filmer på tv`n og koste i hverandres selskap.
Torsdag sto jeg tidlig opp og ringte Freddy, han kom og henta meg etter at han hadde levert dattera i barnehagan.
-Har`u fått snakka med de folka dine? Spørte jeg mens vi var på vei til Ullevål sjukehus.
-Ja, jeg skal møte dem i kveld med en liten prøve, svarte han, så skal de teste det i løpet av kvelden og gi meg tilbakemelding i morra.
-Fett, sa jeg. – Får håpe det er den kvaliteten du tror det er da.
-Ja, får håpe det, svarte Freddy.
Da vi kom fram til Ullevål, satt Erik utafor i stolen sin og røyka. Vi parkerte bilen rett ved siden av han, gikk ut og lukta raskt at det ikke bare var tobakk i den røyken hans. Han rakte over jointen med et smil.
-Frihetens røyk, det passer meg bra i dag det, sa han, og nå lyste hele ansiktet hans opp i et eneste stort glis.
-Ja, på tide og få deg ut herfra, svarte jeg.
-Er`e no` lurt av deg detta her`a: jeg har hørt at røyking gjør at ting gror saktere jeg, sa Freddy ertende.
-Hold kjeft`a, lo Erik, tok av seg tøffern og kasta`n rett i hue på Freddy.
I bilen på vei fra sjukhuset ville Erik vite hvor vi hadde fått den gode hasjen fra.
-Har dere tatt`n fra Ahmed eller? Spørte han nysgjerrig etter at vi hadde sagt at vi skulle fortelle han alt når vi kom fram til Johnny.
-Slapp av nå, vi skal fortelle deg det når vi kommer fram til Johnny, Gjentok jeg. –Men nei, Ahmed har vel ikke akkurat sånn kvalitet på varene sine han.
-Han har vel sikkert det på sin egen røykerev, tenker jeg, svarte Erik.
-Slutt`a dø, forteller deg det etterpå, gjentok jeg.
Vi kjørte først tinga til Erik hjem til han, deretter bar det av gårde til Johnny.
Da vi skulle parkere på borettslagets gjesteparkering, så vi at det stod en pol`tibil utafor oppgangen han bor i.
-Å hælvete, hva gjør snuten der`a, det var Freddy som så bilen først.
-Åh pokker, det er vel der alt stæsjet ligger enda òg? Spørte jeg.
-Er redd for det, svarte Freddy.
-Hvilket stæsj, hva da, spørte Erik.
-Samma det, sa jeg, hvis det er tatt så trenger du ikke vite det uansett.
-Ta og ring Johnny du Erik… Skru av nummeret ditt og ring fra hemmelig nummer, sa Freddy. –Om de er der og allikavel skulle klare å spore nummeret ditt, så er`u uskyldig uansett. –Du skulle bare fortelle at du har kommi ut fra sjukhuset, ikke sant?
-Hæ? sa Erik.
-Smart, sa jeg. –Ringer`u eller Erik?
-Slapp`a litt`a, må jo få fram telefon først, svarte han.
Rett etterpå tok han opp telefonen og ringte.
-Hei , det er Erik, er`u hjemme?    -Ok, har`u besøk? -Neivel, men bilen til onkel står rett utafor oppgangen hos deg.   – Ok, da sees vi da, sa Erik og avslutta samtalen.
-Han satt og venta på oss han, sa Erik. –Han trodde at snuten hadde reist, det var visst bare hu` gamla i første som hadde låst seg ute, sønn hennes jobber visst for snuten. –Uansett så var`e i alle fall ikke no` fare.
-Jævli` bra, jeg begynte å bli nærvøs jeg nå, sa jeg. –Men det er vel ikke no` vits i å dra opp til Johnny nå mens de svina er i oppgangen der.
-Nei det kan hende at vi får litt uønska oppmerksomhet fra dem da, om tre karer strener inn i oppgangen og forsvinner inn til fjerdemann sånn på formiddagen når alle normale folk er på jobb, svarte Freddy.
-Kjør til et gatekjøkken`a så får jeg tatt meg burger, sa Erik. –Ha`kke spist en real burger på over tre uker jeg nå.
Vi dro til nærmeste gatekjøkken og tok oss en burger hver, da vi kom tilbake var snuten dratt fra stedet.
Johnny åpna døra samtidig som han prata i telefonen med Rune.
-Rune har hatt snuten på døra, sa Johnny. –Det virker som om de sjekker alle som har no` på rullebladet sitt og som bor i Lørenskog distriktet  om det lensmannsgreiene. –De ville ha han inn til et kort forhør i morra for å kartlegge bevegelsesmønsteret hans den aktuelle natta.
-Shit, da dere var på Lørenskog, så var jo jeg og Rune og rappa den bilen på Holmlia, sa Freddy. –Han kan jo ikke fortelle`rem at alibiet hans var at hans…
-Når på kvelden var han hjemme da? Avbrøyt jeg.
-Han tok taxi fra meg sånn i halv ett tida på natta, Svarte Freddy.
-Han kommer hit nå, sa Johnny.
-Ring han du Erik, og be han om å passe seg for spaninga, sa Freddy.
-Hva pokker er`e som har skjedd`a? er`e dere som knakk Lørenskog? Spørte Erik.
-Bare ring du, halveis skreik jeg til han.
-Ja ja, slapp av`a, må bare finne fram telefon først.
Rune lovte å værra forsiktig, han skulle ta noen omveier og forsikre seg om at han ikke blei forfølgt. Etter omtrent en halvtime kom Rune gående, han hadde parkert bilen sin ved Ulsrudvannet og gått de to kilometera til Oppsal gjennom skauen. Telefonen hadde han lagt igjen i bilen.
-Hva har`u tenkt å si i morra`a, spørte Johnny.
-Jeg veit faktisk ikke hva jeg skal si jeg, svarte Rune.
-Var Marte hjemme da du kom hjem på søndagsnatta? Spørte jeg.
-Ja, hu` satt oppe og så på film. –Jeg sa at jeg hadde vært hos Freddy og spilt fotballspill.
-Og du var hjemme klokka halv ett? Spørte jeg.
-Ja, rett over.
-Da burde det ikke værra no` problem i det hele tatt det da, du forteller bare snuten akkurat det samma som du fortalte Marte og oss. –Marte kan jo bevitne at du var hjemme halv ett, over en time før vi knakk lensmannskontoret, sa jeg. –Ringer Pål og ber`n om å ta seg en tur hit jeg, greit for deg Johnny?
-Ja, selvfølgelig.
Jeg kan vitne for deg jeg Rune, om det skulle bli behov for det, sa Freddy.
Bare et kvarter seinere var alle på plass.
Vi fortalte Erik om den opprinnelige planen vi hadde mot Ahmed for å hevne han, men også om innbruddet og tjuvegodset på Lørenskog.
Dere er klin gærne hele gjengen jo… Klart jeg setter pris på at dere ville gå i krigen for meg, men det er bra at dere utsatte det med Ahmed, han jævern der er nemlig alltid bevæpna med pistol. –Dere kunne jo ha blitt skutt.
-Vi har jo både mangnum 44 og Colt 45 vi òg nå da; svarte Johnny.
-Så gærne er vi`kke at vi går rundt og skyter folk, de våpna dere fant på Lørenskog er jo noen av de mest død`lige håndvåpna i verden. –Men det var et jævla kult stunt dere utførte med det kontoret og den jakta da… Jo dere er gærne dere, sa Erik.
-Gærne og gærne, svarte jeg, det blei nok litt mer ut av det enn vi både hadde regna med og satte pris på.
-Jeg må dra og hente jentungen i barnehagan jeg, sa Freddy, får jeg med meg en teskje av det junket da, så leverer jeg det til han marokkaner`n i kveld.
Johnny pakka inn en liten klype av heroina i en plastfolie og gav det til Freddy og vi avtalte at Freddy skulle komma tilbake til Johnny neste dag, fredag, klokka tolv. Han kjørte Rune bort på Ulsrud så han fikk henta bilen sin i samma slengen.
Johnny, Pål, Erik og jeg blei sittende og røyke og snakke en liten stund før Erik følte at han hadde fått nok og ville bli kjørt hjem.  Pål kjørte`n, Johnny og jeg dro hjem til meg og spilte litt fotball på x-boksen. Heidi lagde noen småkaker som ingen av oss klarte å holde oss unna.
Etter et par timer dro Johnny hjem.


 

Klokka tolv neste dag dro jeg bort til Johnny, Freddy var allerede på plass.
-Jeg møtte han afrikaner`n i går, han var hypp på dopet han, og var klar for å bla opp sjuhundreogfemti store, kontant, sa Freddy stolt som en hane.
-SJUHUNDREOGFEMTITUSEN KONTANT, gjentok Johnny.
-Det var det jeg sa ja. –Da blir`e vel tohundre på hver av oss da, og femti hver på de andre? Sa Freddy.
-Vi får se hva som skjer først nå da, og ta det derfra… Med Rune mener jeg, og ikke minst om vi idet hele tatt får penga av han araber`n, fortsatte jeg litt skeptisk.
-Slapp`a, sa Freddy, penga er i boks dem, og Rune har vel ingenting og frykte.
-Erik skylder jo femogfemti, han kan vel få såpass av oss? Sånn at`n slipper no` mer trøbbel med de pakkisa, spørte Johnny.
-De pakkisa fortjener ikke en dritt etter den oppførselen dem`s. først raner`em til seg reven han akkurat har lånt av dem, så tar`em nesten livet a`n etterpå, sa Freddy.
-Der sa du no`, sa jeg. –Vi tar igjen med samma mynt. Vi ber Erik om et møte med han Ahmed-fyr`n for tilbakebetaling, så venter vi rett bortafor i den Mondeo`n du har i garasjen, Johnny. –Når penga er overlevert så sniker vi oss på dem og raner tilbake penga til…
-Og våpenet hans, avbrøyt Johnny.
-Jo`a, det er en mulighet det da, men det må planlegges, sa Freddy.
-Når er`e du skal møte igjen han heroin kameraten din`a, Freddy? spørte jeg.
-Når som helst, jeg sa at jeg skulle diskutere med partnera mine først, også ringe han så fort det lot seg gjørra… Skal jeg ringe og si at det er greit med sju-femti da?
-Ja gjør det, svarte jeg.
Fem minutter etterpå var avtalen i boks. Freddy avtalte og møte kjøper`n på Haugerud kroa på Oslos østkant, klokka seks samma kveld. Johnny og jeg skulle sitta der fra halv seks og late som ingenting når Freddy kom inn i lokalet femogtjue til tretti minutter seinere.
Når vi kom dit, så vi at det allerede var et par marokkanere rundt et bord og drakk øl. I sofa`n ved siden han ene av dem, stod det en liten sportsbag.
Vi bestilte oss en øl hver og satte oss så vi hadde god oversikt over marokkanera. På innerlomma hadde vi hvert vårt kraftige skytevåpen, sånn i tilfelle…
Fem på seks kom Freddy inn med en liten sekk på ryggen. Han nikka forsiktig til han ene ved siden av bagen, før han fortsatte videre inn på dassen. Ett minutt seinere forsvant han samme marokkaner`n inn den samma veien, med bagen i hånda. Det må ha gått minst fem minutter før marokkaner`n kom ut igjen med en liten sekk på ryggen, uten bag.
Han nikka pent til kameraten som helte i seg resten av ølen i en svelg og reiste seg. I sammen forlot de kroa. Jeg reiste meg og gikk med raske skritt bort og inn døra til toalettene. Samtidig som jeg gikk igjennom døra, kom Freddy smilende ut av det ene avlukket. Han blunka til meg og gikk smilende videre ut i lokalet, sjøl gikk jeg inn og pissa.
Da jeg kom ut i lokalene igjen, var det ikke bare Freddy som smilte, for Johnny så ut som om han hadde vinni i Lotto.
Vi kjørte i sammen de fire kilometera til Johnny, vi var kvitt problemet med heroina og samtidig trekvart million kroner rikere.
Vi telte opp ethundreognittitusen kroner til hver av oss og delte opp de resterende hundreogåtti i tre deler, hver på sekstitusen kroner. Etterpå ringte vi Rune og ba han om å kjøre innom å plukke opp Erik før han satte kursen hit. Deretter ringte vi Pål og ba han om å ta seg en tur også.
Først kom Pål og vi overrekte`n pose`n på seksti store, uten å nevne hva vi tre andre hadde tatt. Pål så ut som om han hadde sett spøkelser på høylys dag.
-Jøss, til meg, sa han med sa han med store øyne og en smilende åpen munn. –Har dere blitt kvitt dritten asså? Tusen takk`a… Superbra, detta kommer godt med.
Like etter kom Rune og Erik, og også de fikk overlevert hver sin pose med seksti laken i.
-Vær så god, from all of us to all of you, sa jeg.
-Hæ, sa Rune, har dere solgt svineriet?
-Knall. Da kan jeg betale de jævla bøffera, sa Erik. –Takk skal dere ha ass, hva skulle jeg ha gjort uten dere`a… Jeg skal få betalt dere tilbake en gang.
-Gløm det, sa jeg, du skal heller hjelpe oss med de pakkisa.
-Pakkisa? Hvordan da? Spørte Erik.
-Hør her Erik, det var Freddy som tok over ordet nå, om du avtaler å møte han Ashad…
-Ahmed, retta jeg.
-Javel, sa Freddy og så tomt på meg. –Om du avtaler å møte han Ahmed ved Ensjø t-banestasjon… Eller en annen øde stasjon på kveldstid, så står vi gjømt like i nærheten og følger med. Når du har levert penga, spretter vi fram og raner de idiota på samma måte som de rana deg, ikke sant.?
-Det kommer jo bare til å gå utover meg igjen det greiene der da, sa Erik. –Jeg vil neppe havne på sjukhuset igjen på grunn av de tullinga der.
-Slapp av, sa Freddy, de vil ikke kunne værra sikre på at du har no` med det å gjørra, og om dem tror at du har no` med det å gjørra, så kommer de til å innse at de har kødda med feil fyr… Det var jo de som begynte ufinhetene, ikke sant?
-Jeg har jo alt utstyret klart her allerede jeg, sa Johnny. –Alt fra finnlandshetter til skytevåpen og fluktbil.
-Hva skjedde forresten med det avhøret i dag Rune, spørte jeg.
-Åh, ja det gjaldt som vi trodde alibi for sønda`n ja. –Jeg fortalte at jeg hadde vært hjemme hele kvelden, bortsett fra halvannen time som jeg hadde vært hos Freddy og spilt tv-spill, men at jeg var hjemme igjen klokka tolv, halv ett.
-Trodde dem på deg? Spørte jeg.
-Tja, dem sa at dem kom til å sjekke med Marte og Freddy… Hva skulle de si?
Akkurat i det Rune hadde snakka ferdig ringte Marte han og lurte på hvor han var og om ikke han kom hjem snart. Klokka var blitt ti på kvelden, så vi fant ut at vi skulle dra hvert til vårt alle sammen.
Dagen etter skulle Erik ringe Ahmed.

 

Kapittel 3

 

Etter frokosten neste morra, ga jeg Heidi femti-tusen kroner og ba henne finne en grei bruktbil til oss. Sjøl måtte jeg bort til Johnny en tur.
-Ny bil??? Hvor er det du plutselig har fått så mye penger ifra`a? –Jeg visste at du dreiv med no` tull igjen… Hva er det du driver med for tiden Åge?
-Slapp av nå, sa jeg. Jeg fortalte deg jo at vi hadde finni firehundre gram med hasj i bilen til Ahmed, vel… I går fikk Freddy det for seg at vi skulle sjekke reservehjulet, og inni dekket så lå det sekshundretusen i kontanter… Hundre på hver av oss som var med på det.
-Hæ… Hadde`n sekshundretusen i reservehjulet? Kødder du med meg eller? Spørte hu.
-Ser`e sånn ut eller, svarte jeg og pekte på den feite seddelbunken som nå lå på bordet.
-Skal jeg sjekke Finn.no da? Spørte hu`.
-Ja, for eksempel… og kanskje qxl, svarte jeg. –Men du kjøper ikke no` fransk drittbil.
Heidi gikk rett bort og satte seg på pc`n, jeg kledde på meg og satte kursen bort til Johnny. Utafor blokka hans møtte jeg Freddy og Erik, vi gikk opp til Johnny og etter en halvtime kom Pål. Rune måtte være hjemme og pleie en febersjuk Marte.
Vi blei enige om at Erik skulle ringe Ahmed og fortelle at han hadde klart å ordne de femogfemti som han skyldte og at han kunne møte`n på plassen utafor Narvesen-kiosken på Ensjø t-banestasjon klokka elleve på kvelden. Hvis Ahmed ville møte`n et annet sted, så kunne han bare glømme hele greia, for jeg sitter i rullestol og er på besøk hos familie like ved, skulle Erik svare .
Men det var ikke no` problem, for Ahmed skulle komme med banen som var der tre på elleve og deretter gå rett opp og møte Erik.
Hjemme hos Johnny, før avreise til Ensjø avtalte vi at Pål skulle være sjåfør og sitte i Mondeo`n ca femti meter bortafor plassen Erik skulle møte Ahmed på. Jeg, Pål og Freddy skulle stå på perrongen på motsatt side av der Ahmed ankom, bak leskuret. Erik skulle vente midt på plassen foran Narvesen, godt synlig for Pål som skulle overvåke det hele. Pål og Freddy skulle ha kontinuerlig telefonkontakt sånn at Pål skulle si ifra når Ahmed hadde fått penga og var på vei tilbake til stasjonen, da skulle vi ta på oss finlandshettene og gjørra oss klare til å slå til. Ranet skulle utføres idet samma dem kom rundt hjørnet for stasjonsbygningen, Freddy skulle stå for pratinga, vi to andre skulle sikte med hvert vårt våpen. Johnny med en Magnum 44 og jeg med en Colt 45.
Litt over halv elleve på kvelden gikk vi ned i garasjen til Johnny. Johnny og Pål gikk inn i garasjen og fylte på tanken med to bensinkanner Johnny hadde stående i garasjen mens vi andre venta utafor. Et par minutter seinere kom dem kjørende ut med Pål som sjåfør og Johnny som baksetepassasjer. De stoppa og vi satte Erik i forsetet, slang rullestolen i bagasjen, Freddy og jeg tok plass ved siden av Johnny. Nesten framme slapp Pål av oss tre i baksetet omtrent hundre meter før stasjonsbygget, deretter kjørte han helt bort og hjalp Erik av og opp i rullestolen. Vi tre som allerede hadde gått av, spaserte inn på selve stasjonsområdet akkurat idet Pål kjørte tilbake ut fra plassen, Erik lata vi som om vi ikke kjente selv om vi ikke så noen andre folk i nærheten.
Vi gikk ned på perrongen fra sentrum og venta. Da det blei grønt lys og kun ett minutt til banen skulle komma, satte Freddy proppen i øret og ringte Pål. Pål tar røret, banen ankommer og vi ser at Ahmed ikke er aleine, men sammen med en annen person, også han mest sannsynlig pakistaner.
-Ingen fare, det måtte vi regne med, hviska Johnny.
Da de var gått opp trappa og ute av syne bak stasjonsbygget, gikk vi opp og stilte oss inntil bygget inne på området, fortatt uten å ha tatt på oss hettene. Vi hadde sjekka alle stolpene der uten å finne ett eneste kamera. Et par fester hvor det skulle ha hengt kamera`r fant vi, men selve kamera`ne var enten stjært eller til service… Vi så i alle fall ingen.
-Nå kommer`em, Erik trilla vekk og pakkisa er rett rundt hjørnet for dere, nesten skreik Pål i telefonen.
Vi dro på oss finlandshettene og Johnny og jeg tar fram hvert vårt våpen, spretter rundt hjørnet og ser rett inn i trynet på våre ofre.
-Om dere vil leve, så gi oss alle verdisaka deres nå, sa Freddy.
Ahmed stivna mens kameraten hans prøvde å løpe. PANG!!! Et utrolig høyt smell brøyt stillheten og kameraten til Ahmed deisa i bakken mens han skreik.
-Ikke drep meg. Gi dem pengene Ahmed. Ikke la dem drepe meg.
Johnny hadde fått panikk da fyr`n begynte å løpe, så han retta våpenet og trakk av på impuls.
Jeg gikk bort til han som lå cirka fem meter bortafor oss og så at nesten hele venstrebeinet var skutt i filler rett over kneet.
-Du gir meg penga og våpna dine, sa Freddy til Ahmed. –Og du tar penga og våpenet hans, sa han til meg og pekte på han som lå på bakken rett foran meg.
-Gi meg penga og våpenet ditt, sa jeg med mest mulig bergensdialekt.
Han ga meg lommeboka si og en ni millimeter pistol.
-Ok, da stikker vi, hørte jeg Freddy rope.
Vi løp ned til Pål som satt i Mondeo`n og hoppa inn, Freddy i forsetet og Johnny og jeg i baksetet. Erik som det var meninga at vi skulle plukke opp litt nærmere Vål`enga, måtte vi bare vente med nå.
-Hva i hælvete var det som skjedde`a? –Tok dere livet a`n eller? Det var jo ikke meninga at det skulle bli no` skyting. Skreik Pål inne i bilen.
-Veit det sa jeg, ingen er drept heller, men Johnny skjøyt han ene av dem i beinet.. Det så ikke pent ut.
-Hvorfor skjøyt du`n Johnny? Kunne`ru ikke bare ha latt`n stikke av? Spørte Freddy rolig.
-Jeg veit ikke… Jeg fikk vel kanskje panikk når`n begynte å løpe.
Idet vi svinger ut på E6 rett ovenfor Vål`engatunellen ser vi at det kommer to pol`tibiler i full utrykning i motsatt retning.
-Hva med kamera`ne på stasjon der`a? spørte Pål.
-Jeg så faktisk ikke et jævla ett… sikkert noen luringer som har stjært dem, har jo stått litt om det i avisa tidligere, svarte jeg.
Fem minutter seinere kjørte vi inn i garasjen til Johnny. Vi gikk derfra i to puljer, først Freddy og Pål, deretter Johnny og jeg.
Med en gang vi kom opp i leiligheten skrudde vi på text-tv for å se om det sto noe om saken der, men ingenting.
-Hva med Erik`a, sa jeg, hva skal vi gjørra med han?
-Veit ikke jeg, kanskje du kunne kjørt ned med bilen din og sett etter`n ved Vålènga du Pål? Foreslo Freddy.
Han hadde ikke før sagt det, så ringte det på døra. Det var Erik, han hadde trilla ned på Galgeberg og tatt en taxi fra holdeplassen der.
Johnny skrudde på pc`n og gikk inn på snutens twitter-side, mens Erik spørte, uten stopp, om hva det var som egentlig hadde skjedd. Han hadde jo selvfølgelig hørt smellet, lagt sammen to og to og trilla det han var mann for forbi Jordal og ned på Galgeberg.
-Her, det står om det her, sa Johnny ivrig og pekte på pc`n.
<kl. 23.06 Politiet har rykket ut til melding om skyting i nærheten av Ensjø>
<kl. 23.08 Mann funnet skutt og alvorlig såret, ambulanse er rekvirert>
<kl. 23.19 Skuddoffer død ved ankomst Ullevål sykehus>
<kl.23.22 Ingen pågrepet i forbindelse med skyte-episoden på Ensjø som muligens var et
gjengoppgjør store poilitistyrker jakter på gjerningsmennene>
-Hæ, det kan ikke værra han, sa Johnny. –Skøyt jeg`n ikke i beinet`a?
-Jo`a, men han blødde no` sinnsykt da… Hva faan gjør vi nå`a? sa jeg.
-Ikke mye å få gjort nå, svarte Freddy like rolig.
<23.23 En mann innbrakt til politihuset for avhør om drapssaken på Ensjø>
Det blei plutselig liv i Erik som de siste minuttene hadde sitti likbleik i stolen sin og bare titta tomt på pc-skjermen.
-Nei, nei, NEEI… Han kommer til å fortelle at han har møtt meg og… Jeg kommer til å bli tatt, sa Erik fortvila.
-Slapp av, ro deg ned, sa jeg. –Han kan jo ikke fortelle det til snuten, da tyster`n jo seg sjøl rett ut… Han får minst et år for salg av flere kilo hasj med det rullebladet han sikkert har.     –Dessuten så skjønner`n vel at du da kommer til å blåse`n for ranet og påkjørse`rn òg.
-Kanskje, sa Erik. –Det var forresten han som daua som satt i forsete på bilen når Ahmed kjørte på meg.
Vi skrudde på nyhetskanalen på tv, omtrent samtidig begynte telefonen min å ringe. På nummeret så jeg at det var Heidi, så jeg tok den.
-Hei, jeg har titta på en 2003 modell, Passat. Helt strøken, ikke no` rust også har den bare gått hundreogtotusen. Eu-godkjent i forrige måned, skal jeg slå til?
-Hva er prisen, spørte jeg.
-Han skulle ha femtiseks, men jeg fikk pruta den ned til femti, den er skikkelig fin. –Skal jeg maile han om at vi kommer og kjøper den i morra? Han skulle legge seg nå skjønner du.
-Ja, gjør det du, sa jeg og la på røret før hu` rakk og spørre meg om hva jeg dreiv på med.
-Hva er`e dere har kjøpt for no` Åge, spørte Johnny.
-En Passat…
-Åh, se der`a, avbrøyt Johnny mens han pekte på rulleteksten på bunn av skjermen.
En person pågrepet etter nytt gjengoppgjør i Oslo, èn drept—
Noe mer kom det ikke den snaue timen til jeg var der før jeg dro hjemover, Erik ville gjerne bli med meg hjem ettersom han ikke hadde no` lyst til å dra hjem den natta. Jeg ringte Heidi og spørte om det var greit at Erik lånte gjesterommet fordi han hadde låst seg ute.
-Ja selvfølgelig, bare hyggelig det, jeg har jo ikke sett han siden ulykken jeg. –Skal jeg lage i stand no` nattmat?
-Ja kanskje du kan sette fram no Brødmat… Er`u sulten Erik? –Ja gjør det, sett fram no` brødmat du elskling.
Da vi kom hjem hadde Heidi skjært brød og kokt egg, satt fram juice, melk og te. Hu må ha starta og ordne til oss med en gang hu` la på røret og holdt på til vi kom inn døra. det smakte fortreffelig, faktisk så hadde jeg ikke kjent hvor sulten jeg hadde vært midt oppi alt som hadde skjedd de siste timene. Erik spiste også som en hest, til sammen spiste vi opp hele brødet og seks egg. Nesten rart at vi hadde så matlyst etter å ha vært med på et drap, men når vi først begynte å spise var vi nesten ustoppelige.
Da vi var ferdige å spise kom Heidi med lap-toppen og viste meg bilder av Passat`n hu` hadde avtalt å kjøpe til oss neste dag. Den så faktisk veldig fin ut, kongeblå av farge og helt rustfri. Ifølge han Heidi hadde snakka med på telefonen, så hadde den aldri blitt vinterkjørt, men stått i garasje fra høst til vår hvert år siden den var ny. Hvis alt ved bilen var som det blei gitt inntrykk av, så må det jo være et bruktbil-scoop.
-Flink jente Heidi, sa jeg med et smil. –Gå for den om den er så bra som den virker ut til å værra, tror det er et knallkjøp jeg.
-Følger dere med på tv`n eller kan jeg sette over på nyhetskanalen? Spørte Erik.
-Bare skru over du, svarte Heidi.
Det var midt i reklamepausen, men så fort reklamen var over kom nyheta og sak nummer en var drapet på Ensjø.
<En person er drept i det som ser ut som et gjengoppgjør i Oslos underverden. På Ensjø i Oslo ble det i kveld ved 23-tiden skutt og drept en person, trolig med utenlandsk bakgrunn. Vedkommende er foreløpig ikke identifisert. En norsk-pakistaner ble pågrepet i forbindelse med hendelsen, ikke langt unna åstedet. Politiet vil foreløpig ikke gå ut med flere opplysninger>                                                                                                                    – Nå skjer det mye dritt i den by`n her, de pakistanera dreper hverandre for ingenting jo… Er ikke et liv verdt noenting for de folka der eller? Kom det fra Heidi.
-Det se`kke sånn ut, svarte jeg.
Vi blei sittende oppe og snakke litt om gjenger og en haug av andre ting, før vi gikk og la oss sånn i tre tida.


 

Neste morra spiste vi frokost før Heidi måtte dra for å se på bilen vi antagelig skulle kjøpe oss, jeg kjørt henne bort, Erik satt også på.
Da vi kom fram blei jeg med ut og kikka på bilen, den var like strøken som jeg hadde fått inntrykk av. Så etter en kjapp prøvetur, slo vi til og kjøpte bilen kontant på stedet.
Etter at handelen var gjennomført, sa jeg til Heidi at jeg skulle hjelpe Erik i butikken før vi skulle dra hjem til han for å se om vi fikk åpna døra der. Heidi var likeglad, for hu`var allerede på vei for å kjøre og vise fram bilen til slekt og venner. Bilen skreiv vi på Heidi ettersom jeg hadde en del gjeld til staten etter et par studielån. Studiene blei mislykka, men rentene på låna fortsatte og renne, og nå, etter nærmere ti år, var hele beløpet blitt på nærmere en halv million.
Derfor stod også denna gamle bilen på Heidi, telefonen min stod på Johnny og leiligheten på Tveita leide jeg.
Vi dro hjem til Erik så han fikk dusja og skifta klær. Etterpå dro vi til Johnny, der satt allerede Rune, nysgjerrig som en sau.
-Hallå. Hva i hælvete er`e dere har drivi med`a? –Johnny nekter å fortelle hva som skjedde eller hvem som drepte jævern.. Er dere klar over hva som skjer nå eller? –Dere kommer til å ha hele jævla pol`tikorpset etter dere…Fireguns også, forresten.
Fireguns er den mest voldelige og fryktede av innvandrergjengene i Oslos underverden. Det er også gjengen hvor Ahmed er en sentral skikkelse, han som blei skutt var mest sannsynlig Ahmeds medhjelper og beskytter.
-Ja, sa jeg, vi veit det. Men hvis vi klarer å få Ahmed til å holde kjeft, så slipper vi kanskje å få de Fireguns-gutta etter oss.
-Hvordan skal dere klare det`a mener`u? Han er det vel, etter hva jeg har forstått, snuten som passer på nå, fortsatte Rune.
-Slapp`a du Rune, sa jeg. -Mest sannsynlig så kommer Ahmed til å fortelle snuten at dem blei rana av noen helt tilfeldige, at han ikke har snøring på hvem det kan ha vært. Han forteller i allefall ikke at han blei rana av kamerata til en som han sjøl hadde solgt narko til, rana og seinere kjørt ned med bil.
-Du har nok rett Åge, sa Johnny. –Se der.
Johnny hadde satt på text-tv`n.
<Politiet har i dag løslatt mannen som i går ble pågrepet av politiet i forbindelse med drapet på Ensjø. Mannen har av politiet status som vitne i saken og har fått forbud mot å forlate landet>
-Betyr det at han ikke har snakka? spørte Erik.
-Mest sannsynlig, svarte jeg. –Johnny, Erik, hadde dere på telefonen deres i går?
-På Ensjø? Nei, vi skrur jo alltid av dem når vi skal gjørra no` ulovlig vi, Sa Johnny.
-Jeg skrudde den av i bilen på vei ned dit, svarte Erik.
-Jeg òg, sa jeg, men ikke Pål og Freddy… Vi må finne på en god grunn til at de var der på det tidspunktet.
-Tror`u snuten finner ut at dem snakka sammen der`a? –Og hva med kamera`ne på stasjon der? Spørte Erik.
-Vi drar ned og sjekker for å være helt sikre, foreslo jeg.
Rune og jeg tok bilen til Rune og dro ned for å sjekke om det var kamera`r der. Vi fant et, men det satt på hjørnet av stasjonsbygget og pekte ned mot perrongen mot sentrum. Det kunne med andre ord fange opp Ahmed og kameraten når dem kom gående av banen, men oss kunne det umulig ha sett.
Vi kjørte tilbake til Johnny. Omtrent i det samma vi kom innafor døra der, sa Rune til Johnny at han måtte pakke ned klæra han hadde hatt på seg under skytingen og kvitte seg med dem.
-Det er masse kruttslam på dem vet du, sa Rune, dessuten så må du skrubbe både hender og tryne grundig med såpe.
-Jeg hadde på meg hansker, sa Johnny.
-Brenn dem, svarte Rune.
-Ja jeg skal det, men jeg ække hypp på å ha de uniforma eller noe av de greiene der her no` mer heller. –Skal vi brenne det òg?
-Finn det fram da, sa jeg. –Har`u forresten no` bensin igjen?
-Ja, det er igjen en femliterskanne i garasjen sammen med den jævla Forden.
-Fint, ta med deg uniforma ned i garasjen og sleng dem inn i Mondeo`n sammen med bensinkanna, Jeg tar med Magnumen i min bil, så følger du etter meg, sa jeg.
-Ja ok, greit. Jeg tror jeg veit hva du tenker, svarte Johnny.
-Jeg kan godt kjøre bak Johnny jeg, så later jeg som om jeg kjører i fylla eller no` i tillfelle snuten dukker opp, så legger`em seg etter meg istedenfor dere…? sa Rune.
-Fint, jeg renser revolver`n for spor jeg da, så møtes vi like bortafor garasjen, sa jeg.
Fem minutter seinere kjørte vi av gårde i følge. Det var begynt og regne en del og derfor ikke så mye folk å se, så jeg satte kursen inn til parkeringsplassen ved Ulsrudvannet inne i Østmarka. Der parkerte vi Mondeo`n og Johnny hoppa over i min bil. Vi måtte bare ta sjansen på at ingen la merke til noe spesielt med Forden på den snaue timen vi skulle bli borte.
Vi kjørte derfra og opp til Oslos dypeste innsjø, Lutvann, også det i Østmarka. Parkerte ved bommen inn mot skogen og gikk de ti minuttene inn til selve vannet. Der tok jeg fram revolver`n og kasta den ut på dypet i innsjøen som nå befant seg 22 meter rett under oss. Etter hva jeg har hørt skal vannet der være over søtti meter djupt, så revolver`n vil nok ligge trygt der i mange år framover.
Vi gikk tilbake til bilene, Rune satte kursen hjemover mens Johnny og jeg satte kursen tilbake til Ulsrudvannet. I og med at været var så dårlig, kalkulerte vi med at det ikke var noen som befant seg ved vannet der. Parkeringa ligger nemlig rett på oversida av vannet. Vi hadde rett, det var verken en bil eller en person og se noen steder. Jeg gikk bort og tok uniformene ut av bagasjen på Forden og slang dem inn i baksetet. Johnny klinte til skiltet på bilen min med no` leire fra bakken.
-Den gule posen i bagasjen må du også helle ut i bilen, sa Johnny. –Det er klæra jeg hadde på meg den kvelden.
Jeg gjorde som han sa, men helte ut klæra i forsetet sånn at det ikke skulle pakke seg i baksetet.
Jeg åpna bensinkanna og dynka hele bilen innvendig med bensin før jeg lagde en sti av bensin et par meter ut fra bilen. Vi lot begge dørene på passasjersida stå åpne.
-Gå og sett deg og start opp bilen min, kommanderte jeg Johnny.
Johnny gjorde som han blei bedt om og jeg fant fram fyrstikkene, fyrte opp en og slapp den ned i enden av stien jeg hadde laget av bensin. Flammene vokste opp og løp inn i bilen med stor fart. Det lød som et WHOOOSH, og hele bilen var overtent i løpet av sekunder. Jeg slang meg inn i min egen bil og spant av gårde i retning leiligheten til Johnny på Oppsal, bare tre, fire minutters kjøring unna. Da vi kom fram kjørte vi bilen rett inn i garasjen til Johnny, henta vindusspylervæska i bagasjen og vaska skilta reine.
-Åssen gikk det`a? spørte Erik i det samma vi kom inn døra.
-Bra tror jeg, svarte jeg, vi hadde liksom ikke tid til å stå der for å se om alle bevisa brant opp.
Erik lo, -Nei det hadde kanskje blitt litt for dumt det, ja, humra han.
Straks blei han mer alvorlig.
-Freddy ringte på telefonen din Åge, jeg tok den når jeg så at det var han… Han hørtes nesten helt desperat ut, Du må ringe`n… Eller, han sa han skulle komme hit da.
-Javel… Når ringte`n`a? Sa`n hva det gjaldt, spørte jeg.
-For en halvtimes tid sida. –Nei han sa ikke hva det var, men det virka ut til å værra jævla viktig i hvert fall, svarte Erik.
Jeg satte meg ned i sofa`n og skulle akkurat til å ringe Freddy, da det ringte på døra. Johnny gikk og åpna opp.
-Du trenger ikke ringe, det er Freddy, ropte han inn i stua.
Freddy kom inn og før han hadde rekt å ta av seg på beina, var skravla hans i gang.
-Vi har et jævla problem gutter… Mohammed, han kontakten min, ringte og var jævlig forbanna. Han spørte om hvor jeg hadde fått det dopet jeg solgten ifra… Åssen spill jeg egentlig driver og spiller…  om jeg trodde jeg kunne selge`n varer jeg hadde stjært fra sjefen hans…
-Hæ? sa Johnny, ta det en gang til, jeg skjønner ikke en dritt, jeg nå.
-Ok, hør nå her, sa Freddy litt roligere. –Han jeg solgte den heroina til, Mohammed heter`n, han ringte meg sinna som en tornardo og lurte på om jeg trodde at det var greit at jeg først stjal dop fra sjefen hans for deretter og sella det samma dopet til han etterpå. Det dopet dere fant hos snuten, kommer med andre ord fra sjefen… Eller dealer`n til Mohammed. Skjønner?
-Jaha, hva skal vi gjørra med det da? –Det må jo tydeligvis ha blitt beslaglagt før vi fant det da…
-Jeg veit ikke, sa Freddy, men han prata om respekt og dødssynd og sånn, men jeg skjønte ikke alt for han var så jævla sinna samtidig som han prata så fort. –Men jeg tror at dopet hadde blitt tatt fra en bil som stod parkert på Strømmen.
-Det er vel Lørenskog som har Strømmen distriktet, er`e ikke? Spørte Johnny.
-Da har`em vel vært spana da, også har en eller flere korrupte svin forsynt seg på egenhånd, konkluderte jeg. –Men fortalte du at vi hadde finni det på Lørenskog`a?
-Nei, det var så jævli` vanskelig å komma til, dessuten så vil jeg si minst mulig på telefonen min, svarte Freddy.
-Prøv å ring han nå da, og spør om det er mulig å få møtt han et sted så du kan få snakka med han, foreslo jeg.
-Ja, kanskje det, svarte Freddy.
Han fant fram telefonen og skulle akkurat til å ringe ut da det isteden ringte inn.
-Hallo, det er Freddy.  –Politiet?  -Ja.  –Hvorfor det?  -Ensjø på fredag kveld?  Var sammen med en kamerat for å titte på en bil.  –I morra klokka elleve, ok.
Han la på røret.
-Det var snuten, sa Freddy. De ville ha et vitneavhør av meg i morra klokka elleve på Grønland. De lurte på om jeg hadde vært på Ensjø på fredag, eller rettere sagt, hva jeg hadde gjort der. –De må ha spora telefonen min.
-Det var slett ikke bra, jeg ringer Pål og hører om han har hørt no` jeg, sa jeg.
Jeg ringte Pål, han hadde ikke fått noen telefonoppringning fra snuten, så jeg ba han om å slå av telefonen sin og komme seg bort til Johnny.
Et kvarter seinere satt han sammen oss i stua der.

Pål og Freddy blei enige om at de skulle si at Pål hadde sett en bil i by`n på torsdag, med til salgs lapp på, en Opel Vectra han syntes så strøken ut. Han hadde gått bort og tatt kontakt med eier`n som viste seg og ha dårlig tid, så de avtalte at de skulle møtes på Ensjø på fredagskvelden sånn i halv ellevetida. Bilen var grønn, og grunnen til at dem skulle møtes på Ensjø var at han som kjørte bilen var på besøk hos noen i nærheten der og at han ikke var kjent i Oslo. De hadde møtt litt seint til avtalen og ikke visst helt nøyaktig hvor på Ensjø dem skulle møte`n. Derfor hadde dem stått på hver sin side av t-banestasjonen og venta mens dem snakka med hverandre i telefonen. Freddy hadde stått nederst på parkeringa ved stasjonsområdet mens Pål sto litt lenger opp i ensjøveien. Da klokka var rett før elleve og han ikke hadde dukka opp, dro dem derfra og hjem til Johnny. Noe smell hadde de ikke hørt og noen mistenkelige folk hadde dem ikke sett. De hadde møtt hverandre tilfeldig hos Johnny tidligere på kvelden og Pål hadde lurt på om Freddy var hypp på å bli med ned og se på bilen.
De hadde ikke snakka med hverandre etterpå.

-Jeg blir sprø jeg, sa Johnny. –Hva er`e vi egentlig har rota oss borti? Vi skulle bare hjelpe Erik ut av en knipe vi, og nå har vi Fireguns, snuten, kripos, og hele jævla afrika-mafia`n etter oss.
-Har`u glømt at det var du som tok livet av han jævla pakkisen eller? Spørte Pål.
-Slapp av alle sammen, stemmen min var høy nå. –Vi er alle i samma bås og må holde sammen, det nytter ikke med no` indre uro i denna gjengen nå. –Vi må rett og slett spille korta våre riktig.
Akkurat det virka det som om alle var enige i. Vi satte i gang og spille et slags rollespill hvor Erik, Johnny og jeg var snut, Pål og Freddy var seg sjøl. Vi skulle avhøre dem og målet var å prøve å finne svakheter i forklaringene dem`s.
Etter noen rettelser og litt samordning, mente vi dem klare for å la seg avhøre av politietaten.
-Pål, ikke skru på telefonen din før du er hjemme igjen. Om du skulle få noen spørsmål om det seinere så bare fortell at du har vært hjemme hele da`n og at du plutselig la merke til at telefonen din hadde skrudd seg av, sa Freddy. –Jeg drar hjem og slapper av nå jeg, må værra uthvilt til i morra.
-Lykke til i morra da, Freddy, sa jeg. De andre hang seg på.
Pål dro omtrent samtidig som Freddy, vi andre blei sittende og glane litt på tv`n for å se om det var no` inntresant på tv 2 nyhetene. hverken bilbrannen på Ulsrud eller innbruddet på Lørenskog blei nevnt med et ord. I drapssaken på Ensjø fortalte pol`ti at dem hadde fått noen nye spor å gå etter og at dem regna som vanlig med en snarlig oppklaring.
Etter nyheta skulle jeg kjøre Erik hjem før jeg sjøl skulle sette nesa hjemover. Johnny grua seg til en ny kveld og natt aleine hjemme, han hadde ikke sovi så mye den siste natta. Jeg forstod han godt, det kan umulig være lett å vite at man har tatt livet av et menneske. Tanker og nerver og dritt kommer nok litt ut av kontroll.
I det vi svinger inn i blindveien på Tveita der Erik bor, møter vi en senka BMW med fire pakistanere i.
-Fuck, det er Ahmed og dem, sa Erik. –Ikke kjør hjem til meg… Jeg kan`ke dra hjem nå… Faan, jeg visste det ass.
-Slapp av`a, det e`kke sikkert at det er deg dem har vært hos da vet`u. Det er ganske mange blokker i den gata her da.
-Jeg drar i hvert fall ikke hjem i natt, sa Erik. –Ligge der med begge beina i gips og ha fem hevntørste gærninger som plutselig slår seg inn døra? Veldig da, skjønner`u.
-Nei jeg forstår det, sa jeg, – Kan du ta sofa`n til Johnny`a? han er sikkert bare gla` for litt selskap han.
-Åssen skal det gå`a? Da tar jeg heller sofaputene og legger meg på gølvet, blir lettere det, svarte Erik.
-Du skjønte at jeg mente om det var greit for deg å overnatte hos Johnny, ikke sant? – Jeg ringer`n jeg.
Ganske som jeg trodde så var ikke Johnny lei seg for litt selskap. Da slipper`n i allefall å kjøre hue sitt så jævli` hele natta. Jeg kjørte Erik tilbake og hjalp han inn, etterpå dro jeg hjem til meg sjøl. Heidi hadde tydligvis tatt en fyll, for hu lå på sofa`n og snorka. På bordet foran henne stod det en tom og en nesten tom rødvinsflaske. Jeg lot henne sova mens jeg sjøl varma meg en micro-pizza før jeg stupte i seng. Dagen etter våkna jeg av at en meget lysten Heidi lekte med kroppen min. Vi koste oss en stund og var akkurat i mål da telefonen min ringte, klokka viste 12.16.
-Hei, det er Johnny. Har`u sett text-tv i dag eller?
-Nei, hva da?
-Freddy er sikta for drapet… -De har tatt`n og skal varetektsfengsle`n.
-Jeg kommer bort til deg etterpå, sa jeg.
-Hva var det for no`a? Spørte Heidi som hadde hørt den nervøse stemmen til Johnny fra telefonen og bort den halvmeter`n det var til henne.
-Bare Johnny, sa jeg. –Han ba meg se på text-tv.

<En mann er arrestert og siktet for drapet på Khalid Mahmod på Ensjø i Oslo, fredag. Siktede vil bli fremstilt for varetektsfengsling i morgen, mandag. Politiet vil ikke gi ytterligere opplysninger i saken>

 

Kapittel 4

 

Heidi begynte å skjønne at det var noe alvorlig jeg holdt skjult for henne, jeg kunne føle hvordan hun stirra på meg mens jeg satt og så på tv`n denna søndags formiddagen.

-Skal ikke du ut`a? du har vel masse og ordne du, sa hun surt.
-Hva mener du vennen? Prøvde jeg.
-Du trenger vel ikke å smiske med meg du nå… Du har fått sexen din av meg i dag du, sa hun.
-Hæ, hva er`e med deg`a? Spørte jeg.
-Med meg… Hva det er med meg…? –Hva er det med deg? Du spretter opp av senga og skrur på text-tv om et drap så fort han vennen din ringer deg. Du går ut hver morra og kommer ikke hjem før seint på kvelden, også har`u plutselig lommene fulle av tusenlapper og sjelden god hasj… Hva er`e med meg??? Nå var hun irritert.
-Skal ikke du bare værra glad for at vi har penger og god hasj`a? spørte jeg og prøvde å vri meg vekk fra det jeg visste måtte komme.
-Hva er det du driver med for tida egentlig? Og hva er`e som er så interessant med den drapssaken på Ensjø at du blir oppringt på morran bare for å lese om den?
-Erik tror at de pakkisa er ute etter han enda, på grunn av at han hadde penger til dem dagen etter at de blei frastjært bilen sin med flere hundre-tusen i. –Han mener at dem skjønner to pluss to. Jeg har prøvd å si til`n at dem ikke kan bevise no` og derfor heller ikke gjøre no`. –Dessuten så sitter Erik i rullestol, ute av stand til å stjæle no` bil, sa jeg.
-De folka der trenger vel ikke bevis vel, såpass skjønner du òg Åge. –Så det var derfor Erik sov her forrige natta … Men hva har det med det drapet å gjøre da?
-Johnny tror at det kan ha oppstått bråk internt i gjengen på grunn av det har forsvinni så mye penger og rev ifra dem… At det er Ahmed som har blitt drept ettersom bilen blei stjært fra garasjen hans, jugde jeg videre.
-Fy faan, dere får det til, svarte Heidi.
-Jeg veit det, sa jeg. –Det har gått litt over styr… Vi plukka dessverre opp steinen som fikk hele fjellsida til å rase ut, sorry.
-Det går vel greit, du får kanskje dra og prøve å ordne opp etter dere du da, sa Heidi og ga meg et kyss. –Men ikke ta passaten da, fortsatte hun og gav meg et smil.
-Det er greit, sa jeg, gikk ut og satte meg inn i den gamle Corolla`n og kjørte til Johnny.
Da jeg kom fram til Johnny, satt Freddy i stua sammen med Erik.
-Hæ, du her??? –Ække du fengsla`a? spørte jeg overraska.
-Jeg nei, jeg har riktignok vært i avhør, men fengsla… Nei.
-Men Freddy, hvem er`e som er fengsla da`a? –Det ække Pål vel? Spørte jeg.
-Nei, svarte Freddy, jeg tror det er en av pakistanera. –Jeg var i det avhøret og gjorde som jeg var blitt enig med Pål om, bortsett fra at jeg sa at jeg hadde hørt et smell akkurat i det jeg satte meg inn i bilen hans. –Så måtte jeg svare på en del spørsmål om jeg hadde sett noen andre folk der og sånn, før jeg til slutt fikk se på noen bilder av forskjellige folk. Blant annet Ahmed og han som Johnny knerta… Det virka ut som om dem kun konsentrerte seg om pakkisa.
-Ja, vi får håpe det. –Nevnte han Pål? Spørte jeg.
-Ikke med et ord, men dem lurte på hvordan dem kunne få tak i`n etter at jeg hadde forklart meg ferdig, så jeg ga dem telefonnummeret hans.
-Åssen veit du at det ikke er han som er tatt da`a, spørte Erik.
-Jeg ringte`n fra telefonkiosken på Tøyen rett etter avhøret, han hadde fortsatt ikke hørt en dritt fra snuten, svarte Freddy.
-Hvem er`e som er sikta for drapet da`a? Det her er merkelige greier, sa Johnny.
Jeg tok tak i fjernkontrollen til tv`n og satte på tv2 sin text-tv, nå hadde det også kommet litt om saken der.
<Det går mot en snarlig oppklaring i drapssaken på Ensjø i Oslo, der en 25-årig norsk-pakistaner ble skutt og drept fredag kveld. En 26 år gammel kjenning av politiet er på nytt arrestert etter å ha blitt løslatt av politiet lørdag. En kilde i politiet sier at de har sikret faste beviser i saken som han anser som et gjengoppgjør. Mannen blir begjært varetektsfengslet i morgen>
-Hva pokker er`e dem driver med nede på det huset der`a, er`em helt idioter eller? Smalt det fra Erik.
-Det skal i så fall vi værra jævla gla` for, sa Freddy.
-Tenk om han snakker da, sa Erik.
-Snakker? Sa Freddy, hva skal han si`a? –Han veit vel ikke hvem som rana`n han vel, dessuten så tviler jeg på at han forteller at han var der for å kreve inn narkogjeld fra en han allerede har rana en gang og nesten tatt livet av en annen gang.
-Håper du har rett, sa Erik.
-Jeg veit jeg har rett, svarte Freddy.
-Har`u hørt noe mer fra han Mohammed fyr`n da Freddy, sa jeg for liksom å løse opp stemninga litt ved å snakke om noe annet, men det var tydeligvis feil tema og løse opp stemninga med.
-Ja faan ass, han jævla neger`n ringte og trua meg i går kveld. –Han skulle for det første sa`n, ha igjen penga, for det andre så skulle han vite nøyaktig hvordan jeg hadde fått tak i den heroina. De gutta i den mafia`n der ække å leke med dem heller, vet du.
-Kan du`kke bare si det som det er`a… At noen kamerater av deg fant det i et skap hos snuten på Lørenskog, spørte Johnny. –Det innbruddet der er jo landskjent det nå.
-Å blåse hele greia? Nei, jeg tror ikke det er løsningen akkurat, svarte Freddy. –Dessuten så tror jeg ikke at dem ville ha trodd på det… Også måtte jeg ha utlevert dere.
-Kjører`u meg hjem eller Åge? Jeg er hypp på og komme meg hjem og dusje og slappe av litt jeg, nå som han kødden sitter inne, sa Erik.
-Ja, vent litt`a. –Hva skal vi gjøre med den heroinsaken da`a mener`u? jeg henvendte meg til Freddy.
-Kan vi`kke bare gi neger`n til Johnny`a, sammen med en pistol? Så er vi kvitt hele problemet, sa Freddy og ga Johnny en vennskaplig klapp på skulder`n. –Nei seriøst, jeg har betalt husleie, lån og satt inn litt penger på konto`n til dattrera mi jeg… Jeg veit ikke hva vi skal gjørra jeg, jeg mangler i hvert fall over tjue-tusen kroner på min del.
-Jeg har kjøpt bil og mangler vel over seksti, sa jeg.
-Jeg har hele min del, sa Erik.
Vi fant ut at det mangla for mye til at det var no` vits i å prøve å betale tilbake penga. Vi hadde vel egentlig ikke no` særlig lyst til det heller, selv om vi ikke hadde mangla fem øre. Sannheten var jo at det ikke var vi som hadde tatt heroina fra Marokkanera i det hele tatt, men tatt det fra en korrupt jævel som hadde stjært det fra dem. Egentlig så burde de bare være glad til, for nå fantes det i alle fall ikke lenger no` bevis mot dem i skapet på lensmannskontoret om noe skulle gå galt for den utro snuten.
Jeg ba Freddy drite i oss og heller prøve å legge det fram på den måten til Mohammed. Eventuelt foreslå at vi kan betale tilbake tohundreogfemti tusen, maks.
-Klart jeg kan prøve å fortelle han det, men om han vil høre er en annen sak, svarte Freddy.
-Veit`n hvor`u bor eller? Spørte Johnny.
-Nei, jeg tror ikke det, svarte Freddy, men det er jo ikke så vanskelig å finne ut av da, bare å sende navnet mitt til 1881.
-Så han har etternavnet ditt asså? Spørte Johnny.
-Det tror jeg muligens han husker fra spjelet ja, hvis ikke så kan han jo bare sende telefonnummeret mitt, så får han oppgitt både navn, adresse og kart.
-Sant nok, sa Johnny.
-Kjører`u meg hjem eller, gjentok Erik til meg.
-Greit det masa, svarte jeg.
Jeg svippa Erik hjem før jeg sjøl kjørte hjem og for å slappe av resten av dagen. Jeg hadde nok ikke sovi så godt de siste nettene jeg heller, så jeg gikk tidlig til køys sammen med Heidi.


 

Neste morra, på mandag, følte jeg meg frisk og opplagt. Ute skinte sola for første gang på flere dager og jeg ante at detta kom til å bli en fin dag. Jeg visste at jeg strengt tatt ikke kunne ta meg fri fra kompisene selv om jeg bare hadde lyst til å glømme alt som hadde skjedd i forrige uke. Jeg stod opp, spiste frokost, pussa tenna og ringte deretter Johnny.
-Hei Johnny, jeg har en del jeg må ordne i dag, så jeg får nok ikke kommi over til deg før i kveldinga, sier du ifra til de andre når dem dukker opp?
Han sa at han skulle gjøre det, han fortalte også at Freddy hadde ringt han i går kveld og sagt at han hadde avtalt med marokkaner`n å møte`n på Aker brygge i dag.
Jeg og Heidi tok turen til Ingierstrand ved Oslofjorden, det var allerede tjuefire grader i skyggen da vi dro hjemmefra og klokka var så vidt passert ti. Vi svingte innom en butikk og kjøpte med oss en engangsgrill, grillmat og brus. Heidi hadde tatt med seg drikkevare fra kjøleskapet i form av en hvitvinsflaske, så det blei jeg som måtte kjøre bilen. Det blei en deilig dag med soling, grilling og bading. Ja det var rett og slett en nytelse og bare kunne koble tankene helt vekk fra den noe spesielle uka som hadde vært, og bare slappe helt av. Vi blei på stranda helt til klokka hadde passert sju på kvelden. Bortsett fra en oppringning fra Erik sånn i tolv tida, hadde til og med mobilen latt være med å forstyrre oss.
-Hvordan syns du bilen er å kjøre da? Spørte Heidi da vi var på vei hjem igjen.
Jeg sa hva jeg syntes jeg, bilen var god å kjøre den, langt bedre enn den gamle Corolla`n jeg var vant til i alle fall.
-Der kan du se, dama har peiling, vet du, smilte Heidi og vifta med øyebryna.
Like før vi var hjemme, ringte Johnny.
-Har`u hørt no` fra Freddy du Åge? Spørte han. –Du skjønner, han skulle komma hit rett etter at han hadde møtt han marokkaner`n, men han har ikke gitt lyd fra seg.
-Når var det han skulle møte`n`a?, spørte jeg
-Tolv på Aker brygge.
-Har`u ringt`n da? Spørte jeg.
-Ja flere ganger, først så ringte det uten at han tok`en, og etterpå så har telefonen hans vært slått av.
-Han er sikkert tom for strøm, sa jeg. –Jeg kjører akkurat inn på parkeringa nå jeg, må ha begge henda fri, snakker med deg seinere.
Heidi lurte som vanlig på hvem det var og hva det gjaldt. Jeg begynte å bli dritt lei av å juge for henne, men jeg kunne nesten ikke fortelle at Johnny hadde tatt livet av en fyr og at jeg var medskyldig heller. Så for å unngå det og heller prøve å smelte en delvis sannhet inn i alle løgnene jeg hadde kommi med de siste dagene, sa jeg etter at vi hadde låst oss inn hjemme.
-Du veit den bilen vi tok fra de pakkisa? –Det var mye i den, mer enn jeg har fortalt deg… Vi fant en kilo heroin der også…
-Heroin? Avbrøyt Heidi meg.
-Ja heroin, sa jeg, men vi trodde det var amfetamin eller kokain for det var hvitt. Heroin er som regel brunt. Ihvertfall… Freddy har sitti sammen med en kar som han trodde ville være interessert i å kjøpe den kilo`n, noe han også var. Men etter å ha overlevert dem stoffet, så finner de marokkanera ut at det er dem`s eget stoff Freddy har solgt dem. pakistanera hadde med andre ord stjært det stoffet fra marokkanera som Freddy seinere solgte dem.
-Å søren… Du roter deg alltid bort i no` tull du, sa Heidi. –Forstår du ikke at jeg er bekymra for deg?
-Jo`a, men akkurat nå så er jeg mest bekymra for Freddy jeg da.
-Prøv å ring han da, sa Heidi.
Jeg prøvde å ringe han flere ganger den kvelden, men telefonen hans var slått av eller befant seg i et område uten dekning, mest sannsynlig det første. Det irriterte meg grenseløst, for var det noen som passa på å aldri gå tom for strøm på telefon, så var det Freddy. Han gikk egentlig aldri tom for noe. Det kunne jo tenkes at han hadde skrudd av telefonen fordi at han ikke ville ha den på sammen med marokkaner`n i tilfelle sporing. Han pleide jo alltid å skru av telefonen når vi gjorde noe ulovlig, selv om så ikke var tilfelle på Ensjø, men det hadde jo sine grunner. Ingen hadde vel heller regna med at dèt kunne bli en pol`ti sak, det ville det heller ikke blitt om ikke Johnny hadde vært så jævla rask på avtrekker`n. Vi hadde jo fått hevna Erik, men resultatet av det er jo at en er død og en er feilaktig fengsla for drapet på kameraten sin. Jeg kan ikke si at jeg akkurat føler no` stolthet… Heller avsky.
Men jeg har ikke så mye valg, jeg kan ikke bare trekke meg ut og svikte venna mine heller. Det var jo faktisk jeg som hadde begynt å snakke om å hevne Erik i første omgang. Jeg innså sjøl at jeg var en sentral brikke i spillet og at spillet måtte spilles til alle brikkene var kommi i mål… Eller i verste fall, til en eller flere av lagene ikke hadde noen brikker igjen.
Hjemme den kvelden satte vi på en dvd, en amerikansk komedie… Tror jeg. Jeg fikk ikke med meg en dritt av handlinga, og det var ikke bare fordi vi røyka god hasj. Mer fordi tankene hele tiden kretsa rundt livet og døden, hvor tynn den livslinja egentlig er, og selvfølgelig på alt vi hadde rota oss borti.
Jeg sov elendig den påfølgende natta, og da jeg stod opp om morran følte jeg meg enda mer sliten enn da jeg la meg.
Etter å ha dusja og inntatt en minimal frokost, dro jeg bort og henta Erik før jeg kjørte til Johnny.
-Det begynner å bli en vane detta her nå, smilte Johnny, at du dukker opp her hver morra, mener jeg.
-Nå må du gi deg`a dø, jeg var faktisk ikke her i går asså, svarte jeg.
-Bare kødder jeg, du da Erik, skal du ta av gipsen snart eller?
-Ja, det er heldigvis bare tre dager til det nå, svarte Erik.
Tankene fòr gjennom meg. Hvordan kunne Johnny være i så godt humør? Var det ikke han kanskje som hadde tatt livet av en kar…plaga det han ikke? Og hva med den plutselige stillheten fra Freddy?
-Åge, er`u helt fjern eller? Hører`u ikke hva jeg sier? Hørte jeg plutselig Johnny svakt, som om han stod lang unna meg.
-Hæ, hva da? Svarte jeg.
-Jeg spørte om du hadde snakka med Freddy?
-Eh, nei, svarte jeg.
-Røyka for mye på morran du eller? Du virker jo helt fjern jo, fortsatte Johnny.
-Nei, bare sovi dårlig i natt, savrte jeg. Sannheten var vel heller at realiteten begynte å gå opp for meg. Jeg var medskyldig i mord, en tanke jeg ikke kom unna. Både snuten og tungt kriminelle gjenger jakter på meg, men de veit ikke hvem jeg er… enda.
Jeg har enda ingen anelse om hvordan jeg skal slippe unna… Eller hvor ille det kommer til å bli, heldigvis.
-Er`e noen av dere som kjenner kona til Freddy`a? så kan vi jo ringe henne og høre om hu` veit hvor`n er, foreslo Erik.
-Kjenner og kjenner, svarte jeg, jeg har jo hilst på`a et par ganger, men veit ikke annet enn at hu heter Sylvi.
-Det holder sikkert det, hu` bor jo på den samma adressa som Freddy og de er jo gift, så det kan godt henne at hu` har det samma etternavnet til og med.
Jeg ringte opplysninga og blei satt over til Sylvi derfra. Det ringte lenge og jeg skulle akkurat til å legge på da røret blei tatt i den andre enden. Stemmen i den andre enden hørtes gråtkvalt ut. Jeg fortalte hvem jeg var og spørte etter Freddy.
-Freddy er død, sa hun. –Han ble funnet på Aker brygge i går… Politiet sier han har tatt en overdose, men Freddy dreiv ikke med stoff…Gråten tok henne.
Jeg blei nesten stum, men fikk etter hvert bekreftet at Freddy ikke dreiv med stoff. Jeg spørte om hun trengte hjelp til no` eller om jeg skulle ta meg en tur, men hun avslo og fortalte at Foreldrene hennes og Freddy sine allerede var på vei.
-Hæ, er Freddy død av en overdose? Sa Johnny etter å ha fortalt dem det. –Har de svina tatt livet a`n da? Penga`a, skulle ikke dem ha tilbake penga`a? Dreit dem i spenna da?
-Jeg veit ikke jeg Johnny, men det ser sånn ut, sa jeg.
-Hva skal vi gjørra nå`a? spørte Erik.
-Jeg veit ikke, svarte jeg. -Vi må finne han Mohammed fyr`n og la`n få igjen med samma mynt, fortsatte jeg uten egentlig å veie orda mine.
-Da må vi finne`n først, sa Erik, noe som kan bli jævli` vanskelig ettersom vi ikke veit hvem det er.
-Nei, sa Johnny, men om de ikke tok telefonen hans så vil jo Sylvi få den utlevert fra pol`ti, og vi veit jo det at han som Freddy møtte heter Mohammed.
-Du overrasker meg stadig du, sa jeg og titta på Johnny.
Vi lot ting ligge berò de neste to dagene og foretok oss ikke så mye. Det var heller ingenting på nyhetene om verken innbruddet på Lørenskog, drapet på Ensjø eller overdosa til Freddy.
Den tredje dagen stod jeg tidlig opp og henta Erik for å kjøre han til legevakta, det var dagen da begge beina hans skulle frigjøres for gips. Jeg satt ute i venterommet og venta mens Erik var inne hos legen, da han kom ut igjen, gikk han og støtta seg på noe som ligna på en prekestol med hjul.
-Åh, smilte jeg, skal du holde preken for meg?
-Jævla morsom, sa han. –Jeg har jo ikke noen muskler igjen i beina jo, bare sånne piperensere. – Har`u plass til denna i bilen eller?
-Det spørs, går`e ant å slå`n sammen eller?
-Veit ikke, men det går ant å få`n litt lavere i hvert fall, svarte Erik.
-Vent her da, så skal jeg gå ut å slå ned setene og kjøre fram bilen, sa jeg.
Gåstolen hans gikk rimelig greit inn gjennom bakluka, og med baksetene slått ned var det god plass baki.
-Corolla`n er jaggu større enn den ser ut som, sa Erik.
-Den er visst det, sa jeg, jeg trodde ærlig talt ikke at vi skulle få plass til den greia di jeg. Hvor lenge må du bruke`n?
-Nei, kortest mulig, det eneste dem sa på legevakta ver at jeg måtte komma tilbake me`n når jeg ikke trengte`n lenger.
Da vi kom fram var det Johnny sin tur,
-Neimen, hallå Erik, har`u blitt prest?
-Du er for seint ute, sa Erik, Åge har allerede dratt alle frasene for deg. –Men bare vent og se, om to dager så trenger jeg ikke denna dritten her no` mer.
-Rolig nå Erik, sa jeg, du kommer bare til å skade deg mer du, om du ikke tar den tida du trenger, mener jeg. –Dessuten så kler`u`n.
Vi satte oss ned i stua og spilte litt fotballspill, etter en times tid spørte Johnny om det var for tidlig å ringe kona til Freddy og spørre henne om hun hadde fått telefonen utlevert fra snuten enda.
-Sylvi heter`a, sa jeg. –Jeg veit ikke, men jeg kan jo prøve… Jeg kan prøve å forklare henne så godt jeg kan at jeg tror jeg veit hvem som tok livet hans.
-Det er for tidlig, sa Erik som nå gikk fram og tilbake over stuegølvet for å trene opp beina sine.
Jeg fant fram telefonen og ringte Sylvi.
-Hei du, det er Åge som ringer. Det er ikke meninga og forstyrre deg, men veit du om snuten fortsatt tror at det var en selvpåført overdose?
-Å hei Åge. Ja de sier det, det hjelper ikke hvor mye jeg gråter og forteller dem at han ikke driver med stoff… Han har jo drivi med det før og blitt tatt med en brukerdose heroin i lomma for mange år sida, så de mener at han fortsatt dreiv med det.
-Både du og jeg veit med sikkerhet at han ikke dreiv med den dritten no`mer, sa jeg. –Jeg har en følelse av at han blei drept, og jeg tror jeg veit hvem som gjorde det. –Men for å få tak i han jeg tror står bak, så er jeg avhengig av å få tak i et telefonnummer fra mobilen til Freddy.
-Veit du hvem som drepte Freddy?  Har du fortalt det til politiet da? Spørte hun.
-Nei, det er ikke så enkelt, sa jeg. –Passer det at jeg tar en tur over og snakker litt med deg?
-Ja det passer bra det, lille Mia er hos besteforeldra sine til i morra… Det er ikke bra at hu` går og ser at mamma`n hennes bare gråter hele tida, vet du. –Kom du, sa Sylvi.
-Jeg gikk og satte meg i bilen og kjørte bort, spørsmålet fra Johnny om han skulle bli med bort, avslo jeg tvert.
Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, men tenkte at jeg skulle prøve å være så ærlig som mulig. Hu` var tross alt akkurat blitt enke etter en god venn av meg, så hun fortjener at jeg er så ærlig som mulig.
-Har du lest om innbruddet på Lørenskog lensmannskontor? Spørte jeg henne etter å ha kommet inn og fått servert en kopp kaffe. –Det var Johnny og jeg som var der.
-Jaha, sa hun og titta meg nysgjerrig inn i øynene.
-Ja, inne på stasjonen der så fant vi en kilo med heroin i et privat garderobeskap, sa jeg. –Antagelig en utro ansatt som hadde stikki den unna til egen vinning. Uansett, vi trodde at det var kokain eller no` sånt, men Freddy fant ut at det var heroin.
-Fant Freddy ut at det var heroin? Spørte Sylvi.
-Ja, svarte jeg, han smakte på det for å finn ut av om det var kokain eller amfetamin… Og heroin har jo en ganske spesiell smak da. I og med at verken Johnny eller jeg hadde noe som helst peiling på hvor vi skulle selge dritten, så sa Freddy at han hadde sona sammen med en araber som sikkert var interessert i å kjøpe det. Det var bare det at det viste seg at heroina tidligere var blitt stjært fra den samma marokkanerligaen som han tilhørte. Freddy skulle møte han marokkaner`n på Aker brygge for å forklare han sammenhengen, den dagen han blei drept.
-Kan du ikke bare gå til politiet med den historien da? så tar dem han marokkaneren samtidig som dem ser at Freddy ikke tokk stoff sjøl.
-Det er dessverre ikke så enkelt skjønner du. –For det første så vil de ikke kunne bevise at han blei drept, for det andre så vil Freddy få på seg at det siste han gjorde før han døde var å selge en kilo med heroin, for det tredje så vil Johnny og jeg få svi no` jævlig og for det fjerde så vil ikke snuten tro noe på at dem har råtne egg i egne rekker. Vi kan rett og slett ikke bevise en dritt. –Og hva tror`u vil skje med meg og Johnny`a, når det råtne eplet av en snut finner ut at vi sitter i varetekt for innbruddet… Og attpåtil har fortalt hva vi fant der? Kanskje er det flere råtne epler der også. For alt vi veit, kan det være en slags mafia innad i pol`ti.
-Jeg tror jeg forstår, sa Sylvi, jeg skal høre med foreldra til Freddy i morra når dem kommer med Mia, om dem kan kjøre meg ned på pol`tistasjon da, så skal jeg spørre etter eiendelene hans.
-Takk skal du ha, sa jeg. –Å du, ikke et ord til snuten om detta her, ok?
-Nei, selvfølgelig ikke. Men det er jeg som skal takke deg, sa hun, nå vet jeg i alle fall at Freddy ikke satte den sprøyta sjøl, sånn som pol`ti påstår.
Jeg dro tilbake til Johnny, der Erik fortsatt gikk fram og tilbake over stuegølvet med jevne mellomrom.
-Se her`a, sa han, og stabba seg over gølvet uten prekestolen. –Jeg sa jo at jeg skulle gå uten hjelpemidler ganske kjapt jo.
På tilbakeveien kom han helt bort på siden av sofa`n, men da han skulle åle seg inn mellom bordet og sofa`n , svikta begge beina hans og han dro med seg både askebegeret og pilsen til Johnny i det han gikk på ræva rett i gølvet.
Jeg begynte å le, Johnny kjefta og skreik mens Erik først så flau ut før han knakk sammen  i en gedigen latterkrampe samtidig som han rulla seg rundt på parketten.
-Hva er`e som er så jælvli` morsomt`a? Det er jeg som må vaske bort det jævla klinet, kjefta Johnny.
-Men først må`ru dra meg opp, hiksta Erik.
Etter at Erik var tilbake i sofa`n og huseier`n hadde roa seg, lurte Johnny på hvordan det gikk hos Sylvi.
-Bra, sa jeg. –Hu` skulle prøve å få henta telefon i morra, så ringer`a meg så fort det er i orden.
-Fint, sa Johnny.
-Har`u no` mat eller Johnny, spørte Erik.
-Jeg er sulten sjøl jeg, sa jeg
-Nei, jeg ække akkurat no` matstasjon, ha`kke vært i butikken på dagevis jeg, svarte Johnny.
-Jeg får dra hjem og få meg no`mat jeg da, sa jeg.
-Gidder`u å svippe meg hjemom samtidig, spørte Erik-
Jeg gjorde det. Da jeg sjøl var hjemme, satte jeg på en grandiosa. Mens jeg står på kjøkkenet og skjærer den opp, roper Heidi engasjert fra stua.
-Har`u sett text-tv i dag eller?
-Nei, svarte jeg og gikk inn for å lese.
<Mannen som satt varetektsfengslet i Oslo mistenkt for drapet på Ensjø forrige fredag, er løslatt av politiet. Da det ikke lengre er fare for bevisforspillelse og mannens status er endret fra siktet til vitne, valgte vi å løslate han, sier en kilde hos politiet. De vil ikke kommentere om det er andre siktede i saken> 

 

Kapittel 5

 

Merkelig nok, den natta sov jeg faktisk godt og da jeg våkna på morran følte jeg meg helt uthvilt. Jeg stod opp og tok meg som vanlig en dusj før frokosten, det blei en mektig frokost med egg og bacon, te og banan. Heidi virka også ut til å være i fin form denna morran, i alle fall så lyste hu` opp som en stjerne da hu` kom ut på kjøkkenet og så at frokostbordet var ferdig dekka. Jeg reiste meg opp, trakk ut stolen til henne.
-Vær så god, sitt ned, maten er servert.
-Næ, se her ja, gutten min kan være or`ntlig gentleman jo, så kos`li da.
Hun hadde rett, det var faktisk en kos`li frokost, vi snakket og lo om hverandre. Men etter frokosten visste jeg at idyllen var over. Jeg forklarte at jeg måtte få en klarhet i situasjonen rundt Ahmed, hva som hadde skjedd og hvorfor han var blitt løslatt. At Erik muligens var i fare nevnte jeg ingenting om. Jeg ringte han så fort jeg var kommet ut i bilen og fikk bekreftet at han hadde stått opp.
-Vær utafor blokka om fem minutter da, så plukker jeg deg opp, sa jeg.
Han stod utafor oppgangen sin og venta da jeg kom fram tre minutter seinere, prekestolen hadde han latt være igjen inne.
-Hallå, du er tidlig ute i dag, sa han.
-Tidlig og tidlig, klokka er da passert halv elleve.
Rett før vi kommer til rundkjøringa ut fra Tveita, møter vi den samma BMW`n som vi møtte noen dager tidligere. Nå var det to pakistanere i den, men ingen av dem så ut til å værra Ahmed.
-Åh shit, tror`u dem er på vei hjem til meg eller? Spørte Erik.
-Jeg veit ikke, men jeg tviler på det, det er jo en haug av blokker på Tveita da og det bor jo masse utlendinger her.
Jeg tok hele runden i rundkjøringa og fortsatte i samma retning som vi akkurat kom ifra.
-Se til høyre mellom blokkene du da, sa jeg, så ser jeg til venstre.
På parkeringsplassen ved blokkene litt bortafor der hvor Erik bor, var bilen parkert, begge som satt i bilen var nå på vei mot naboblokka til Erik. Jeg kjørte forbi og snudde på snuplassen femti meter lenger opp. På tilbakeveien stoppa jeg på parkeringsplassen og noterte ned BMW-ens registreringsnummer på telefonen min. Vi kjørte derfra og satte kursen mot Johnny, på veien bort stoppa vi på bensinstasjonen for å fylle opp tanken og kjøpe brus.
Johnny tok oss høflig imot, på sin spesielle måte.
-Neimen jøss, er`e dere to… Sjeldne folk, har`u skifta yrke igjen i dag eller Erik? Jeg ser ikke no` til prekestolen din. –Ja så kom inn da, ikke stå der på gangen og heng.
Da vi kom inn i stua, så vi at Johnny ikke var aleine hjemme. Det stod en tom vinflaske og en haug av tomme ølbokser på bordet, i stolen sto det ei håndveske og i sofa`n lå det dameklær.
-Jasså, har`u damebesøk du da? Sa jeg.
-Ja, Anette er her.
Anette er x-dama hans, et forhold som gikk i vasken for nesten et år sida. Hu`var det vi kaller en gold-digger , eller lykkejeger og hadde finni seg en velstående bankmann før hu` brøyt med Johnny.
-Er dere blitt sammen igjen, lurte Erik på.
-Neida, jeg bare vifta litt med sedla når jeg tilfeldigvis traff`a utafor butikken i går, hu` ække så vanskelig å be akkurat.
-Må du betale for å få et nummer av X-en din Johnny…? -Kødder`u med oss eller? Spørte jeg.
-Nei, hu` har vært her hele natta… Også er`a jo jævla sexy da, hu har operert brysta òg nå… Jeg ga`a tre tusen spenn for å overnatte.
-Du ække go` , fortsatte jeg.
-Nei kanskje ikke, men hu` var verdt det, svarte Johnny og satte opp det breieste gliset han hadde.
Like etter kom Anette spradene inn i stua fra badet, kun iført en minimal truse. Hu`var slående vakker og utrolig sexy, Johnny hadde rett i det, men å betale flere tusen spenn for å ha sex med x-en sin… Jeg syns at det virker for drøyt, men jeg har jo stort sett alltid vært i et forhold og veit vel egentlig ikke åssen det er å værra singel over lengre tid.
-Wow, sa Erik, se på deg nå`a, mer sexy enn noen gang jo. Du blir bare finere og finere du Anette.
-Hehe, synes du det, takk, sa Anette mens hu` begynte å kle på seg.
Ti minutter seinere sa`a takk for seg og forsvant ut til den ventende taxi`n.
-Så dere text-tv i går? Spørte jeg gutta, nå var det bare oss der.
-Nei hva da? Svarte dem i kor.
-Ahmed er ikke lenger sikta, sa jeg, så snuten løslot`n igår.
-Hæ? Sa Johnny.
-Å faan, var det derfor du snudde etter den BMW`n i sta da? Sa Erik.
-Ja, svarte jeg, apropos det, jeg skal få sjekka det reg-nummeret nå. Får jeg låne pc`n din Johnny?
-Hæ, BMW? Jaja, lån pc`n du.
-Da er sikkert Ahmed og gjengen etter meg da, sa Erik.
-Det kan hende det ja, svarte jeg, men det kan hende at han har fått kalde føtter åsså. –Vi tok tross alt livet av kameraten hans.
Jeg beggynte å søke etter eierskapet til bilen på pc`n til Johnny, det tok ikke lange tiden før navnet og adressen til eier`n lyste foran meg.
-Hva var det han du skøyt på Ensjø het igjen Johnny?
-Khalid Mahmod… Hæ, åssen huska jeg det`a?
-Underbevisstheten, det navnet kommer`u til å huske resten av livet, sa jeg. –Men jeg er redd vi har et problem.
-Hva da? Erik virka urolig.
-Bileier`n heter Khadir Mahmod og er sikkert broren til Khalid Mahmod, han bor i blokka nedafor deg, sa jeg og titta på Erik.
-Jammen da er det jo sikkert derfor vi har sett den bilen på Tveita flere ganger da, sa Erik.
-Ja, det er nok det. – Men om dem setter deg i forbindelse med drapet, så er jo aldri familien hans langt unna deg da… Du må huske på at ære innen familien er mye større for dem enn for oss nordmenn.
-Slutt og skrem meg`a, sa Erik.
-Jeg prøver ikke å skremme deg, jeg forteller deg bare fakta.
-Men da burde vel kanskje vi gjørra no` før dem gjør det da. Sa Johnny.
-Hva da? Ta livet av resten av familien fordi dem var så uheldige å miste en sønn eller bror etter at du skøyt`n? Sa jeg. –Virker det logisk?
-Nei, det gjør jo ikke det, men hva med Erik`a?
-Jeg gidder faan ikke daue fordi at du var helt cowboy jeg vel, Johnny, sa Erik.
-Slapp`a du`a Erik, hvem tror`u det var vi var der for`a? Det var vel helst deg det vel, det var du som skyldte de drittskka penger, sa Johnny.
-Ro dere ned begge to nå da, sa jeg. –Jeg tror kanskje jeg veit hva vi kan gjørra, men først må jeg ringe Sylvi og spørre om hu` har fått utlevert telefonen til Freddy.
Jeg slo nummeret til Sylvi uten å få noe svar.
-Har skrudd på nummerviser`n? spørte Erik, du ringte nemlig meg fra skjult nummer på morran i dag.
Jeg gikk inn på telefonmenyen og satte vise nummer? På ja. Deretter ringte jeg Sylvi på nytt og denna gangen svarte hu`.
-Hei du, sa jeg. –Sorry maset, men har du fått henta det vi snakka om?
-Ja, svarte`a , jeg har fått henta den, pappa kjørte meg.
-Fint, kan jeg komme over en tur etterpå?
-Ja bare kom når du vil du Åge, jeg er hjemme jeg.
-Da er jeg hos deg om en halvtimes tid, sa jeg.
-Jeg drar over til Sylvi og henter nummeret til Mohammed jeg, sa jeg.
-Hva er`e du tenker på nå Åge? Spørte Johnny.
-Vent og se, jeg er ikke helt sikker på om det går enda, svarte jeg.
-Rekker`u å værra med på en bønne før`u går eller? Spørte Erik.
-Ja, hvis du mekker`n kjapt, svarte jeg.
Eirik gnei hasjen inn i tobakken og putta blandinga oppi en maispipe og fyrte opp. Jeg tok et par trekk og dro så av gårde til Sylvi.
Vi satt en liten stund hjemme hos henne og prata, jeg fikk vite at Freddy skulle begraves førstkommende mandag og jeg skreiv ned telefonnummeret til Mohammed, deretter dro jeg tilbake til Johnny. Der satte jeg meg ned i sofa`n, skrudde av vise nummer? På menyen, og ringte Mohammed.
-Hallo, svarte han.
-Hei du, har du lyst til å få tilbake våpna dine? magnumen og colten? Spørte jeg.
-Hvem er du? Spørte han.
-Tenk på det i alle fall da, så ringer jeg igjen seinere, sa jeg og la på.
-Hva er`e du driver med nå? Spørte Johnny.
-Vent og se, svarte jeg, kanskje vi kan slå to fluer i en smekk.
-Jeg veit i hvert fall ikke hva du driver med, og jeg ække så sikker på at jeg vil vite det heller, sa Erik.
-Hvordan veit du at våpnene er Mohammed sine`a? spørte Johnny.
-Jeg veit ikke om dem er han sine, men det er nærliggende og tro det. –Det er store kraftige håndvåpen, så det er ikke umulig at dem tilhører heroin-mafian, dessuten så blei dem jo finni sammen med stoffet dem`s. -Det er ialefall verdt et forsøk, sa jeg.
-Vi har jo`kke våpna engang jo, sa Erik, magnumen kasta du jo i Lutvann.
-Ikke tenk på det, sa jeg.
Ettersom det var fredag, foreslo jeg at vi skulle ta en tur på by`n alle sammen. Johnny var helt med på tanken, mens Erik var mer lunken.
-Jeg klarer jo så vidt å gå uten gå-stolen jo… Da blir`e jævli` vanskelig å fly rundt på by`n med masse alkohol innabords, sa han. –Nei, jeg drøyer den by-tur`n jeg.
-Det er forstålig det Erik, sa jeg. – Men hvor har det blitt av Rune`a? er noen som har sett han i det siste?
Ingen av dem hadde hverken hørt eller sett no` til Rune på flere dager, så jeg blei enig med Johnny om at jeg skulle ringe`n for å prøve å få`n med oss på by`n.
Rune tok telefon etter første ring og ville gladelig være med, men han lurte på om det var greit at Marte også blei med, sånn at han ikke bare stakk fra`a sånn plutselig for å dra på by`n med gutta.
-Helt i orden, sa jeg, da ringer jeg Heidi og hører om hu` vil værra med også, for da blir det jo hyggeligere for dama di` òg.
Jeg ringte Heidi for å spørre henne, Johnny ringte Pål for å spørre han.
-På by`n, skal vi på by`n? Ja, det kan bli gøy, sa Heidi. –Klart jeg blir med, det er lenge sida vi har vært på by`n nå
-Pål blir med, sa Johnny.
-Kuult, sa jeg, da blir`e deg og Pål, Rune og Marte og Meg og Heidi da.
-Jeg ringer taxi jeg, sa Erik, så drar jeg hjem og spiller litt fotball.
-Nei drøy`en litt`a. sa jeg, så kan jeg kjøre deg. –Jeg må jo bort og hente Heidi uansett.
Vi røyka en kjapp bønne før jeg satte kursen mot Tveita for å hente Heidi og for å sleppe av Erik.
Da jeg kom inn hjemme hørte jeg at Heidi stod i dusjen, så jeg kledde av meg og sneik meg inn i dusjen til henne. Det blei en deilig dusj.
Når vi etterhvert kom til Johnny, var de andre allerede på plass. Marte satt og drakk vin og gutta satt og drakk øl. Heidi joina Marte mens jeg joina gutta.
Etter at jeg hadde drikki opp min første øl og gikk ut på kjøkkenet for å hente meg en til, kom Rune raskt etter.
-Jeg må snakke med deg Åge, sa han. –Snuten gir seg ikke med å pese meg, nå har`em stoppa meg to dager på rad i tillegg til at dem har vært minst to ganger på døra… Som jeg veit om.
-Åh, hvorfor det?
-Det er alltid han samma snuten, han skal bare plage meg virker det ut som… Måtte blåse i den jævla alkomåler`n begge ganga jeg blei stoppa, samtidig som han sier at alibiet mitt ikke holder mål.
-Hva er`e han har gjort hjemme hos deg`a? spørte jeg.
-Nei, den ene gangen jeg gadd å åpne for`n så kom`en bare med en hel masse piss.. –Jo, også lurte`n på om jeg hadde noe å fortelle`n.
-Det er helt sikkert han korrupte jævern, sa jeg, neste gang han spør om det er noe du vil fortelle, så spør han om det er noe han vil fortelle. Fikk du navnet hans?
-Nei.
Tar`u med en pils til meg eller? ropte Johnny fra stua.
-Hva er det dere driver med? ropte Marte. –Har dere sovna der ute?
Rune tok med en øl til Johnny og vi gikk tilbake til stua. Vi blei sittende hos Johnny og forse til klokka blei nesten elleve på kvelden før vi fikk bestilt oss en maxi-taxi. Vi dro først på en pub og derfra videre til et discotek. Klokka fire på natta var alle, bortsett fra Pål som blei for drita en eller annen gang i løpet av by`n, tilbake hos Johnny. Johnny skrudde stadig opp volumet på musikken og sånn i fem-tida kom snuten. Johnny fikk beskjed om å skru ned lyden betraktelig, ellers ville stereoanlegget han bli beslaglagt. Vi hadde akkurat røyka oss en bønne da det ringte på døra, men det så ikke ut til at noen av de tre fra pol`ti la merke til den karakteristiske, søtlige eimen som lå i rommet.
Ti over sju tok Heidi og jeg en taxi hjem, samtidig tok Rune og Marte en taxi hjem til seg. Vel hjemme er det siste jeg husker at var jeg sulten som en hest, så jeg stekte meg fire egg.


 

Da jeg våkna klokka halv ni, satt jeg på kjøkkenet med panna oppi tallerkenen som fortsatt stod på bordet og med to og en halv brødskive og like mange egg på. Jeg var i en forferdelig form selv om promillen fortsatt sikkert var skyhøy. Jeg tok meg en dusj for å vaske vekk eggesølet fra håret. Etterpå gikk jeg inn på soverommet og la meg ned ved siden av en sovende Heidi.
Jeg våkna ikke før klokka var nesten fem på ettermiddagen av at telefonen ringte, Heidi var på badet.
-Hei, det er Johnny. –Hva tror`u jeg våkna opp til i morres`a?
-Jeg veit ikke jeg, svarte jeg, du vekte meg nå.
-En jævla razzia hjemme hos meg. Sa han. –Fire svin og en bikkje, de fant jo selvfølgelig reven, men heldigvis så gikk det visst en del unna i natt. –Jeg hadde bare litt over tolv gram igjen.
-Bra det, sa jeg. –Men hvorfor hadde dem razzia hos deg`a? –Også med bikkje?
-De kjente sikkert hasjlukta når dem var hos meg i natt. – Jeg har akkurat sleppi ut fra kasjotten nå jeg, så jeg tenker jeg drar hjem og sover litt, sa Johnny.
-Men… men hva med pang-pangera da? Sa jeg.
-Slapp av, sa Johnny, de er trygge.
Da Heidi kom ut av dusjen, var hun ikke helt fornøyd.
-Jeg har stått og skrubba kjøkkenet etter deg i over en time i dag, hva er det du egentlig har holdt på med der ute? Det var egg oppover veggen og utover hele kjøkkengølvet.
-Sorry, sa jeg, jeg var nok litt for sliten til å lage meg mat i morres.
-Bra du ikke satte fyr på hele leiligheten da.
Jeg følte meg skikkelig fyllesjuk, med skallebank og masse dårlige nerver. Jeg tenkte på alt som hadde skjedd i det siste, på Freddy og på hvordan vi skulle klare å komme oss unna problemene. Akkurat nå ønska jeg meg bare fred og ro. Jeg hadde riktignok en plan, men den var ond og ville kanskje føre til at enda flere blei drept… Mest sannsynlig ville flere bli drept. Men samtidig så kunne den planen langt på vei få oss bort fra alle problemene vi hadde havna i. Hva som vil skje om planen skulle slå feil, klarte jeg ikke helt å se, men da ligger vi antagelig dårlig ant… Spesielt Erik.
Jeg prøvde å få tankene over på no` annet, så jeg mekka meg en bønne. Akkurat i det jeg skulle til å fyre opp, ringte det på døra. Det var Johnny.
-Hei, jeg fant ut at det ikke er no vits i å dra hjem for å prøve og sove jeg, blei dratt opp av svina klokka ni i morres og hue værker som en trykk-koker. Har`u en rev og røyke eller?
-Nå kom du akkurat idet jeg skulle til å fyre opp en, sa jeg. –Heldig med den.
-Ja kult, sa han. –Kunne jeg fått lånt noen gram av deg òg heller?
-Selvfølgelig, sa jeg og fyrte opp pipa.
Akkurat som om hun skulle hatt en sjette sans kom Heidi ruslende ut i stua.
-Det var på tide, sa`a og titta på pipa.
Etter at hu` hadde tatt et par trekk, fant`a ut at`a måtte en tur i butikken før den stengte klokka seks. Klokka var allerede kvart på, så hu` måtte skynde seg. Under fem minutter seinere var`a ute av døra.
-Fikk du med deg at snuten driver og trakasserer Rune, spørte jeg Johnny om.
-Ja, han babla no` om det i natt, hva var det igjen?
Johnny så virkelig sliten ut, han må ha vært i minst like dårlig form som meg. Jeg gikk i kjøleskapet og henta en pils til han mens jeg fortalte han hva Rune hadde fortalt meg.
-Takk skal du ha, sa han og tok en svær slurk av ølen. –Hvorfor Rune`a? Han har jo ikke engang noe med det Lørenskog innbruddet å gjørra.
-Det så godt ut, sa jeg og gikk ut i kjøleskapet og henta meg den siste ølen som stod der. –Jeg veit ikke, men han hadde jo Freddy som alibi… Han daua jo som du veit av en overdose heroin, ikke sant. Det kan jo hende at han som eide skapet på Lørenskog…
Jeg tok opp telefonen, ringte Heidi og ba henne om å kjøpe med et par sekspakninger med øl.
Da hun kom hjem hadde hun, ved siden av å kjøpe mat og øl, også kjøpt med en dvd. Det var den norske filmen Tomme tønner, så vi satte oss til rette i sofa`n, åpna oss hver vår øl og snurra film.
Vi fikk oss flere gode lattere samtidig som vi kjente oss igjen i en del av problematikken i crazy-komedien. Ølen fjerna mye av fyllesjuken og formen var bra igjen da filmen var slutt. Men Johnny var fortsatt like trøtt og satte kursen hjemover.
Når Johnny hadde dratt, ringte jeg Pål for å høre hvor det blei av han sist natt.
-Nei, jeg veit da faan jeg, sa han, jeg våkna på sofa`n i morres med et jævla kuppelhue.
-Ja, da veit vi iallefall at du er hjemme.
-Jo`a, hils Heidi da, sa han så la vi på.
Vi blei ikke sittende oppe lenge den kvelden, men gikk til sengs allerede ved ti-tida. Jeg tror jeg må ha sovna tvert. Neste morra skinte sola og jeg våkna av at det var varmt.
-Skal vi dra på stranda i dag? Spørte Heidi, det er det knallværet ute.
Jeg var i helt fin form, så jeg takka ja til tilbudet.
Skal jeg ringe og høre om Erik er hypp på og bli med? Spørte jeg, så slipper han og sitte hjemme aleine med de svake beina sine.
-Det går bra for meg, sa Heidi.
Da jeg ringte Erik, kom jeg bare til svarer`n. Det kunne bety at det var opptatt, men det kunne også bety at telefonen var avskrudd. Vi bestemte oss derfor og dra hjem til han og ringe på døra. Etter å ha ringt på tre ganger uten å få kontakt, reiste vi på stranda uten Erik.
Det var deilig å koble av, bare sole seg, bade og nyte dagen. Vi hadde ikke med oss no` grillmat denna gangen, så middagen inntok vi på Ingierstrand restaurant. Tiden fløy av gårde så vi satte oss i bilen først klokka åtte for å returnere hjem.
Hjemme satte vi oss ned i sofa`n og lagde en joint, og klokka ni kom nyheta på tv2.

En mann av utenlandsk opprinnelse er skutt og drept i det som ser ut som et nytt gjengoppgjør i Oslos underverden. Midt på lyse dagen ble en mann skutt inne på Tveita t-banestasjon på Oslos østkant. Vitner skal ha observert to personer flykte fra stedet, også de av utenlandsk opprinnelse. Mennene skal ha flyktet i en mørk BMW som forsvant fra stedet i stor fart. Ingen er foreløpig pågrepet i saken.

Før jeg rakk å si no`, ringte telefonen min.
-Hei det er Erik, så du på nyheta?
-Ja, sa jeg, hvem er`e som er skutt`a?
-Jeg veit ikke, men Ahmed og et par kamerater a`n ringte på til meg i morres, så jeg skrudde av telefonen og holdt helt kjeft.
-Har`u vært hjemme i hele dag? Spørte jeg.
-Nei, jeg så igjennom persienna på vindu` at dem dro av gårde i BMW`n. Så jeg skrudde på telefon, ringte etter en taxi til nabooppgangen, tok kjellerveien dit, satte meg inn i taxi`n og skrudde av telefon`igjen. – jeg tok drosja bort til mutter`n på Lambertseter.
Hvor er`u hen nå`a, spørte jeg.
-Fortsatt på Lambertseter, i kåken til mutter`n.
-Skal jeg hente deg?
Erik ville bli henta han, så jeg gikk ut og tok passaten over til mora hans. Han satte seg inn i forsetet og vippa seteryggen ned i liggende stilling.
-Sånn, det ække lett å få øye på meg utenifra nå vel Åge? Spørte Erik.
-Slapp av nå, sa jeg, du ha`kke hele by`n etter deg da.
-Nei, bare halve, sa Erik.
-Kjente du dem Ahmed var sammen med i sta`? Spørte jeg.
-Nei, men dem kjørte den samma bilen som vi har sett et par ganger tidligere. –Den sto` parkert foran blokka ved siden av.
-Det er ikke bra, sa jeg. –Men det er jo ikke sikkert at det er de samma folka som tok livet av han figur`n på t-banen da.
-Stasjon er trehundre meter fra hjemmet mitt og dem stakk av i en mørk BMW… Ikke sikkert? Sa Erik.
Når vi kom hjem til meg, fortalte vi Heidi at det antageligvis var de samma pakistanera som kjørte ned Erik, som også stod bak drapet på t-banestasjonen. Erik fortalte også at de hadde vært å ringt på til han i morres, mest sannsynlig like før drapet skal ha skjedd.
-Reis bort en stund da vel Erik, sa Heidi. –Ta med deg Pål eller no` sånn og reis på ferie.
-Det var kanskje ikke så dum idè, sa jeg. –Ring Pål og hør om han er hypp på å bli med deg til syden en uke eller no` da vel.
Erik likte også idèen, så han ringte Pål med en gang og sammen blei de enige om å reise noen dager til Amsterdam.
Jeg gikk inn på restplasser på nett og leita fram noen billige flybilletter. Jeg bestilte kun enveis-billetter og flyet dems skulle lette allerede klokka åtte neste kveld.
-Det er bra, da får dere med dere begravelsen til Freddy før dere drar òg, sa jeg.
-Å-ja, den er jo klokka tolv på østre i morra den, sa Erik.
Erik skulle låne gjesterommet vårt den natta så han fortalte meg hvor i kåken hans han hadde gjømt penga sine, jeg gikk bort til leiligheten hans og henta penga og noen klesskift.
Da jeg stod opp neste morra, satt Erik allerede i stua.
-Se her`a Åge, sa han.
Han satt og leste på text-tv.
<Personen som i går ble funnet skutt og drept på Tveita i Oslo er identisk med mannen som to ganger tidligere har vært innbrakt av politiet i forbindelse med drapet på Ensjø for halvannen uke siden. Politiet vil ikke si om det er noen sammenheng mellom drapene.>  

 

Kapittel 6

 

Vi dro innom og kjøpte blomster i en blomsterbutikk på veien bort til Østre gravlund. Det blei en fin seremoni med vakre taler og ditto musikk, men også med mye følelser. Jeg felte sjøl en tåre da jeg så den nydelige vesle datteren til Freddy som aldri noe mer skulle få se faren sin.

Etter begravelsen samla vi oss utafor kjærka.
-Har`u sett nyheta i dag? Spørte Rune meg.
-Om Ahmed ja,
-Hevndrap?
-Kan se sånn ut, svarte jeg.
Mens vi stod sånn på kirkens parkeringsplass og snakka, kom det en kar det formelig oste snut av bort til oss.
-Jasså, så det var kameraten din som døde av en overdose heroin, sa han retta mot Rune.
Jeg forstod med en gang hvem denne personen var.
-Er jobben din å plage andre folk eller…? Detta er faktisk en begravelse, sa jeg.
-Og du er? Spørte han og rakte fram hånda.
-Jeg gidder vel faan ikke å hilse på deg jeg vel, svarte jeg.
Han skula tankefullt på meg i noen sekunder før han snudde seg mot Rune igjen og sa, -Vi snakkes, så gikk han og satte seg inn i en rød Nissan Primera.
-Ække det… sa Johnny.
-Jo, sa jeg, det er den samma bilen.
-Er det bilen dere tok, spørte Rune.
-Ja, sa jeg. -Og hvis det er som det virker ut som, at det er samma kar`n som disponerer både garderobeskapet og bilen, da skjønner jeg nesten at han føler det personlig.
-Ja, men hvorfor meg spørte Rune, jeg har jo alibi på det tidspunktet.
-Dama di er alibiet ditt, sa jeg, i tillegg til Freddy som er død av en overdose heroin… Han`s heroin,  jeg nikka i retning primera`n som nå var på vei ut av parkeringsplassen.
Marte og Heidi som stod litt bortafor oss, hadde blitt enige om å ta en tur til by`n for å handle litt klær. Marte spørte Rune om hu` kunne ta bilen deres, for det er jo sikkert ikke så mye folk der tidlig en mandags ettermiddag, som hu` sa.
Pål skulle hjem og pakke ferdig og Erik blei med. Etter hvert skulle de ta bilen til Pål opp til Gardermoen og parkere den der. Vi ønska dem god tur til Amsterdam og fleipa med at vi snart kom etter. Johnny, Rune og jeg blei stående litt på parkeringa etter at alle hadde dratt og lurte på hva vi skulle finne på.
Jeg foreslo at vi skulle ta en tur opp til Furuset senteret for å kjøpe oss en brus og for å se om det sto noen Fireguns medlemmer der oppe og hang. En ganske idiotisk idè, men vi blei iallefall enige om at vi skulle ta en tur opp. Men først dro vi bort til Johnny sånn at han fikk parkert bilen sin hjemme. Derfra og til Furuset kjørte vi passaten.
Vi så ingen som stod og hang rundt sentret, og vi blei enige om at vi skulle kjøre bort til Rune for å røyke en bønne. Da vi kom fram, så vi at det lille vinduet i inngangsdøra på huset var blitt knust. Inne i huset så det helt jævlig ut. Ingenting virka ut til å være ødelagt, men alt som før hadde befinni seg i skuffer og skap var nå blitt dratt ut og slengt utover gølva. Til og med madrassene i sengene var blitt snudd. Det så heller ikke ut som om noe var blitt stjært, for jeg så flere av Marte sine smykker og andre verdigjenstander ligge slengt på gølvet.
-Hva i hæl… Det er sikkert en av dissa jævla østeuropeiske innbruddsligaene som har vært her, sa Rune.
-Nei jeg tror ikke det, sa jeg, det ser ut som alle de elektriske apparatene dine fortsatt står i stua og på gølvet her ligger det en haug av smykker… Men hvor har`u hasjen din? Sjekk om du fortsatt har`n.
-Faan, er det alt du klarer å tenke på nå eller, at jeg skal røyke en bønne på deg?
-Nei ikke i det hele tatt, sa jeg, men jeg tror at det er akkurat dèt de har vært ute etter å finne… Du husker vel hvor vi fikk tak i den?
-På lensmannskontoret, sa Rune. –Oh shit… Den skal ligge under… Vent litt`a.
Han løp opp trappa til andre etasje, like etter kom han tilbake med hasjen og en håndskrevet lapp.
-Se har`a, sa han og ga meg lappen, dena lå oppi skrinet sammen med hasjen.
-Detta kan du få beholde, men du har noe annet som er mitt. Ring meg på nr. 90024084 før jeg blir utålmodig.
-Å pokker, sa jeg og sendte lappen videre til Johnny.
-Hva i hælvete skal vi gjørra nå`a, spørte Rune.
-Kan vi ikke bare avtale å møte`n? Så slår vi`n helseløs med balltrær, foreslo Johnny.
-Mest sannsynlig så har`n en kunde på det dopet allerede og muligens også på våpna, og for alt jeg veit så kan det like gjerne værra Hells Angels det, sa jeg. –Poenget mitt er at han kommer helt sikkert ikke aleine.
Rune begynte å rydde tinga tilbake dit dem skulle ligga, Johnny satte igang å gni ei bønne, sjøl så satt jeg bare i sofa`n og tenkte.
Jeg hadde en plan på hvordan vi kanskje kunne slippe unna både Fireguns og araber-mafian, men nå… Nå hadde vi jo enda flere etter oss, og det eneste vi visste var at en av dem var en utro snut som vi sikkert skyldte bortimot en million kroner. Kunne jeg bruke den samma planen… Kjøre det samma spillet, på enda flere deltagere? Jeg var ikke sikker.
-Skal du fyre Åge? Det var Johnny som dro meg bort fra tankene.
-Nei, gi`n til Rune du, jeg tror han trenger den litt mer enn meg nå.
Rune fyrte og vi røyka pipa tom, før Rune fortsatte med ryddinga og Johnny satte i gang med å hjælpe`n. Jeg tok opp telefonen og ringte til Heidi for å høre hvor de var sånn at vi ikke skulle bli overraska over at Marte plutselig stod i døra her før huset så greit ut igjen.
De var på vei til Aker brygge for å få seg noe og spise, etterpå skulle dem hjem til oss.
-Slapp av Rune, Marte kommer ikke hit på en stund enda, sa jeg og joina gutta i ryddinga.
Etter en times tid begynte det å se ganske ryddig ut igjen i huset, så vi satte oss ned i sofa`n og mekka et par kjappe bønner til.
-Hva skal jeg si til Marte, og hva skal vi foreta oss i forhold til den knipa vi har havna oppi? Spørte Rune.
-KNIPA, sa du knipa? Spørte Johnny og begynte å le.
Latter`n hans smitta og ordet knipa blei med ett utrolig morsomt, nå satt vi alle og lo som om vi hadde vært med på no` sinnsykt gøy.
-Vi tar han ene og slår han andre med, sa jeg og vi lo enda mer. Men egentlig så var det ikke så langt unna det jeg hadde i planene.
Vi blei sittende og flippe og le i en halvtime før Rune fikk stoppa oss.
-Nei seriøst gutter, vi må gjørra no`. Vi kan ikke bare sitte og vente på hevn fra tre kanter. –Men hva kan vi gjørra?
-Vi kan jo begynne med å ringe til han snut-jævern og si at vi går til kollegene hans og leverer alt tjuvegodset til dem sammen med en uforbeholden tilståelse, pluss at vi kommer til å anmelde`n for trusler. –Om han ikke slutter å plage Rune, mener jeg, sa Johnny.
-Nei gi deg du`a, da kommer`n bare til å drepe meg, eller få noen til å gjørra det istedenfor, sa Rune.
-Der tror jeg at jeg er mest enig med Rune dessverre, sa jeg. –Han kommer ikke til å la oss få beholde alt samma og samtidig gå ustraffa bare på grunn av noen trusler. –Dere ser jo hva`n er i stand til.
-Detta var kjipe greier, sa Rune.
-Vi tok stæsjet til neger`n fra snuten, vi rana Ahmed og skøyt kameraten hans, men hvem i hælvete skøyt Ahmed, og hvorfor? –Og hva sitter vi i så fall igjen med da? Spørte Johnny.
-Vi kan gå ut ifra at det var broren til han du skøyt… sa jeg.
-Khalid? Avbrøyt Johnny.
-Ja, sa jeg, vi kan gå ut ifra at det var broren til Khalid som knerta Ahmed, antagelig fordi han trodde at Ahmed på en eller annen måte hadde vært med på å drepe Khalid. –Det har blitt så mange forviklinger… Neger`n burde jo værra ute etter han snut-jævern som egentlig var han som tok varene hans, men det veit jo ikke neger`n. –Snut-jævern burde vært ute etter neger`n som har varene han er ute etter å få tilbake, men som i utgangspunktet var neger`n sitt.
-Det er ikke så enkelt, sa Rune. –For hvorfor var de pakkisa og ringte på hos Erik i går om de tror at det var Ahmed som drepte Khalid?
-Mest sannsynlig for å få igjen penga dem tror at Erik fortsatt skylder dem, eller fordi dem vil ha en bekreftelse på at Erik faktisk betalte Ahmed, og at Ahmed tok livet av Khalid for å beholde penga sjæl, svarte jeg.
-Det høres jo ikke helt usannsynlig ut det der nei, sa Rune.
-Derfor må vi gjørra snut-jævern oppmerksom på at det faktisk er mohammed som sitter på dopet, samtidig som vi må gjørra Møhammed oppmerksom på at det er snut-jævern som stjal det fra han og faktisk også fortsatt sitter på våpna.
-Det hadde vært jævlig kult og fått til da, sa Johnny, tenk og sett på når dem møtes`a.
-Det er ikke umulig det, sa jeg, hadde det vært greit for deg og sende damene våre på et lite cruise til København i morra Rune?
-Tja, hvorfor ikke, om du har no` lurt på gang så. –Marte har tre ukers ferie nå uansett hu`.
-Jeg tror i alle fall at jeg har no` lurt på gang, sa jeg. –Får jeg låne pc`n din?
-Her, sa Rune og sendte over lap-topen.
Jeg gikk inn på pc`n og bestilte lugar med balkong på ellevte dekk om bord på DFDS, for når vi først skulle sende dem av gårde så skulle vi gjøre det skikkelig. Når det var gjort, ringte jeg Heidi og ba henne om å bli med Marte hjem en tur. Litt over en time seinere kom dem.
Begge to gleda seg over gesten fra samboera sine og vi fikk hvert vårt kyss, til og med Johnny kyssa de, så stemningen var god.
Marte lurte selvfølgelig på hva som hadde skjedd med glassruta i inngangsdøra, men det sa Rune at han skulle fortelle seinere, når vi andre hadde dratt. En liten time seinere dro vi derfra, vi kjørte Johnny hjem til Oppsal før vi kjørte oss sjøl hjem til Tveita.
Dagen etter kom Rune og Marte til oss sånn i halv tre tida. Klokka tre satte vi kursen ned mot Vippetangen og DFDS sin ferje over til kongens by. Vi tok farvel og ønska dem en god reise. På vei tilbake til Tveita kjørte vi innom en butikk og kjøpte oss seks sekspakninger med øl. Johnny stod utafor blokka og venta når vi kom fram.
-Vi gikk opp satte på x-boksen og åpna opp hver vår ølboks. Som vanlig gikk det i fotballspill, det var stort sett det eneste vi gadd å spille. Men en sjelden gang satte vi på et eller annet bilspill. På fotballspillet spilte jeg alltid med Liverpool, Rune med Arsenal og Johnny med ManU.
Da ølen hadde roa nervene og formen begynte å bli avslappa, tok jeg fram telefon, skrudde av vise nummer, og fant fram telefonnummeret jeg hadde fått av Sylvi til Mohammed.
-Om du vil ha igjen våpna dine, så møt meg på snuplassen innerst i Nåkkes vei på Tveita i morra kveld klokka ti. det eneste jeg forlanger er fem tusen kroner, sa jeg.
-Hvem er du, hvordan har du mitt nummer, spørte han.
-Glem hvem jeg er, sa jeg. –Kommer du?
-Jeg kommer, sa han, klokka ti på snuplassen?
-Korrekt, sa jeg, jeg blinker med billysa når jeg er der. Så la jeg på.
Du er sprø, sa Rune, har`u tenkt til å møte`n?
-Jeg må jo prøve å få oss ut av detta her, sa jeg før jeg slo nummeret til den korrupte lensmannsbetjenten.
-Hei du, sa jeg, det er en kamerat av Rune her. –Om du skal ha tilbake sakene dine, så kommer det en kar for å levere deg det i morra. Det er fint om du kan møte han på snuplassen ved den innerste høyblokka på Tveita i morra kveld klokka ti. –Bare blink med lysa en gang når`u er der så kommer han bort. –Også lar`u Rune værra i fred etterpå, ok?
-Jeg er kun ute etter det som er mitt jeg, når jeg har fått det så er ikke kameraten din lenger noe mål for meg. Han la på.
-Faan Åge, du nevnte ikke at du skulle dra mitt navn inn i det der, sa Rune. –Hva er vitsen med det`a?
-Ja, det lurer jeg på òg, sa Johnny før jeg hadde rekt å svare.
-For at det skulle virke mer troverdig, sa jeg. –Når jeg ber`n om å la deg værra i fred etter overleveringa, så får jeg han bort i fra tankene at noe kan være galt, forstår du?
-Ja, jeg gjør jo det, men det kunne vel ha blitt gjort uten at du måtte trekke inn meg uansett vel?
-Rune, du er den eneste her som snut-jævern faktisk allerede har trekt inn i saken fra før av, svarte jeg.
Det blei litt diskusjoner fram og tilbake, men vi blei raskt enige om at gjort var gjort.
-Jeg må ta en telefon til, sa jeg.
Jeg slo nummeret til Khadir Mahmod, broren til han som falt for skuddet til Johnny.
-Hei, sa jeg, jeg heter Ali og er en kamerat av din bror Khalid. –Om du vil hevne din bror og samtidig få igjen pengene som blei stjålet fra han, så skal de to som var sammen med Ahmed om det møtes i morra kveld klokka ti for å overlevere noen våpen og fordele gevinsten.
-Hvem er du, åssen veit du om det? Spurte Khadir.
-Ali, sa jeg. –De møtes ved snuplassen ved den innerste høyblokka på Tveita i morra kveld klokka ti. –Han ene er neger, han andre er en høy nordmann. Vær forsiktig, de er bevæpnet, det beste er sikkert å være der tidlig og vente på dem, lykke til. Jeg la på.
-Akkurat… Ja detta kan jo bli spennende, sa Johnny.
-Får håpe at det går så vår vei, sa jeg.
-Hva er`e egentlig du håper på at skal skje`a Åge? Spørte Rune. –At alle skyter hverandre eller? – Mest sannsynlig så blir`em vel bare sittende i hver sin bil tenker jeg, så har jeg fortsatt han dærre gestapo-jævern etter meg, gærnere enn noensinne.
-Slapp av Rune, jeg veit ikke hva jeg forventer meg… Men nei, jeg tror ikke at alle skyter alle.
-Det er bare en måte å finne ut av det på, vi får vente og se, sa Johnny.
Vi blei sittende oppe og drekka og spille til langt på natt. Det var tydelig at gutta var nervøse, for det blei mye skriking og banning, faktisk så blei det så ille at Johnny nesten slo til Rune fordi han mente at Rune tok en straffe når Johnny ikke følgte med. Men det roa seg ned etter hvert og klokka tre på natta satte jeg på en dvd og gikk sjøl inn på soverommet og la meg for natta.


 

Klokka halv elleve neste morra stod jeg opp, Johnny og Rune lå, halvveis satt på hver sin ende av sofa`n og sov. Ingen av dem hadde visst vært klare nok til å ta gjesterommet. Tv-skjermen var blå, så de hadde nok sovna før filmen var ferdig.
Jeg gikk og tok meg en dusj, da jeg etterpå kom ut i stua igjen, satt Rune våken og så på tv2-nyhetskanalen, Johnny sov fortsatt.
-God morgen Rune, sa jeg, sulten?
-Åh nei, vi gjorde ikke no` overilt i går`a tror`u?
-Jeg veit ikke, svarte jeg ærlig, jeg håper ikke det.
-Det kan bli skjebnesvangert det der, sa Rune.
-Mulig, sa jeg. Johnny, du må våkne!
-Hæ? Hø? Er`e vits i å bråke så jævlig`a? Spørte Johnny mens han kvakk til og gnei søvnen ut av øya.
-Måtte jo få liv i deg, svarte jeg smilende.
-Skal vi dra og få tak i noen kikkerter? Hvor i alle fall ett har kamera, spørte jeg.
-Slapp`a litt`a, la meg få våkne før`u begynner å mase`a, sa Johnny.
-Jada, bare våkn opp du, ta deg gjerne en dusj om du vil òg.
-Hva skal vi med kikkerter og kamera`a? spørte Rune.
-Ikveld så skrur vi av lyset i stua her sånn i ni tida, så følger vi med på alt som skjer på snuplassen fra vinduet.  -Vi ser dem, men dem ser ikke oss,sa jeg.        –Om vi drar på spy-shop, så kjøper vi tre kikkerter, to vanlige og ett med videokamera. På den måten så får vi dokumentert alt som skjer der nede, ikke sant?
-Er`e no`lurt å filme det`a? spørte Rune.
-Det kan i alle fall ikke skade, om dem driter seg ut eller gjør no` dumt så er`e jo greit å ha noe å slå tilbake med hvis noen av dem prøver seg på en av oss seinere… Forhandlingskort på en måte.
Rune gikk ut i gangen og banka på baderomsdøra.
-Bli`ferdig i dusjen`a Johnny, jeg må på dass.
-Bare å gå på dass det vel, jeg har forheng foran meg allikavel jeg.
-Er`u helt dust eller, jeg går vel faan ikke og setter meg for å drite med deg naken bak et forheng ved siden av meg vel.
-Sorry, kommer snart, ropte Johnny tilbake.
Johnny blei raskt ferdig og kom ut dryppende våt med håndkle rundt livet for at Rune skulle få gå på do.
-Du kunne godt ha tørka deg før du kom ut da Johnny, sa Rune.
-Bestem deg`a, må`ru på dass eller må`ru ikke på dass?
Da Rune var ferdig, gikk Johnny tilbake på badet for å slenge fra seg håndkle og kle på seg.
-Fy hottentott Rune, her stinka det råttent egg ass, tror jeg skal omdøpe deg til B-rune jeg.
Sånn rundt tolv forlot vi leiligheten min i åttende etasje og satte kursen mot spy-shop. Det blei en del dyrere enn jeg trodde men vi hadde penger nok foreløpig, så vi kjøpte det vi var kommet for. Det kunne jo fort vise seg og bli en god investering.
Jeg veit ikke hva som fikk oss til å kjøre innom Furuset, men vi dro i alle fall opp dit for å se om det var noe som skjedde, om det var no` aktivitet blant gjengmedlemmene. Det var tomt foran sentret, men på parkeringa rett over veien stod den mørkeblå BMW`n og gikk på tomgang. Inne i bilen satt det tre pakistanere og snakka med en kar som stod med hue bøyd inn i vinduet på sjåførsida. Etter få sekunder reiser han seg opp og vi kunne se at det var Stian. Personen vi hadde oppsøkt på Haugerud under flukten fra poli`ti etter innbruddet på Lørenskog. Vi dro ikke akkurat bort for å snakke med dem, men satte bilen i gir og kjørte sakte vekk derfra og hjemover til meg.
-Hva i svarte gjorde Stian hos de pakkisa`a? spørte Johnny.
-Jeg veit ikke jeg, sa jeg, men Stian kjenner jo så jævlig mye folk rundt omkring at… Nei, jeg veit ikke.
-Bare han ikke har fortalt noe om besøket vi avla han da, sa Johnny.
-Nei hvorfor skulle han det`a, spørte jeg. –Det har jo ikke dem no` med å gjørra, dessuten så ba vi`n om å holde kjeft til alle.
-Ja, det er akkurat det, svarte Johnny ironisk.
Han hadde rett, Stian kunne være av den typen som plapra om ting han ikke skulle ”ved et uhell”. Bare for å fortelle at han visste, på en måte. Men uansett så er det lite sannsynlig at han forteller om det til noen pakistanere som hverken kjenner oss eller har noe med saken og gjørra.
-Det jeg ikke skjønner, sa Rune, er hvorfor de tre pakkisa kjører rundt i den BMW`n hvis det er den dem brukte som fluktbil etter drapet på Tveita.
-Det er sikkert ikke den samma, sa jeg.
-Men det er den Erik så fra vinduet sitt tidligere på dagen, fortsatte Rune.
-Det er mye som ikke stemmer her, sa Johnny.
-Slapp nå av begge to, sa jeg. –Det er selvfølgelig ikke den bilen, da kunne dem ikke ha kjørt rundt i den nå. Snuten har nok såpass god kjennskap til det miljøet der at de veit hvem som er hvem og som kjører hva.
-De kan tydeligvis ikke bevise no` hvertfall, sa Rune.
Vi stakk innom butikken på Tveita og kjøpte noen flere øl, litt snacks og et par pizza. Så gikk vi opp i kåken og satte kamera-kikkerten på lading og de to andre klare i vindusposten, åpna en øl og skrudde på x-boksen. Da klokka blei halv ni på kvelden, skrudde jeg av tv`n og alle lysa i stua. Det var midt på sommer`n og fortsatt lyst ute sånn at det ikke blei no` særlig mørkt i stua. Men å se utenfra og inn her ifra bakkenivå tok jeg som en umulighet.
Alt var klart, nå venta vi bare på at den første bilen skulle dukke opp.

 

Kapittel 7

 

Ti over halv ti dukka den første bilen opp, det var en mørk BMW av samma type som vi flere ganger tidligere hadde observert med Fireguns medlemmer inni. Jeg tok kikkerten og zooma inn på bilen. Mens jeg stod sånn og kikka, åpna bakdøra seg og ut kom det en kar og tente seg en røyk. Det var Stian.

-Hva gjør Stian der`a, nærmest skvatt det ut av meg.
-Hæ? Sa de andre i kor og greip tak i hver sin kikkert.
-Hva i… Hva er`e den glupingen har rota seg borti nå`a? sa Rune. –Han er alltid på feil sted han.
-På feil lag mener`u, sa Johnny.
-Vi må prøve å få`n bort derfra, men hvordan? Sa jeg.
Vi diskuterte forskjellige muligheter som å sende han sms og lignende, men kom fram til at de fleste mulighetene vi hadde var for risikable i forhold til egen sikkerhet og anonymitet. Vi måtte rett og slett bare la han bli der. Vi bytta på å holde kikkertvakt sånn at vi ikke skulle gå glipp av no. Fire minutter på ti var det Johnny som stod vakt og fikk øye på bilen.
-Hei, han luringen kjører rundt i pol`tibilen enda han ass, kom å se`a.
Fra da av stod vi alle i vinduet med hver vår kikkert. Det var riktig som Johnny sa, ingen tvil om at det var snuten som satt i den røde Primera`n. Han hadde riktignok parkert slik at jeg ikke fikk sett nummerskilta, men bare tretti meter fra BMW`n.
-Jeg har satt på kamera, sa jeg, jeg filmer alt fra nå av.
-Bra, sa Johnny.
Det var stillstand de neste minuttene, men to minutter over ti kommer det en stor svart Mercedes kjørenede inn på snuplassen og stopper. Primera`n blinker med lysa, Mecedesen blinker med lysa og ut av Primera`n kommer snutjæver`n og går i ensom gange bortover mot Merca tjue meter lenger bort. Da han var omtrent framme ved bilen, kommer Mohammed ut av passasjerdøra. Snutjævern bråsnur og løper tilbake mot bilen sin med Mohammed etter seg. Samtidig ser vi at BMW`n er på vei ut ifra sin plass. Lysa kommer på Primera`n, Mohammed står og drar i døra da den begynner og kjøre. BMW`n kommer nå i full akselerasjon rett mot Mohammed og Primera`n. Den treffer Mohammed med stor kraft og fortsetter rett inn i rompa på Primera`n som er på vei bort. Primera`n får en sleng og treffer en lyktestolpe hardt med høyre side. Samtidig kommer det en nord-afrikaner ut av sjåførdøra på Mercedesen og begynner å plaffe løs med et våpen mot BMW`n som nå er på vei bort derfra. Jeg kan se i kikkerten at bakruta knuser på BMW` n av kulene som suser etter den. Primera`n kommer seg løs fra lyktestolpa og kjører av gårde med punktert bakhjul og store skader bak og på siden. Sjåføren av Merca løper bort til Mohammed og sleper han i bort og inn i baksetet på bilen. Deretter kjører han av gårde nedover mot by`n, motsatt vei av de to andre bilene.
-Hva pokker skjedde? Spørte Johnny, det var jo helt Texas jo.
-Jeg tror muligens at Mohammed tok kvelden, svarte jeg, i hvert fall så er kroppen hans knust fra magan og ned.
-Men han lensmannspikken vi helst skulle ha fjerna kom seg unna, sa Rune.
Ja, det så dessverre sånn ut, sa jeg. –La oss se på opptaket, da kan vi kanskje få med oss detaljer vi ikke så.
Det var knapt gått fem minutter, jeg titta ut av vinduet og det var allerede fire pol`tibiler og en ambulanse nede på snuplassen. Jeg skrudde på lyset og kobla kabelen fra kikkerten inn i tv`n.
Jeg hadde klart å filme det meste og det var ikke helt pent, vi spolte flere ganger tilbake pluss at vi pausa filmen for å se på Mohammed etter at han var treft av BMW`n. Han så helt deformert ut fra magan og ned. Om han fortsatt var i live, så var han meget alvorlig skadd.
Vi kjørte filmen videre og ser at sjåføren hans kommer inn i bildet og skyter flere skudd mot BMW`n.
-Stopp der, spol tilbake, sa Rune.
Jeg gjorde som han sa.
-Der, se der…Å faan, se der`a, sa han.
Han ba meg spole litt tilbake en gang til, og gikk fram til tv skjermen og pekte på BMW-ens bakrute rett før den blir skutt i stykker.
-Stopp, sa han.
Jeg satte på pause.
-Der, sa han og pekte. –Der ser dere Stian sitter og glaner ut av bakvinduet på bilen. –Trykk på play.
Jeg satte på play.
-Stopp! Kommanderte han igjen, idet bakruta blei skutt i stykker. –Der, Stian er borte.
-Han dukka vel sikkert, sa Johnny.
-Umulig, sa Rune. –Så rask reaksjonstid ha`kke et menneske, han sitter snudd og titter ut når vinduet knuser jo, og når ruta er borte så er Stian borte.
-Ikke si at han blei skutt`a, sa jeg.
-Faan ass, hva gjorde han sammen de pakkisa`a? sa Johnny.
-Det er ikke no` vits i å tenke på det nå, sa jeg, vi må bare håpe at det går greit me`n.
Vi så igjennom opptakene gang på gang.
-Jeg kan nesten ikke ringe Stian heller, sa jeg, for enten så er han sammen pakkisa, eller så er han skutt og da vil snuten helt sikkert gå igjennom anropene hans. –Jeg har ikke lyst til å snakke med dem.
Akkurat i det jeg hadde sagt det, så ringte det på døra.
-Oh shit, fjern kikkerta, sett på x-boksen og begynn og spill, sa jeg.
Jeg gikk ut i entreen og inn på badet som var rett innafor utgangsdøra. Det ringte på igjen.
-Et øyeblikk, sa jeg og dro opp i dassen sånn at de utafor døra skulle høre lyden. Deretter skyldte jeg henda og åpna døra med våte fingre.
-Hei, det er fra Politiet, sa han ene av de to sivilkledde menna som stod i oppgangen og viste fram et pol`tiskilt.
-Hei, sa jeg.
-Er det du som bor her eller? Spørte han.
-Ja, svarte jeg.
-Kan vi komme inn en tur? –du skjønner, vi skulle gjerne ha sett litt på utsikten din vi og kanskje stilt et par spørsmål, sa han mens de begge var på full fart inn i leiligheten min.
-Ja det går sikkert bra det, svarte jeg.
De trampa inn i stua, sa hei til de to som satt i sofa`n og fortsatte bort til stuevinduene.
-Ja her har du orkesterplass, sa han.
Hæ? Sa jeg og gikk bort til vinduet og stelte meg ved siden av dem.
-Å faan, hva er`e som har skjedd der`a? det kryr jo av snut der nede jo.
-Har dere ikke hørt det, spørte han andre snuten om, har dere ikke hørt smella?
Nå stod Rune og Johnny og titta ut også.
-Jo, vi hørte tre, fire smell i sta` ,men vi trodde det var raketter, sa Rune, -Jeg prøvde å se etter dem, men så ingen.
-Det var nok ikke noen raketter, sa pol`timannen.
-Nei, jeg forstår jo det nå,sa Rune.
-Hva med dere to, sa han andre av dem og titta fram og tilbake på Johnny og meg, så dere no?
-Nei, vi hørte smella, sa jeg, men vi satt og spilte fotballspill. –Når Rune sa at det ikke var noen raketter og se, så blei vi sittende.
-Så dere har ikke sett noen ting?
-Nei, svarte vi i kor.
Hva er`e egentlig som har skjedd`a, er noen blitt skutt, spørte jeg.
-Det er det vi ikke veit da, men det er en del blod der nede, men også noen vrakdeler fra en bil. Dere veit vel ikke om det har vært no` påkjørsler der i det siste?
-Nei, svarte jeg. Johnny og Rune rista lett på hodet.
En av dem skreiv ned navnene på alle tre før de skulle gå. Idet dem forlater stua spørte han ene.
-Hvem av dere vinner`a, mens han pekte på skjermen.
-Jeg, svarte vi alle i kor.
Jeg gikk tilbake til vinduet etter å ha låst døra etter dem. Snuten der nede hadde enten finni noen andre vitner fra blokka eller dem hadde finni spor, for det gikk en person sidelengs bortover med begge armene horisontalt ut i fra kroppen i samma sporet som Primera`n skjena inn i lyktestolpa.
-Jeg tror vi venter med resten av opptaket til en annen dag, sa jeg.
De andre to var enige.
Vi blei stående og kikke litt ut av vinduet og etter ca fem minutter så forsvant tre av pol`tibila og den eneste ambulansen som var igjen, med fulle sirener i retning Oppsal.
Vi satte på nyhetskanalen, men det var for tidlig til at det var kommet no` om saken der.
-Hva er`e egentlig vi har rota oss borti, spørte jeg mer eller mindre ut i lufta.
-Jeg veit ikke jeg, det er helt sykt, svarte Rune.
Vi blei sittende og glane på nyhetskanalen i mens vi snakka om alt det som hadde skjedd og alt som kunne ha skjedd, etter en god stund kom det vi hadde venta på.

<Store politistyrker befinner seg nå på Tveita i Oslo etter at det tidligere i kveld ble meldt om skyting i området. Like etter kom det inn en melding til politiet om en bil som var overtent på Bøler, også det i Oslo. Brannvesenet driver nå med slokking av denne. Politiet vil så langt ikke si noe om noen er drept eller skadet, men setter hendelsene i forbindelse med hverandre>.

-Det var jo den veien BMW`n kjørte det jo, sa Johnny.
-Ja, Primera`n òg, svarte jeg.
-Det jeg ikke helt forstår er hvorfor han snuten kjørte den bilen, det er jo gps i den, dem kan jo hele tida holde øye me`n fra sentralen, sa Rune.
-Ja du sier no` der, svarte jeg.
-Er`u helt sikker på det var den samma bilen`a? spørte Rune.
-Den bilen han kom med på begravelsen var i hvert fall den samma, sa jeg, og det er litt rart om han kommer i en annen helt lik bil nå.
-Det virker litt rart, ja, sa Johnny.
-Jeg lurer på hvordan det går med Stian, jeg , sa Rune.
Vi fant ut at ingen av oss ville klare å få sove nå, så vi satte på fotballspillet igjen, mekka oss en ny bønne og fortsatte å pilse. Jeg blei sittende oppe til det ikke var no` mer øl igjen, klokka var blitt fire på morran og det hadde blitt fyra en bønne omtrent hvert kvarter. Jeg sovna til gjengjeld fort når jeg først la meg, de to andre satt fortsatt og spilte fotballspill.
Da jeg våkna var klokka blitt nærmere halv to på torsdags ettermiddag. Johnny og Rune lå og sov, men nå hadde Rune hatt vett nok til å gå og legge seg i senga på gjesterommet. Jeg vekte Johnny som lå og sov på sofa`n, like etterpå kom Rune ut fra rommet.
-Go`morran Åge. –Johnny og jeg skulle spille en avgjørende kamp i morres for at vi skulle avgjøre hvem som fikk ta senga vi, tror`u ikke luringen sovna i sofa`n midt i kampen`a.
-Så det er derfor jeg sover her ja, du vant ikke kampen nei, sa Johnny.
-Jo, gjorde jeg vel, det var jo ikke akkurat så mye motstand å få ut av en sovende spiller da, gliste Rune.
-Er dere sultne eller? Spørte jeg.
Det var dem ikke og heller ikke jeg, så jeg satte meg ned i sofa`n igjen og skrudde på nrk`s text-tv.

<PERSON FUNNET I UTBRENT BIL. En person ble sent i går funnet i baksetet på en utbrent bil på Bøler i Oslo. Bilen, en BMW, ble kort tid før brannen observert i tilknytning til en skyteepisode på Tveita. Politiet ønsker ikke å kommentere om det var brannen eller andre forhold som førte til mannens død. Brannen var påsatt.>

-Fuck, jeg har en sterk følelse på at det er Stian, sa jeg.
-Jeg òg, sa Rune.
-Nå begynner det å bli litt for mye død og dritt syns jeg, sa Johnny.
-Ja, det er jeg enig med deg i, sa jeg, men det er litt seint å gjørra no` med det nå.
I det samma jeg hadde snakka ferdig, begynte telefonen til Rune å ringe.
-Nummeret er blokkert, skal jeg gidde å ta`n?
Han tok den.
-Hallo.
Rune blei helt stiv i maska, tok telefon fra øret og satte på høyttaler.
…jævla tull`a? Prøver`u å få meg drept? Du burde være jævlig forsiktig du, har ikke du en fin dame og et stort hus og greier`a?
-Hva mener`u. sa Rune.
-Jeg mener det jeg sa, du burde værra jævlig forsiktig du. –Tror`u ikke jeg veit hvem han neger`n du sendte var?
-Jo, eier`n av varene du etterlyste, svarte Rune.
-Jeg tror ikke du veit hva forsiktig betyr jeg…Som jeg sa, pass på dama di.
-Truer`u meg med dama mi`, sa Rune sint.
-Ring meg når du kan gi meg det du lovte meg uten no` tull du.
-Vi filma hele opptrinnet på Tveita i går, dessuten så har`u gps i bilen din, så bare prøv deg du, sa Rune.
-Dere filma ingenting, dessuten så var gps-en slått av. Farvel.
-Neger`n er dau, skyndte Rune seg og rope inn i røret før det sa klikk i andre enden.
-Han ække snau han jævern der ass, sa jeg.
-Det virker faktisk som om han begynner å bli nervøs nå da, sa Johnny.
-Åh, hvordan da? Spørte Rune.
-Jo, siden han begynner å true deg med Marte og sånn, istedenfor å si at han skal ta deg. –Dessuten så virker det som om han er aleine med greiene sine også… At han er for kjip til å få med seg noen på laget sitt på en måte.
-Du kan ha rett i det, sa jeg. –Han møtte jo faktisk opp aleine i går da.
-Det må da være en måte å få tak i han pikken på, sa Rune. –Han truer ikke meg og mitt ustraffa. -Prøv å søk på nummeret hans på opplysninga.
Jeg forsøkte å sende en sms med nummeret hans til 1881, men fikk bare ukjent nummer tilbake.
-Jeg kan prøve å ringe…
Jeg skrudde av nummervising på telefonen, ringte opplysninga og ba dem sette meg over til Lørenskog lensmannskontor.
-Ja hei du, det er Vidar Stormyr som ringer, jeg snakket med en av deres etterforskere angående ett tidligere innbrudd, så klarte jeg dessverre og legge igjen lommeboka mi i bilen hans. -Det var en rød Nissan Primera, tror du at du muligens kunne gi meg nummeret hans, slik at jeg kan ringe han og gjøre han oppmerksom på saken?
-Ja, et augeblikk her bare, så skal eg sjå om eg kan finna ut ta det. -Det er antagelig Jostein Øvrenes du ønskjer å treffa, han kan nåast på nummer90024084, men han går av vakt no, så vær rask.
-Takk, sa jeg og la på.
-Fikk du no` nytt nummer på`n? spørte Johnny.
-Niks, men no` enda bedre, jeg fikk navnet hans.
-Gjorde du det, fett, sa Rune. –Da burde han snutjævern prøve seg på no`, skjønner`u…Hva heter`n?
-Jostein Øvrenes.
Rune skreiv opp navnet hans på en lapp og la det i lommeboka si, mens han repeterte det for seg sjøl gang på gang.
-Hei, unnskyld meg gutter, men skulle ikke damene deres ha vært hjemme for mange timer sida`a? spørte Johnny.
-Å faan, båten kom klokka ti den. –Vi skulle jo ha møtt dem da vi, men lå og sov.
-Hadde helt glømt dem sjøl jeg, sa Rune, rart at dem ikke har ringt.
-Jeg ringer Heidi jeg, sa jeg og tok opp telefonen fra bordet.
-Hei kjære det er meg, hvor er du henn`a?
-Hvor jeg er? Når du ikke gadd å komme og hente oss så stoppa vi og tok en øl på Expressen vi. –Der har dem i hvert fall vett nok til å åpne tidlig. Hun var full.
-Sitter du der nå? Spørte jeg.
-Nei, klokka er langt på dag den nå, så nå sitter vi ute på Scotsh-man og tar en Bailys.
-Fint det, sa jeg- ta vare på hverandre og ikke bli for fulle nå da.
-Så de var i live? Spørte Rune.
-Kvinnfolka er i live, ja, svarte jeg, fulle og gærne på by`n.
Rune tok opp telefonen sin og begynte å skrive melding, og ganske så snart så peip det i meldingsvarsler`n på telefon hans.
-La nå damene få ha det gøy, sa jeg overbevist om at det var Marte han tekstet.
-Jada, det er ikke dem jeg tekster, sa han. –Adressa til Jostein Øvrenes er på Fjellhamar, ikke så jævla langt unna meg.
-Ikke gjør no` dumt Rune, sa jeg, ikke enda.
-Kanskje vi skulle ha tatt en tur opp på Haugerudkroa og sett om Stian var der eller om noen veit no` om han lever, så kunne vi tatt oss noe å spise samtidig? Foreslo Rune.
-Det er kanskje ikke så dum idè, svarte jeg.
Mens vi stod i gangen og tok på oss skoene for å reise opp til Haugerud, ringte telefonen til Rune.
-Det er Marte, sa han og svarte.
-Hæ…?   ..Ingenting.   ..Nå…?  ..Jeg kommer med en gang, ikke bli med han før jeg har kommet ned.
Han avslutta samtalen.
-Han jævla Jostein-snuten har ringt Marte og sagt at han må snakke med`a, sa Rune. –Han er på vei bort på Scotsh-man nå. –Blir dere med eller?
-Klart vi blir med, svarte Johnny, åssen veit du at det er han som har ringt`a?
-Det er vel ingen andre snut som ringer Marte, vel…Om meg, sa Rune. –Hu` var forbanna og lurte på hva jeg hadde gjort for no` gærnt nå.
Veien ned til by`n gikk radig, Johnny kjørte og slapp av meg og Rune utafor Arkaden i Karl Johans gate. Vi løp opp til Scotsh-man mens Johnny parkerte bilen.
Da vi kom fram, satt Heidi der aleine.
-Hvor er Marte? Spørte Rune før jeg rakk å spørre.
-Hun gikk akkurat rundt hjørnet der med en politimann, det skulle bare ta et par minutter, svarte Heidi og pekte bortover mot stortingsgata.
-Hælvete, sa Rune og forsvant rundt hjørnet og i retning stortingsgata.
Jeg satte meg ned med Heidi.
-Ring Marte, kommanderte jeg henne.
-Hva er det som skjer`a, hva er det dere har gjort?
-Bare ring, svarte jeg.
Hu` tok opp telefonen og slo nummeret til Marte, ti sekunder seinere tok hu` telefonen bort fra øret.
-Jeg blei avvist, sa`a.
-Ring igjen beordret jeg henne.
Igjen holdt hun telefonen til hodet i om lag ti sekunder før hu` tok den bort.
-Hun er på vei, sa Heidi.
-På vei? Spørte jeg.
-Ja, hu` kommer nå…Der er hun, Heidi pekte over skulder`n min.
Bak meg kom Marte gående aleine. Jeg tok opp telefonen og ringte Rune allerede før hu` rakk fram til bordet vårt.
-Marte er her nå, sa jeg.
Under ett minutt seinere var Rune tilbake, samtidig kom Johnny gående.
-Hva er`e du driver med, sa ikke jeg at du skulle vente på meg? Spørte Rune.
-Slapp av`a, svarte Marte, han bare lurte på om jeg visste om du brukte dop eller ikke, også viste han meg noen bilder av en marokkaner som han lurte på om jeg kjente.
-Han typen der er ikke helt god skjønner`u, han er en korrupt faan, sa Rune.
Marte titta uforstående på han med det halvfulle blikket sitt.
-Det er sant, sa Rune, han er en korrupt jævel.
-Hva er det han vil for noe egentlig`a? spørte Heidi.
-Han vil skremme meg med at han har kontroll på henne, svarte Rune og pekte på Marte.
-Ikke tull`a Rune, han har vel ikke kontroll på meg han vel, sa Marte. –Dessuten så var han faktisk ganske hyggelig.
-Ha`kke kontroll på deg sier`u…Hvorfor blei du med han da, når jeg hadde bedt deg om å vente til jeg kom?
-Han har et poeng der, sa jeg henvendt til Marte.
-Lov meg at du aldri blir med han snuten der noe som helst sted og at du alltid forteller meg det med en gang om han tar kontakt med deg igjen, sa Rune.
-Hva om han arresterer meg`a? svarte Marte fjollete.
-Bare lov meg det, sa Rune.
Hun lovte han det.
Jentene var sultne, så vi blei enige om å dra opp på Kina-restauranten på Haugerud og bestille oss noe mat der. Det er mer en bydels-kro enn et spisested, men da kunne vi samtidig fiske litt etter opplysninger om Stian mens vi var der. Rune tilbød seg å være sjåfør sånn at vi andre kunne ta oss noe alkoholholdig til maten. Det blei rødvin på jentene og øl på Johnny og meg.
Det var overraskende mange folk på Haugerud-kroa og de fleste av dem kjente Stian, men ingen hadde verken sett han eller hørt noe fra han i løpet av dagen.
-Jeg så han i går morres, da var han på vei opp til Furuset for å ordne seg en hekker (hekto)med hasj, sa en felles bekjent av oss som heter Roger.
Jeg hadde tidligere vanka en del på Haugerud sjøl og kjente de fleste folka der, så jeg visste at miljøet der til tider kunne være tøft.
Vi blei sittende der og drikke i flere timer og det dukka stadig opp nye kjenninger, men ingen hadde hørt noe fra Stian.
I ti-tida på kvelden fant vi ut at nok var nok og at vi skulle dra hjem. Rune slapp først av meg og Heidi på Tveita før han kjørte Johnny hjem.
Da vi var hjemme og Heidi pakka ut bagasjen fra dansketur`n, fikk jeg en forseggjort merskhaum-pipe hun hadde kjøpt til meg i Christiania. Jeg takka pent før vi røyka inn pipa med tre, fire kjappe blås før vi endte kvelden med herlig sex i forskjellige stillinger i stua.
Neste morra stod jeg opp og lagde frokost til oss, Heidi fikk servert frokosten på senga.
Etter maten stod Heidi opp og gikk for å ta seg en dusj, jeg gikk inn i stua og satte på morgen-nytt på tv`n.
De viste alt fra krigen i midtøsten til måneformørkelse i Russland, men det eneste som fanga min interesse var at et hus hadde brent ned på Lørenskog, nærmere bestemt på Fjellhamar og at personen som bodde i huset var savna.

 

Kapittel 8

 

Kunne det være….? Nei, jeg trodde ikke det. Jeg prøvde å slå bort tanken på at Rune hadde finni huset til Jostein midt på natta og brent det ned. Men uansett hvor mye jeg prøvde å la være å tenke på det, satt allikevel tanken fast et sted i hodet på meg. Jeg måtte finne ut av det, så jeg ringte Rune en halvtime seinere, mens nyhetene på nytt flimra over tv-skjermen. Han tok ikke telefonen når jeg ringte, så jeg var i grunnen like langt. Mest sannsynlig så var det nok bare en tilfeldighet at det hadde brent på Fjellhamar, men samtidig så sa jo Rune at ingen fikk true han og dama hans ustraffa. Han søkte jo attpåtil fram adressen hans ved hjelp av internett.

-Hva er det du sitter og tenker så fælt på? –Du ser så tankefull ut. Det var Heidi som kom ruslende inn i stua, ferdig dusja og sminka.
-Hæ, nei ingenting.
-jo det er det, Hva da?
-Jeg sitter bare og ser på værmeldinga at det skal bli dårlig vær hele uka… Masse regn, så jeg lurte litt på om vi kanskje skulle ta en ferie?
-Ferie, hvor da? Spørte hun.
-Jeg veit ikke jeg,sa jeg, men vi kunne kanskje fått med oss Rune og Marte og reist til et varmere sted.
-Ja, det ville vært gøy. –Marte er jo så livlig og da slipper jeg i hvert fall å kjede meg et sekund, sa Heidi.
-Jeg har jo ikke spørt dem enda da, men du kan jo ringe og spørre Marte du, så får jeg et par ord med Rune etterpå.
Heidi ringte Marte og de satt og skravla i over en halvtime før hun endelig rakte meg telefonen.
-Hei du, sa jeg, jeg har prøvd å ringe deg et par ganger i dag, men ikke fått no` svar.
-Å ja, jeg har glømt å skru på lyden igjen, sa Rune. –Jeg var ute en liten tur i natt skjønner`u, så jeg skrudde av lyden sånn at den ikke skulle vekke Marte om den begynte å ringe.
-Vekke Marte… Hadde du ikke med deg telefonen ut da eller?
-Nei, svarte Rune, jeg gadd ikke å drasse på`n.
-Jeg tror jeg skjønner, sa jeg. –Har`u sett på nyheta i dag?
-Nei, jeg har hjelpi Marte med å vaske kåken, er det no` spesielt?
-Du får se da vettu, sa jeg. –Heidi har snakka med Marte og lurt på om vi skal ta en ferietur, prat med Marte om det du òg` a, så kommer vi oss bort fra denna smørja en stund.
-Javel, noe spesielt sted du tenker på?
-Nei, bare hypp på å komma meg bort litt… Føler nesten at jeg går på nåler. –Amster kanskje, så kunne vi ha joina Pål og Erik, sa jeg.
-Hmm, høres digg ut det, slippe og se oss over skulder`n hver gang vi er hypp på å røyke oss en joint, sa Rune.
-Ja, prat med Marte da, sa jeg før jeg la på.
-Amsterdam? Der har jeg aldri vært. –Hadde vært kult det, men er det noe varmere der enn her da? Spørte Heidi.
-Ikke så mye, svarte jeg, men der kan vi ihvertfall være oss sjøl. –Det er en del mer liberalt der… Litt enklere og slappe av liksom.
-Er det strand der?
-Nei, men du har Zandwoort eller no` sånt, bare få mil unna- Er ikke helt sikker på uttalelsen, men det er en jævla fin strand. –Men uansett så har jo Amster en hel haug å by på, blant annet drøssevis av museum og teatre.
-Vi får håpe at de andre blir med da, sa Heidi.
Ute var det så smått begynt å regne og Heidi var allerede i reisemodus. Hu` begynte å mase om at`a ikke hadde klær og reise i, så jeg foreslo at vi likesågodt kunne dra opp på Metro-sentret i Lørenskog og ta helgehandelen der. Der kunne vi slå to fluer i ett smekk og handle både klær og mat under samma tak.
Men før vi dro, gikk jeg inn på nettet og fant adressa til Jostein Øvrenes.
Heidi kjøpte seg en stilig buksedress og et par matchende sko, for deretter å slå fast at jeg også måtte ha noe anstendig på turen. Jeg endte opp med noen jålete motegreier i lilla og hvitt, som hu` plukka ut til meg. Klær jeg overhodet ikke følte meg hjemme i, men som jeg lot passere for å være høflig.
Da vi hadde handla ferdig mat og drikke, klær og sko, foreslo jeg at vi skulle dra innom Rune og Marte for å høre om dem hadde bestemt seg for å bli med til Amsterdam.
Jeg svingte av et par gater før vi kom fram til gata de bor i, og inn gata der Jostein hadde adressa si. med en gang jeg hadde svingt av fikk jeg øye på det, snuten var mannsterke på plass, brannvesenet dreiv med etterslokking og adressa var identisk med den jeg et par timer i forveien hadde finni på nett.
Vi blei stoppa av en pol`timann som lurte på hvor vi skulle. Jeg oppgav adressen til nabo`n til Rune, og fikk beskjed om å snu og kjøre andre veien. Jeg gjorde som jeg blei bedt om og noen minutter seinere så banka vi på hos Rune og Marte.
-Hei, er dere her, så koselig, sa Marte da hu` åpna døra. –Kom inn dere.
-Hallå folkens, vi blir med på tur vi, sa Rune, når er det avreise`a. –Skal Johnny værra med òg?
Det måtte jeg ærlig innrømme at jeg faktisk ikke hadde tenkt på i det hele tatt, men tilbød meg å ringe han for å spørre. Johnny var ikke i tvil et øyeblikk, han skulle være med, og jo før desto bedre. Heidi tok fra meg telefonen og ga Johnny klar beskjed om at han måtte kjøpe seg noen respektable klær, ellers kunne han bare glømme å få værra med.
Vi skrudde på pc`n, søkte etter noen billige flyturer og fant en passende avgang på mandag, om tre dager. Vi skulle dra på samma tidspunkt som Pål og Erik hadde dratt mandagen før.
Når vi dro fra huset var det begynt og pøseregne ute. Vi kjørte rett hjem og fikk handlevarene i hus.
Da klokka blei halv sju, satte jeg på nyheta.

<Politiet i Oslo tror at gjengmiljøene i hovedstaden har trappet opp krigen om det ulovlige narkotika- og våpen-salget. Det har i løpet de siste to ukene blitt drept minst fire personer i Oslos underverden. Av disse har tre minioritetsbakgrunn mens en er etnisk norsk. Politiet frykter at gjeng-krigen vil eskalere ytterligere og har i dag arrestert ytterligere seks personer med tilknytning til miljøene. To av disse er siktet for drap eller medvirkning til dette, mens resten er siktet for brudd på narkotika- eller våpen-loven. De arresterte som alle er av utenlandsk opprinnelse, fremstilles for varetektsfengsling på mandag.>

Snuten var overbevist om at det hele kun var gjengrelatert, at det kun var utenlandske gjenger som stod bak. Det var jo de som kriga, men på mange måter så følte jeg det som om jeg var krigsherren, at det var jeg som stod bak og trakk i trådene. Jeg kunne ved hjelp av en telefon og et par falske meldinger, spille krig. Med levende mennesker som deltagere. Jeg blei litt skremt av tanken, men det mest skremmende var at jeg begynte å like å kunne ha denna makta av å leke med livene til folk.
Men nå var det slutt på krigen for vår del, pakistanera som var etter Erik er enten daue eller i fengsel. Marokkaner`n som knerta Freddy, er mest sannsynlig det fjerde offeret dem snakka om på nyheta, og personen som nå hadde blitt funnet død i det utbrente huset på Lørenskog, var sikkert lensmann Jostein Øvrenes.
Helgen forløp normalt rolig og da mandagen kom, møttes vi alle fem hos meg for en øl før avreise. Vi tok en maxi-taxi til gardermoen og var der i god tid til innsjekkinga. Flyturen gikk som en drøm, og når vi kom fram sjekka vi inn på samma hotell som Erik og Pål.

 

Kapittel 9

 

I  Amsterdam var det oppholdsvær og skyfritt, men vi holdt oss allikevel på hotellet den første kvelden. Erik og Pål var i knall-humør når vi kom, de fortalte at de hadde fått seg et par nye kamerater som driver en coffee-shop der nede, bare to kvartaler unna hotellet. Vi blei sittende i hotellets bar til klokka tre om natta, kun avbrutt av noen kjappe turer opp på rommet for å røyke noen blås.
Neste dag var det super-vær og vi møttes som avtalt til frokosten i hotellrestauranten klokka ti. etter frokosten gikk vi samla bort til coffee-shopen som Pål og Erik hadde vanka på den uka de allerede hadde vært her nede. Erik som nesten var helt bra i beina igjen, presenterte oss for innehaverne Jack og Dirk, som ønsket oss velkommen.
Vi satt oss ned og fikk servert hver vår joint, men når jointen var ferdig blei jentene utålmodige. De ville ut og se på byen og kanskje handle litt, sa dem. Men akkurat der og da så orka jeg ikke tanken på å henge etter damene på shopping igjennom storby`n i det jeg forespeila meg kom til å bli en uendelig lang shoppingtur. Jeg spørte om dem ikke kunne gå aleine, dem virka likeglad, sa farvel og ringes etterpå, før dem forsvant ut døra på coffee-shopen og blei borte.
Vi gutta blei sittende i tre, fire timer før jentene ringte. På den tida rakk vi å bli sånn passe kjent med Jack og Dirk, i alle fall kjent nok til at jeg tok sjansen og spørte dem om hvor nye kvalitets-hasj vi kunne regne med å få for tjue tusen euro. Erik brøyt inn og fortalte at også han og Pål var med om det skulle bli et kjøp, for det var jo tross alt dem som kjente nederlendera best.
Jack og Dirk snakka litt sammen på nederlandsk før Jack så på meg og sa.
-You can get allmost elleven kilo good stuff for twenty big ones.
-When can you deliver it? Spørte jeg.
-Tomorrow if you like, svarte han.
En kjapp hode-regning fortalte meg at kiloprisen blei på cirka femten tusen kroner for varer vi lett kan omsette for søttifem tusen hjemme i Norge. Det blir en profitt på femhundre prosent det, minus eventuell leie av bil og drivstoff.
Jeg spørte de andre gutta om hvor mye penger de hadde og om hvor mye de eventuelt kunne tenke seg og innvestere på prosjektet.
Erik sa han kunne ofre femtitusen, Pål femti, Johnny hundre, Rune femti og jeg hundre. Til sammen trehundreogfemtitusen kroner, som vil gi oss nesten tjuefem kilo, som igjen kan selges for en million åttehudreogfemtitusen hjemme. Det var egentlig ikke så mye å tenke på.
Vi bestilte varene, gav dem tjue tusen euro i depositum og blei enige med Jack og Dirk om at vi skulle få varene om litt over en uke.
Den neste uka var vi overalt i Nederland, vi var i Rotterdam, i Den Haag, på landsbygda og på stranda. Vi var på teater, på madame Tussaud og i red light district. Vi opplevde hele herlige Holland og alle dens deilige sider. Da avreisedagen nærma seg, blei vi enige om at Erik og Pål skulle leie en bil til å frakte hasjen hjem til Norge med, vi andre skulle ta flyet til Gardermoen. Dagen etter skulle Johnny og jeg kjøre over til Sverige og møte dem på Nordby-senteret for på den måten og sjekke om det var noen tollere ved grenseovergangen på Svinesund. Var det klart skulle vi kjøre rett tilbake igjen med Erik og Pål ett minutt bak oss og med kontinuerlig mobilkontakt. På den måten skulle vi sikre oss at det ikke var noen tollkontroll på stedet når de passerte den siste og vanskeligste grenseforbindelsen mellom Nederland og Norge.
Flyreisa gikk fint, men verken Rune eller jeg drakk no`på flyet i og med at vi begge skulle kjøre bil seinere. Rune skulle kjøre bilen til Pål fra flyplassen og hjem, mens jeg skulle kjøre egen bil fra Rune. Heldigvis for Johnny, så drakk han det han klarte å få i seg i løpet av den korte flyturen. For da vi kom på Gardermoen stod det flere pol`tifolk og venta på han. Han blei arrestert omtrent idet han gikk av flyet.
Vi fikk ingen informasjon om hvorfor dem tok han med seg, så ingen av oss kunne helt forstå hvorfor Johnny blei tatt og ingen av oss andre. Jeg satt sånn i bilen innover fra flyplassen og ramla bort i tankene da jeg blei dratt tilbake av Runes stemme.
-Da er vi her da, det skal bli godt å kunne sove i egen seng til natta òg, men hva gjør vi morra`a? Skal jeg bli med deg og kjøre til Sverige da eller?
-Ja, det hadde jo vært greit om du gidder det da, svarte jeg.
-Ikke no` problem, jeg har noen eierinteresser der jeg òg, vet du, sa han og smilte.
-Sant nok, sa jeg, men da kommer`u i morra tidlig da, så ringer jeg gutta og hører hvor langt dem har kommi.
Heidi og jeg kjørte direkte fra Rune og hjem til oss på Tveita, da vi var framme fortalte jeg henne alt som hadde skjedd de to ukene før vi dro til Amsterdam.
Hun blei først helt stille, deretter begynte hun å skjelve over hele kroppen, det så ut som hun var på randen av å få et psykisk sammenbrudd. Jeg holdt rundt henne og prøvde å prate rolig med henne og etter cirka ti minutter roet hun seg.
-Da kommer dem til å ta deg også da, sa hun.
-Det er ikke sikkert det da, svarte jeg, overbevist om at hu` hadde rett og at det kun var et tidsspørsmål før jeg blei innbrakt. –Vi veit jo ikke hvorfor Johnny blei tatt da… Det kan jo værra for no`  annet, fortsatte jeg.
-Bare ikke Johnny sladrer på deg da, barnet mitt skal ikke vokse opp uten en far, sa hun.
-Hæ…  sa jeg, barnet ditt???
-Ja, svarte hun, jeg er gravid.
-Er`u gravid, så har`u ikke sagt no` til meg?
-Jeg tenkte at jeg skulle overraske deg på bursdagen din i neste uke, sa hun.
Jeg blei målløs, men kjempeglad. Vi hadde snakka om å få en unge lenge, men nå… Jeg kjente at tankene dro meg alle veier, hva om jeg blir arrestert for medvirkning til drap og for våpen og for innbrudd og for… Samtidig kjente jeg at jeg gleda meg stort til å bli pappa.
-Heidi, sa jeg, bare vi får solgt denna hasjen om noen dager, så reiser vi og bosetter oss et annet sted i verden… et sted som er varmt og billig, hva?
-Kan vi det`a, har vi råd til det, spørte hun.
-Ja, om vi investerer penga våre og Johnny sine, så har vi en million kroner. Vi sender Pål noen kroner i måneden som han kan sette inn på konto til Johnny, om Johnny fortsatt sitter da.
Hun så på meg som om jeg prøvde å lure Johnny.
-Slapp av, sa jeg, Johnny vil ikke ha bruk for de pengene nå med det første allikevel.
-Kanskje ikke, men hva om han slipper ut og plutselig trenger dem da?
-Da ordner vi no`, men det tviler jeg på at kommer til å skje. Er han sikta for drap eller noen av de greiene vi rota oss borti, så kommer`n til å få fire uker i full isolasjon han.
Heidi sa hu` skulle tenke over det, om hu` ville være med å flytte til en annen del av verden. Noe som innebar at vi måtte låne, eller eventuelt investere noen av pengene til Johnny.
Vi slappa bare av resten av den dagen og snakka ikke no` mer om det. Heidi skifta klær i ett sett, sånn at jeg kunne kommentere de nye klæra hu` hadde kjøpt seg i Amster. På kvelden satt vi planta foran sofa`n og så på tv`n.
Dagen etter var Rune hos meg allerede klokka ti om morran.
-Våken ja, det er bra, sa han, selv om jeg åpna døra i bare boxer`n. –Advokaten til Johnny ringte meg i sta`, Johnny hadde bedt`n ringe deg, men du hadde ikke på telefonen så han ba`n om å ringe meg istedenfor.
–Åja, jeg har glømt å slå på telefon etter flytur`n jeg, sa jeg.
-Ikke gjør det heller, det er nemlig på grunn av den at Johnny er arrestert.
-Hæ?
-Hør her, sa Rune. –De har spora opp nummeret ditt som innkomne på telefonen til Stian som er død, Mohammed som er død, Ahmed som er død og han jævla snuten som også er død. Alle samtalene er foretatt rett før eller seinest dagen før alle blei drept.
-Å nei…telefonnummeret står jo på Johnny det, sa jeg.
-Nettopp, og pga nummeret, så har snuten gjennomsøkt alle stedene som Johnny har tilgang til, og i garasjen hans har dem finni colten med dna fra snuten og to ni-millimetere med fingeravtrykk fra henholdsvis Ahmed og Khalid på. –Dessuten så har dem finni rester av brannfarlig væske på huset til Jostein, sånn at dem er overbevist om at han blei drept.
Nå følte jeg meg dum, det hadde selvfølgelig ikke hjelpi en dritt å ringe fra skjult nummer når telefonselskapene må gi ifra seg telefontrafikken til snuten pga drapsetterforsking. Jeg følte meg som en forreder, hvorfor hadde jeg ikke tatt meg tid og ringt fra en telefonkiosk isteden?
Skyldfølelsene og etterpåklokskapen feide igjennom meg som ild. Jeg tok tak i telefonen og reiv ut sim kortet, knakk det i to og kasta det i søpla.
-Det der hjelper ikke, sa Heidi, de kan fortsatt følge telefonen din når du skrur den på igjen, akkurat som de følger sim-kortet.
-Hva mener`u, spørte jeg, at de veit at det sim-kortet satt i denna telefonen?
-Ja, svarte hun, både sim og telefon bærer sitt eget id-nummer.
-Forbanna dritt, skreik jeg og kasta telefon så hardt jeg kunne i veggen, plukka opp delene og kasta dem i søpla.
-Jeg har snakka med Erik og Pål også, sa Rune, dem har allerede passert Uddevalla, så det er best vi kjører snart.
På vei til Sverige begynte Rune å prate om det jeg helst ikke ville høre.
-Skal vi prøve å befri Johnny eller…?
-Hvordan skal vi få til det`a, mener`u?
-Jeg har tenkt litt på det i natt, sa han, på vei til tinghuset, så kjører snuten inn en port midt i Ibsentunellen. Den porten er rett under tinghuset og fangetransporten stopper rett innafor porten. –eller for å si det en annen måte, innafor den porten er det kun en liten parkeringsplass.
-Jaha, sa jeg, og så?
-Hvis vi har en liten lastebil og en kjapp liten fluktbil, så kan vi kjøre rett igjennom porten under ett minutt etter at transporten med Johnny kjører inn i garasjen, da vil sikkert Johnny være ute av fangetransporten og på vei inn i glattcella.
-Gi deg`a Rune, du har sett for mye film, sa jeg.
-Det kan gå det, sa han.
Jeg smilte litt for meg sjøl og lurte på om det holdt på å klikke for gutten. Knekke oss inn på snutens oppholdssted, under tinghuset midt i by`n, midt på da`n. Det er så jeg begynner å lure på om han vil bli arrestert, Galskap!
Det var ingen tollere og se da vi passerte den gamle grenseovergangen ved Svinesund, så vi fortsatte tur`n bort til Nordby-senteret. Da vi kom fram satt Erik og Pål og venta i Audi`n de hadde leid i Nederland.
-Hallå, gikk det bra…var det noen tollere der? Spørte Pål.
-Nei, so far, so good, svarte Rune.
-Beina er blitt så bra og følbare allerede dem, at jeg kjørte bilen fra Tyskland og til Malmø, sa Erik.
-Det er bra, sa jeg. –Dere ha`kke møtt på noen tollere ved de andre overganga?
-Jo, fy faan jeg var sikker på at vi skulle ryke når vi kom over øresundbroa, det var en haug av tollere der, men vi blei bare vinka forbi. –Helt sprøtt, sa Erik.
-Flaks, sa jeg.
-Skal vi kjøre da? Spørte Rune. -Vi kjører nå, så kjører dere om nøyaktig et minutt. Vi holder kontakten med dere på handsfree`n hele veien over grensa, blir`e lagt på, så er`e tollere der, ok?
Gutta skjønte instruksen, så vi satte i gang med å kjøre.
Det var klart da vi passerte tollstasjonen, men i bakspeilet ser vi at det kommer to tollere ut av bygget og med retning for veien.
-Stopp, det kommer et par tollere ut nå, sa Rune til gutta bak oss over handsfree`n.
-Hæ…Nei, det er for seint, vi er oppå broa allerede, kan`ke stoppe nå, hører vi Pål si. -Shit de vinker inn bil nummer to foran oss, bilen foran får passere…
-Tvi-tvi, hører jeg min egen stemme si.
-Nei de vinker oss inn… Hva skal vi gjørra? Spørte Pål.
-Kjør, kjør som et svin,sa Rune, så svinger`u inn bak bensinstasjonen ved avkjøringa til Halden, vi venter på dere der.
Rune svingte av og kjørte inn på den nevnte bensinstasjonen og gjømte bilen på baksiden av bygget. Akkurat i det han stoppa, kom Pål hvinende inn bak det samma bygget i den leide Audi S4`n med hollandske skilter. Jeg spratt ut av bilen til Rune, åpna bagasjerommet på begge bila og begynte å lempe hasj for harde livet, fra Audi`n og over i bilen til Rune. Halvannet minutt seinere kjørte Rune og jeg rolig ut derfra. Kjøreturen inn til Oslo gikk strykende, vi så ingen tegn til at noen var etter oss.
Pål og Rune blei stoppa av Halden snuten omtrent i det samma dem hadde kommi seg ut på veien igjen. De måtte bli med på sjukehuset for røntgenfotografering etter at tollera ikke fant noe på dem eller i veikanten der dem hadde kjørt. Audi`n kjørte polti tilbake til svinesund for at også den skulle røntgenfotograferes. Pål blei sikta for ikke å ha stoppa for kontroll, lappen hans blei midlertidig inndratt. Han forklarte snuten at han hadde fått panikk fordi han trodde at han ikke hadde lov til å kjøre en utenlandsregistrert bil i Norge med norsk førerkort. Jeg tviler på at dem trodde på`n, men etter tre timer så var de uansett på vei mot Oslo igjen, nå med Erik som sjåfør.
Rune og jeg satt og venta hjemme hos meg da Pål og Erik kom, vi hadde parkert bilen til Rune i en blindvei et par kilometer unna Tveita.
Vi satt og prata, skålte og lo, da det etter en halvtimes tid ringte på døra.
Heidi gikk for å åpne, men sjekka ikke kikkehølet. Med en gang hu` åpna, storma det inn fem pol`tifolk og tre tollere.
-Dette er fra politiet, alle sitter i ro der dere er, skreik han første av folka som nå trampa inn i leiligheten.
-Hva i hælvete er det dere driver med`a, skreik jeg tilbake.
-Sitt i ro, vi skal foreta en husransaking, svarte han samma snuten.
De rota gjennom alt som var, skuffer og skap. Kjellerbod og kott. Når dem var ferdige med å rote inne, måtte Heidi følge to snut og en toller ned til passaten, tre snut og to tollere blei igjen i kåken for å passe på oss.
Da dem kom opp igjen, ba dem om å få se i bilen til Rune.
-Jeg har ikke no` bil jeg, sa Rune.
-Hvordan har du kommet deg hit da? spørte en av tollera.
-Han har lånt den gamle bilen vår, sa jeg.
-Javel, og hvor er den parkert?
-Rett på andre sida av veien der, svarte jeg og pekte mot vinduet.
-Det var ikke deg jeg spørte, sa toller`n, det er vel ikke du som har parkert bilen hvis det er han som låner`n? han pekte på Rune.
-Slapp av`a, jeg parkerte bilen der, sa Rune.
-Da får du bli med oss da, sa toller`n, så får vi ta en kikk i den òg.
Rune titta på meg som for å spørre hvor nøkkelen var. Jeg nikka mot entreen og håpa at han forstod at nøkkelen lå på kommoden der.
Rune tok hintet og tok med seg nøkkelen mens han sto og tok på seg skoa. Ti minutter seinere kom dem tilbake uten å ha finni en dritt av interesse.
-Vær klar over at vi holder øye med dere, sa han ene snuten surt før dem forsvant ut døra.
-Jævlig bra at vi parkerte bilen din der borte, sa jeg til Rune.
-Ja, jeg regna nesten med at dem kom til å spane gutta etter at de måtte sleppe dem skjønner`u, sa Rune.
-Men åssen gjør vi det med bilen din nå`a, Rune? spørte Erik.
-Jeg veit ikke helt… Det må jo gå ant å finne ut om dem spaner på oss. –Hvis jeg går ut og setter meg i Corolla`n til Åge og kjører mot by`n, så går dere og setter dere i leiebilen tre minutter seinere og kjører i retning Oppsal, så står Åge her og ser i vinduet om noen kommer etter oss. –Så kan Åge gå ned tre minutter etter det igjen og ta passaten og kjøre i retning Alnabru, så har`em tre biler som har kjørt i hver sin retning å passe på. –Om vi i de to første bilene så snur, kjører tilbake og opp på Haugerudsentret likt, så kan Åge komma to-tre minutter seinere. Da burde vi klare å se om vi blir spana, sa Rune, det er tross alt bare èn vei inn til senteret der.
-Ja, men vi må vente til i morra tidlig da, sa Erik, nå har vi jo drekki.
-En eller to øl ja, vi kjører seint i kveld, sa Rune, da er det nesten ikke biler ute heller.
Vi blei sittende hos meg og se på tv og spille tv-spill, Heidi diska opp med no` god kveldsmat, og da klokka så vidt hadde passert elleve satte vi i gang. Først gikk Rune og kjørte av gårde med Corolla`n, vi så ingen andre bevegelser fra vinduet. Så gikk Pål og Erik ned og kjørte av gårde med Audi`n, fortsatt ingen andre bevegelser og se. Til slutt gikk jeg ned og satte meg i passaten, jeg kjørte først ned på Alnabru og kjøpte meg en Cola på bensinstasjonen før jeg gikk tilbake til bilen og satte kursen mot Haugerud. Jeg hadde lånt telefonen til Heidi, og da jeg svingte ut på Tvetenveien mellom Haugerud og Tveita, ringte Rune.
-Hei, nå er vi på Haugerud, kan du være her om få minutter?
-Er der om ett, svarte jeg.
Da jeg minuttet seinere svinger inn mot Haugerudsentret, møter jeg en mørk Mondeo på vei ut fra sentret. På parkeringsplassen hundre meter høyere opp, står de andre gutta ute og snakker sammen. Jeg stopper bilen og går ut til dem.
-Møtte du dem eller? Det var Erik som spørte.
-Ja, jeg møtte mondeo`n med to karer inni, ja, svarte jeg.
-Dem har følgt etter oss på god avstand helt fra Tveita til Bøler og tilbake hit sa Erik. –Du skulle sett dem fikk det travelt med å snu når dem kom opp hit og så at vi bare stod og venta på dem, du.
-Da er det mest sannsynlig bare Audi`n som blir spana da, sa Rune. –Kjør etter meg til Trosterud, så parkerer jeg bilen din der, Åge. –Dere to kan dra hjem eller no`, så prates vi i morra, fortsatte han og pekte på Erik og Pål.
Jeg kjørte rett til Trosterud som han hadde bedt meg om, Rune lå like bak. Da vi var framme, parkerte han bilen og hoppa inn til meg.
-Har`u en koffert eller no` sånn i bilen? Spørte`n.
-Nei… eller jeg har jo den hockeybagen med fotballer bak i bagasjen da, hvordan det?
-Den store blå? Spørte han.
-Ja, svarte jeg, hva er`e du tenker på nå`a?
Han krabba over til baksetet, la ned seteryggen, fant fram bagen og tømte ut fotballa og skoa i baksetet.
-Hvis du kjører meg til Hellerud t-banestasjon nå, så hopper jeg kjapt av ved stasjonen, tar banen bort og henter reven. -Derfra tar jeg en taxi hjem, sa han.
-Ja, fra Hellerud så har`u i alle fall god utsikt om noen skulle prøve å spane deg, sa jeg og satte bilen i bevegelse.
Han hoppa ut av bilen før den hadde stoppa helt, ba meg om å kjøre videre og forsvant opp trappa til perrongen. Jeg kjørte en liten omvei på veien hjem til Tveita.
Da jeg kom inn hjemme, var Heidi begynt å bli full og grinete.
-Hvor har du vært nå`a? –I morra får du skaffe deg telefon sjæl, du får i alle fall ikke låne min noe mer, sa`a.
-Slapp av`a Heidi, det er bare noen dager til vi forlater detta jævla landet.
Hu`begynte å bable om at`a ikke ville dra noen steder og om at jeg kom til å bli tatt. Jeg lokka ørene og fiska opp en bønne i fra taklampa. Etter å ha røyka bønna, gikk jeg og la meg.
Da jeg våkna dagen etter, lå Heidi på sofa`n i stua og sov. Jeg vekte henne, hu` beklaga at hu` hadde drekki seg full kvelden før, men unnskyldte det samtidig med at`a var så nervøs for at jeg blei tatt. Deretter gikk`a inn på rommet og la seg i senga. Jeg tok telefonen hennes og ringte Rune.
-Jeg har snakka med folka fra Trondheim og folka fra Hamar, sa han.
-Hva sa dem`a, spørte jeg.
-Trondheim sa ja til tjue for en komma tre kjemper og Hamar sa ja til fem for fire femti, alt i kveld, sa Rune.
-Yes, sa jeg, hvor skal vi møtes?
-På midten, sa han.
-Når?
-Klokka tre, svarte han.
På midten, var det vi kalte Haugerudkroa når vi snakka i koder.
Jeg vekte Heidi som allerede sov som en stein igjen.
-Vi har ordna det, sa jeg, vi skal møte kjøperne i kveld… En komma femogsøtti millioner!
-Hæ? Heidi reiste seg i senga, får dere en komma søttifem millioner kroner i kontanter?
-Ja, en komma tre fra Trondheim og resten fra Hamar.
-Vær forsiktig da gutten min, sa hun. –er du sikker på at dem ikke prøver å lure dere da?
-Helt sikker, sa jeg, de er nordmenn og seriøse.
Heidi stod opp og tok en dusj, jeg lagde frokost til oss.
Mens vi spiste fortalte jeg Heidi at jeg skulle møte Rune på Haugerudkroa klokka tre og at jeg ikke var helt sikker på hvor og når vi skulle møte kjøperne. De neste timene blåste av gårde og ti på halv tre stod jeg på bussholdeplassen og venta på bussen.
Selv om bussen stopper utafor Haugerudsenter, tok jeg den videre til trosterud før jeg hoppa av. Derfra tok jeg t-banen tilbake til Haugerud for å være sikker på at ingen følgte etter meg.
Da jeg kom inn på kroa, satt allerede Rune der og venta på meg. Han hadde tatt taxi til Lindeberg og t-bane derfra.
-Hvor skal vi møte dem? Spørte jeg og la merke til at han hadde bagen stående under bordet, ved siden av en annen mindre bag.
-Hamar kommer om en halvtime, Trondheim skulle ringe når dem nærma seg Oslo sånn i fem-tida.
-Hit? Spørte jeg.
-Ja hit, svarte Rune. –Fikk du med deg at Erik blei arrestert i natt?
Hæ? Nei, hvorfor det, spørte jeg og bestilte meg en halvliter.
-Pål visste ikke hvorfor, men snuten hadde babla no` om at han hadde kjørt den leiebilen uten lov, ettersom den ikke var leid i hans navn, sa Rune.
-Det er fordi de jævla svina skjønner at gutta klarte å lure dem og kvitte seg med varer før dem blei tatt i Halden det vet`u… Også skal dem liksom gjørra livet surt for`em etterpå. –Barnslige tullinger, sa jeg.
-Klart det er det, sa Rune, -men det rare er at dem antageligvis ikke har slept`n ut ennå.
-Det er søndag, dem venter sikkert til i morra, bare for og værra rasshøl.
-Mulig det, jeg får i alle fall ikke tak i`n på telefon, sa Rune.
Kort tid etterpå kom kjøperne fra Hamar inn døra.

 

Kapittel 10

 

De kom rett bort og satte seg ned ved samme bord som oss, strakk fram armen og håndhilste pent.

Det var en dress-kledd kar i femtiåra og en ola-kledd kar på rundt tredve. Han eldste av dem bar på en bag.

-Nei, sa Rune, er`u klar over hvor ofte snuten patruljerer over den plassen der ute…? –Minst en gang i timen.

Den dresskledde forklarte at han hadde parkert bilen innerst på plassen og at bakvinduene var helt sota. Det ville derfor være helt umulig for politiet å se noen inne i bilen dersom de bare patruljerte over parkeringsplassen bak dem. Han mente også at det tryggeste var at kun han og Rune gikk ut i bilen, mens ola-gutten og jeg ventet her inne.

Rune tittet bort på meg som for å spørre meg om det var greit, jeg løftet på skuldrene for å fortelle at det var opp til han.

-Skal vi gå da, sa Rune til dress-mannen, tok den minste av bagga og spaserte ut.

Jeg blei sittende med ola-gutten…Eller det vil si, jeg blei sittende mens ola-gutten stilte seg borte ved juke-boksen. Han hadde sans for musikk, og spesielt gammal rock. han satte på Deep purple, Def leppard, The doors og Ac-dc.  Men etter to låter var Rune tilbake på kroa og sendte gutten ut til ”far sin”.

-Gikk det greit? spurte jeg Rune, samtidig som gutten forlot kroa.

-Alt i orden, svarte Rune, han blei fornøyd han.

Vi blei sittende på kroa de neste timene, det kom flere kjentfolk innom og tok seg en øl eller fler. Roger satte seg ned ved bordet vårt. Han bodde rett ovenfor senteret, kun tre-fire minutters gange unna. Han fortalte at han var i Stian`s begravelse i forrige uke og at det gikk rykter om at Stian blei skutt av Fire-guns på grunn av at han hadde stjålet hasj av dem.

-Tullprat, sa jeg. –Stian blei skutt av en heroin-neger ved et uhell, men han var sammen med noen fra Fire-guns og det var dem som var det egentlige målet.

-Åssen veit du detta`a, Åge, spurte Roger.

-Samma det, sa jeg. –Se på tv2 nyheta til uka, så ser du sjøl hva som skjedde.

Jeg kjente det måpende blikket til Rune i tinningen, men snudde meg ikke mot han i det hele tatt, i stedet fortsatte jeg og snakke til Roger.

-Er` u hypp på å tjene en tusenlapp?

-Er alltid hypp på penger jeg vet du, svarte han.

Nå snudde jeg meg mot Rune og ba om å få pengene.

-Hva er det du driver med Åge? Har det klikka for deg? spurte Rune meg.

-Nei, svarte jeg, men det er vel bedre at penga ligger trygt hos Roger, enn at vi skal sitta med både dem og den bagen her?

Rune svarte ikke, han bare titta på meg mens han fant fram penga og ga til meg.

-Her, sa jeg og ga konvoluttene med penga til Roger. –Nå tar du dissa og går hjem og legger dem på et trygt sted, så kan du ta deg en tusenlapp for jobben.

Roger reiste seg og gikk umidelbart og uten noen spørsmål.

-Hva er det du driver med Åge, spurte Rune. –Hva er vitsen med å dra flere folk inn i det opplegget her?                                                                                                                                                                                   -Ingen fare, svarte jeg. –Roger har jeg kjent i alle år, han er til å stole på. Dessuten så er han full av astma og har lite spenn, bare hyggelig å hjelpe han litt samtidig som han hjelper oss. det er en vinn-vinn situasjon.

-Jeg veit ikke helt jeg, sa Rune.

Et kvarter etterpå var Roger tilbake, og noen få minutter etter det igjen ringte telefonen til Rune.

-Det er Trondheim, sa Rune og gikk ut av kroa for å snakke uforstyrret.

Da han kom inn igjen fortalte han at gutta fra trøndelag hadde passert Skedsmo og at de ville ankomme kroa om ti-tolv minutter.

-Nå må du desverre flytte deg Roger, sa jeg. –Vi har noen greier vi må ordne.

Roger nølte ikke, men satte seg to bord lenger bort.

Trøndera som kom var ikke akkurat anonyme, begge med langt svart hår og skinnbukser. Han ene med skinn-vest, han andre med svart t-skjorte.

De kom og satte seg ned med oss.

-Hallå, sa Rune, hils på kameraten min, Åge.

Jeg hilste på dem og merket raskt at de var påtent, de hadde helt klart fått i seg amfetamin.

-Er dere hypp på en test eller? spurte Rune dem.

-Æ tru itj det e no vits i, svarte han ene av dem.

-Klart vi ska tæst skiten, svarte han andre.

-Har dere plass til oss to og han der i bilen? spurte jeg og pekte på Roger.

-Vi ska nok klar å stabl dokk inn i vanen ja, svarte han ene.

Jeg gikk bort til Roger og forklarte han at vi hadde en  liten handel på gang, og spurte han om vi kunne dra opp til leiligheten hans.

-Det er greit for meg så lenge jeg blir kjørt, sa han og tømte i seg resten av halvliteren.

Hjemme hos Roger røyka vi to tette bønner, og jeg spurte trøndera om det funka på dem.

-Æ har aldri vore så fjærn av hasj, når æ har fådd i mæ makka førr nei, svarte han med skinn-vesten.

Jeg titta bort på Rune og smilte spørrende.

-Han prøver å si at han aldri har røyka så god hasj før, at det har funka på`n når`n er speeda, sa Rune.

-Æ ska spring ned i bilen å hent pæng, sa han med t-skjorta og låste seg ut av leiligheten.

Han kom opp igjen med en ryggsekk full av penger.

-Er du sikker på at det stemmer? Spurte Rune.

-Ja, vi har no tælt dem opptil flere ganga vi da, sa han som var nede i bilen og henta sekken.

Rune ga dem bagen med hasj, og de forlot leiligheten. Roger hadde sovnet sittende i lenestolen.

Vi ryddet bort alt fra stuebordet og helte sekken utover. Så satte vi igang med og telle.

Vi telte både to og tre ganger, og fikk samme resultat hver gang. En-million-etthundretusen… Hundretusen mer enn avtalt.

-Skal vi si ifra eller? spurte jeg Rune.

-Nei hvorfor det`a, det er de som har gjort feil, sa Rune.

-Ja det er du som kjenner dem, sa jeg

Vi vekte Roger og spurte han om hvor han hadde lagt konvoluttene med penger.

-Øh, her, sa han og forsvant in soveromsdøra.

-Fint, sa jeg da han kom ut igjen og ga meg konvoluttene.                                                                                                                                                                                     Jeg puttet dem oppi sekken og ga sekken til Roger.

-Her, nå tar du vare på denna til i morra, så holder du kjeft om det, og får tretusen til som takk for hjelpa i morra.

-Hæ, ja, takk skal du ha, sa Roger.

-Du må takke Rune òg, sa jeg.

Vi dro ned igjen på kroa, og jeg ringte både Pål og Heidi for å si at alt var ordnet. Varene var ute og pengene inne. Jeg fortalte også at vi satt på kroa og tok en øl, og både Pål og Heidi skulle ta seg en tur over til HHH

Haugerud.

En stund senere var Rune, Pål, Heidi og jeg samlet rundt bordet.

-Jeg kommer til å dra til Thailand på tirsdag, og jeg blir borte en god stund, sa jeg. –Er det noen som er hypp på og bli med?

-Hva…?Nå til tirsdag? Spurte Heidi.

-Jeg har sagt det jo, at vi kommer til og dra snart, svarte jeg.

-Jeg veit ikke, sa Rune. –Det høres jævlig bra ut da, men jeg må høre med Marte og greier først.

-Jeg blir med, sa Pål. –Men jeg veit ikke om jeg blir så altfor lenge der da. En måned kanskje.

-Jeg prater med Marte i kveld jeg, sa Rune, så gir jeg deg beskjed i morra.

-Ja, men jeg må vite det forholdsvis tidlig på dagen i morra, for jeg skal bestille billettene da.

-Skal vi virkelig til Thailand i over-i-morra…Knall, gliste Heidi.

Vi blei sittende på kroa til over ti på kvelden og dro deretter hvert til vårt.

Mandag morgen ringte jeg tv2 nyhetsredaksjonen.

Jeg fortalte dem at jeg hadde filmet hele oppstyret på Lambertseter noen uker tidligere, innkludert skytinga og påkjørselen politiet hadde holdt hemmelig. Vi avtalte at jeg skulle komme ned til dem i Karl-Johans gate, før lunsj. Klokken ti på elleve sto jeg i resepsjonen med kikkerten og blei tatt imot av en nyhetsredaktør.

-Oj, dette var skikkelige saker, sa han etter at vi hadde sett på opptakene i sammen og jeg hadde forklart hvem som var hvem.

-Ja, sa jeg. –Kikkerten og opptakene er deres mot at dere holder navnet mitt hemmelig, pluss at jeg får et lite honorar på hundretusen kroner i kontanter senest i morra.

-Så mye kan ikke jeg godkjenne, sa han, da blir jeg nødt til og snakke med et par andre og det får jeg nok ikke gjort på den tiden.

-Hvor mye kan du godkjenne da? Spurte jeg.

-Opptil femtitusen skal jeg nok klare allerede i dag, svarte han.

-Greit, sa jeg. –Men dere viser ikke de opptakene offentlig før tidligst onsdag , ok?

Det var greit, han skulle ringe på telefonen til Heidi innen arbeidsdagen var slutt, for å avtale overlevering av pengene.

Jeg dro hjem igjen og fortalte hva jeg hadde gjort til Heidi.

-Hvorfor gjorde du det? spurte hun, vi har da penger nok vi nå.

-Ja, sa jeg, men det reinvasker iallefall Johnny for å ha noe med den episoden og gjøre. –Dessuten så ser politiet at nesten alle som Johnny er siktet for å ha medvirket til å ha drept er i krig med hverandre.

-Ja, men de klarer sikkert å se at opptaket kommer herfra også, sa Heidi.

-Ja,sa jeg, men da er vi allerede i Thailand.

Rune ringte og fortalte at han ikke kunne dra enda, Marte skulle jobbe til onsdag og hun trengte litt tid på seg for å ordne ting og tang. Men de skulle komme nedover senere.

Jeg gikk inn på pc`n og bestilte enveis billetter til Heidi og meg med avreise på tirsdag morgen klokka ni.

Etterpå ringte jeg Pål og fortalte at vi ikke skulle reise med det første allikevel.

Pål fortalte at Erik hadde blitt dimmitert fra politihuset klokka åtte om morgenen og at han nå var hjemme og sov. Han ba meg også sjekke text-tv på tv2.

Der kunne jeg lese at Johnny var siktet for drap, mordbrann og ran. Politiet hadde fått rettens medhold i at de kunne holde han varetektsfengslet i inntil fire uker med full isolasjon.

-Det er kjipt at Johnny får hele smekken, sa Heidi, som satt ved siden av meg og leste text-tv.

-Ja, sa jeg, men jeg regner med at en del av den siktelsen mot han blir kraftig redusert når nyheta sender opptaket mitt.

Like etterpå ringte de fra tv2, og ba meg komme ned og hente penga.

Etter å ha hentet dem kjørte jeg opp til Roger og hentet  sjuhundreogfemtitusen til

Jeg lånte telefonen til Roger og ringte Rune.

-Hei du, jeg har hentet andelen min og Johnny sin. –Heidi og jeg drar i morra, jeg sa til Pål at vi ikke skal dra på en stund…Er redd han er spana og kan lage problemer.

-Mulig det ja, det er nok helt sikkert tryggest at bare du og Heidi drar, sa Rune. –Men hvordan skal jeg få tak i deg da`a?

-Jeg ringer deg på torsdag, sa jeg. –Da vet jeg hvor jeg skal være der nede og da har jeg fått meg ny telefon.

-Vi kommer ned og hilser på vi vet du, sa Rune før vi la på.

Den påfølgende natten sov jeg dårlig. Jeg tror jeg lå og var redd for ikke å våkne tidlig nok til at vi skulle rekke flyet. Men vi rakk det uten problemer, og på Gardermoen gikk alt strykende. Jeg hadde tatt med meg fire valium som jeg hadde liggende, og etter en times flytur tok jeg to og ga to til Heidi.

Jeg sovna like etterpå og sov til det bare var litt over en time igjen av flyreisa. Heidi fortalte at hun hadde våknet like før meg.

Da vi landet var klokken fem om morgenen lokal tid onsdag, I Norge var det tirsdag kveld.

Vi gikk ut og tok en taxi etter at vi hadde hentet bagasjen vår, og  ba sjåføren kjøre oss til et fint hotell.

Han kjørte oss til et stort hotell midt i sentrum av Bankok, og vi fikk vite at det var badebasseng på taket.

Etter å ha sjekket inn, gikk vi og tok oss en dukkert i bassenget før vi returnerte til rommet og sov til klokken var ti på formiddagen. Vi sjekket ut og dro med buss et stykke lenger sørover i landet, før vi fortsatte med ferje til Koh Chang. Thailands nest største øy og Asias nest største uberørte regnskog – nær sagt et paradis.

Her ville vi slå oss ned. Vi leide en bungalow hos Thor`s residens og gikk ut for å spise.

Etter å ha spist en nydelig, sen middag, leide vi en scooter og kjørte litt rundt for og se på øya. Den var like eksotisk og vakker som vi hadde forestilt oss.

Vi avsluttet kvelden med å ta en drink i baren hos Thor. baren lå på toppen av en høyde med havet rett under oss.

Da vi kom tilbake til bungalowen, elsket vi sammen før vi sovnet tungt og godt begge to.

Dagen etter, den første hele dagen på øya, dro vi ned til det som var et slags sentrum og spurte i turist-informasjonen om det var mulig å få leid seg et hus på øya.                                                                                                                                                                                     Og heldige som vi var, fantes det et par hus til leie. Damen på turistbyrået tok en telefon, og straks etter kom det en mann i en jeep og hentet oss.

Det første huset vi kom til var forholdsvis nytt, og omtrent hundre kvadratmeter stort. Fint møblert og med en passe stor hage, beliggende ca. 150 meter fra stranda. For oss var det muligens en drøm som holdt på å gå i oppfyllelse. Da vi kom til det andre huset, var det et gammelt hus, uten strøm og vann.

Vi spurte vår guide, eller eiendomsmegler(?) om hva leien var på i det første huset.

Han fortalte at huset egentlig var til salgs for ca. hundreogtrettitusen norske kroner, men at vi kunne få leie det til det fantes en kjøper på det. Leien ville bli på ca. trettenhundre kroner måneden.

Vi slo til og avtalte at vi skulle møtes neste dag for å skrive leiekontrakt.

Han kjørte oss tilbake til sentrum, og vi gikk og tok oss noe mat og var overlykkelige.

Etter maten gikk vi og kjøpte oss mobiltelefoner og kontantkort, vi gikk og tok oss en dukkert i den varme sjøen og vi handlet inn noe mat og drikke til bungalowen.

Så avsluttet vi dagen i baren til Thor.

Da vi kom inn på bungalowen, minnet Heidi meg på at jeg skulle ringe Rune for å høre om opptaket hadde vært på nyhetene enda, og for å gi han telefon-nummeret mitt.

Det var Marte som tok telefonen.

-Hei, sa jeg, har du Rune der eller?

-Nei, svarte hun. –Er det du som ga tv2 den jævla filmen?

-Hva mener`u, spurte jeg.

-På grunn av den jævla filmen på tv2-nyhetene igår, så stormet politiet inn her i morges og tok med seg Rune.

-Hæ? Var det eneste jeg fikk frem.

-Ifølge advokaten hans, så har de tatt Erik og Pål også…Ja, alle som var i leiligheten din den kvelden utenom deg. –De er visst siktet for å stå bak et krimimnelt forbund, eller noe sånt.

-Å faan, sa jeg. –veit du hvor lenge de blir sittendes på pol`tihuset?

-Nei, men politiet skal prøve og varetektsfengsle dem for fire uker med brev og besøksforbud i morgen, men advokaten til Rune tror ikke at retten går med på det.

-Beklager, sa jeg. –Meninga var å bevise at Johnny ikke var med på den episoden på Lambertseter…Jeg ringer deg i morra og hører åssen det gikk i retten jeg.

Heidi tittet alvorlig på meg og lurte på hva som hadde skjedd. Jeg fortalte henne hva Marte hadde sagt.

-Må vi dra hjem igjen da eller? spurte hun.

-Nei, sa jeg. –Dra hjem nå er det siste jeg skal gjøre.

Vi la oss for natta, og igjen så sov jeg dårlig.

På frokosten hos Thor neste morgen, spurte jeg Thor, eieren av hotellkomplekset og baren, som alltid stod bak disken, om han visste om det var en bar til salgs på øya.

Han snudde seg og pratet på thai med sin ansatte, før han sa at det var en strandbar ca. en kilometer lenger borte på hovedstranda som var til salgs. Hvis vi ventet til etter at frokost-rushet hadde gitt seg, så ville han bli med oss og vise oss stedet.

En halvtime etterpå ruslet vi bort og titta.                                                                      Det var en fin liten bar med bardisk, storskjerm og seks bord med tilhørende stoler inne. Bak veggen for baren var det et lite kjøkken i tilfelle vi skulle ha lett matservering. Utenfor på strandsiden var det åtte bord til, over alle bordene var det parasoller.

-Tenk om vi kunne eid detta`a, sa Heidi entusiastisk.

-Vi KAN eie detta, svarte jeg.

Jeg spurte Thor om han visste prisen på baren. Han var ikke sikker, men vekslet noen ord med han som stod bak disken og leste avisen.

-Han ringer eieren nå, sa Thor.

Et kvarter senere kom eieren, i hånda hadde han en salgskontrakt.

Jeg spurte Thor om han kunne hjelpe meg og påse at alt gikk riktig for seg i tillfelle vi skulle kjøpe.

Thor ville gjerne hjelpe oss, og stilte seg til disposisjon.

Eieren forlangte I underkant av førtitusen kroner for baren.

-Solgt, sa jeg. –Om du blir med opp til Thors bar, så kan du få penga dine med en gang vi har skrevet under på den , jeg pekte på kjøps/salgskontrakten hans.

Han smilte fra øre til øre, og lurte på om jeg kunne tenke meg å la han bak disken få fortsette i jobben.

-Ja, iallefall inntil videre, sa jeg.

Vi gikk opp til Thor`s bar og skreiv kjøps/salgsmelding. Thor mente jeg hadde gjort et godt kjøp, så jeg gikk og henta førtitusen norske kroner og lot selgeren få de overskytende sekstenhundrekronene i driks.

Thor fikk en tusenlapp som takk.

Like etter var tiden kommet for å møte boligmegler`n.

Da vi kom ned til Turistinformasjonen, stod boligmegleren utenfor og ventet på oss.

-Skal vi gå og sette oss ned et sted, sa han, slik at vi kan gå igjenom kontrakten?

-Ja,svarte jeg. –Vi kan jo dra til huset vi skal skrive kontrakt på.

-God idè, sa han og satte seg inn i bilen.

Han kjørte oss det korte stykket fra sentrum og bort til huset. Vi satte oss ved et bord i hagen og han lurte på hvor lenge vi skulle bli på Koh Cang.

-En evighet, svarte jeg og smilte.

Han tittet på meg som om jeg skulle vært fra en annen planet, før han så ut til å forstå at det var en spøk og smilte med.

-Vi ønsker og kjøpe huset, sa jeg.

-kjøpe, ikke leie? Spurte han.

-Riktig, sa jeg. –Kjøpe.

-Men…Jeg må informere deg om at utlendinger ikke kan eie noen eiendom i Thailand såfremt de ikke driver foretning i landet, sa han.

-Jeg vet det, sa jeg, derfor har vi kjøpt denne, sa jeg og viste han kjøpskontrakten på strandbaren.

Han tittet på den og smilte sånn at jeg så dollartegna i øya på`n.

-Hvordan skal du betale? Spurte han.

-Slik, sa jeg og viste han innholdet i ryggsekken jeg hadde plassert ved siden av stolen.

-Cash, sa han og gjorde store øyne. –Er  det norske penger?

-Ja, svarte jeg, -Det tilsvarer litt mer enn det du forlanger for huset. Vi teller opp disse norske pengene og skriver kontrakten nå, så drar vi ned til turistinformasjonen slik at du kan se kursen der.                                                                                                                                                                             -Ok, sa han. –Vi fyller ut papirene nå, så beholder jeg dem til jeg har fått sjekket verdien der nede i informasjonen.

Vi fylte ut salgsmeldingen og undertegnet, så dro vi tilbake til sentrum hvor boligmegleren sjekket kursen og ektheten på sedlene. Deretter gav han oss skjøtet og kontrakten, tok oss i hånden og ønsket oss velkommen til Koh Chang.

Vi dro opp til bungalowen og tømte den for det vi hadde av klær og mat. Vi måtte kjøre tre turer fram og tilbake med scooteren før det var tomt. På den tredje turen gikk vi bort til baren hos Thor og fortalte han at vi sjekket ut, og at vi hadde kjøpt hus.

Han ga oss en gratulasjons-drink og ønsket oss lykke til, før han så alvorlig på oss og sa at vi måtte love og komme tilbake til baren hans.

-Ingen problem, sa jeg. –Selvfølgelig kommer vi tilbake hit, vi bor jo bare rett der borte.

Vi tok med oss de siste tingene og kjørte bort til huset. Så dro vi bort til strandbaren, tok oss en øl og snakket med han som serverte der. Han ville gjerne fortsette og jobbe der, og han fortalte at det var han som åpnet og stengte baren hver dag. Det var stort sett han som tok seg av varebestillingene og vedlikeholdet. Det var han som vi på godt norsk ville ha sagt at var han som driver stedet.

Vi blei enige om at det skulle fortsette sånn fortsatt, men jeg fortalte også at jeg ventet en kamerat som er kokk nedover om en måneds tid og at det kunne bli noen forandringer da.

Jeg spurte han om det var muligheter til å bygge på og gjøre det mere om til en strand-restaurant. Han visste ikke sikkert, men trodde ikke det ville by på noen problemer.

-Tenk deg det`a Heidi, om vi får Rune nedover, så gjør vi om hele baren til en scandinavisk restaurant og bar, sa jeg.

-Jeg syns det er mer enn bra som det er jeg svarte Heidi.

Hun hadde selvfølgelig rett, for en dag siden eide vi ingenting… Dette hadde faktisk gått over all forventning.

-Skal vi kjøpe no` go` mat og dra hjem og kose oss i det nye hjemmet vårt, spurte Heidi.

-Ja takk, svarte jeg, men da må vi kjøpe no` god drikke også.

Vi dro til det nye hjemmet vårt og koste oss, det var faktisk enda finere enn det jeg hadde sett tidligere. Et ordentlig fint hjem var det. Etter at vi hadde sittet dels i hagen og dels i stua hele ettermiddagen og til sent på kveld ringte jeg Marte.

-Nå, hvordan gikk fengslingsmøtet, spurte jeg.

-Alle blei fengsla, sa hun. –Det blei to uker på hver…Brev og besøksforbud, men ikke isolasjon.

-Ja men da slipper de sikkert ut etter de to ukene da, sa jeg.

-Ja, advokaten til Rune trodde iallefall det, ettersom politiet bad om fire uker i isolasjon, sa Marte.

-Ja  ja, tvi-tvi, sa jeg og la på.

Vi gikk og la oss, vi var lykkelige eiere av både bar og hus i Thailand, vi hadde fortsatt masse penger igjen, og mest sannsynlig så var det bare litt over to uker og vente på at Rune skulle komme nedover…?

 

Fra Redaksjonen. Republisert for nye lesere. Vi vil takke Only Frank Hoen for en spennende bok og publisering av manuset på Debatt1. Kort om forfatteren:
Dette er hans første fortelling og bok, han har også skrevet på en selvbiografi. Frank har også vært støttespiller for D1 i 2 år, han er grunnlegger og spiller på fotballlaget Haugerudbanden i Oslo https://www.facebook.com/haugerudbanden.fc, og han står dessuten bak ide til både logo og slagordet på D1 – og er også fetter til Elisabeth Hoen. Begge er oppvokst på Haugerud i Oslo.
Vil du prøve ut et kapittel til bokmanus, skrive novelle, dikt eller annet? Registrer deg på D1 og du har tilgang til en flott skriveside og kan publisere helt selv. Velkommen!

 

 

Facebook kommentarer

2 KOMMENTARER

DELTA I DEBATTEN:

Please enter your comment!
Please enter your name here